Solstrålen Solveig – Sommerprat med generalsekretæren

Solveig er en usedvanlig tilstedeværende og inkluderende leder som gleder oss med sitt blide oppsyn og fargerike garderobe hver dag. Hun har en unik evne til å se hver og en av oss som jobber her, og hun balanserer det lekne med det seriøse og alvorlige på en forbilledlig måte. 

Vi som jobber her ser et stort, bankende hjerte for hele organisasjonen, vi ser en leder som oppmuntrer og motiverer oss, og vi er trygge på at vi er på rett vei inn i fremtiden med Solveig ved roret på denne flotte skuta. Så er jo det store spørsmålet om kjærligheten er gjengjeldt? 

 – Absolutt. Jeg skal ingen steder med det første. Det føles bra å ha vært her i to år nå, for det har vært en reise hvor jeg ikke helt visste hva jeg gikk til. Noe har vært lettere og morsommere enn jeg så for meg, mens noe har vært mer krevende og tatt mer tid enn jeg trodde. Det føles godt med litt tyngde og erfaring nå, slik at jeg står stødigere med tanke på veien videre og avgjørelser som skal tas. 

 Du kom fra feltjobbing hos NORWAC i Gaza og Palestina, opplevdes kontrasten som stor da du kom hit? 

 –Ja. Både NORWAC og Fransiskushjelpen er ideelle organisasjoner drevet av et ønske om å hjelpe, med fokus på helse, så de er veldig like sånn sett, men likevel veldig annerledes med tanke på geografi og situasjon. Det tøffeste for meg var at konflikten i Palestina eskalerte enormt den høsten jeg begynte her – fra 7. oktober og utover. Jeg hadde min siste tur til Gaza i juni 2023 og den opplevde jeg som veldig positiv, da var det veldig rolig og stabilt. 

Høsten 2023 var det dager jeg bare ønsket å gå til mitt gamle kontor for å snakke med mine tidligere kollegaer og venner både i Norge og Gaza. Det opplevdes vanskelig å ikke jobbe der lengre fordi jeg følte at de hadde trengt meg, og at jeg hadde lyst til å bidra. 

 Da jeg kom hit, var jeg ikke helt sikker på min rolle ville innebære og hva mitt oppdrag ville bli. Jeg er veldig opptatt av utvikling, at jeg skal bidra til noe som skjer. Jeg er ikke en leder som bare kan ha fokus på drift. Den første høsten brukte jeg til å samle inntrykk, ha gode samtaler og prøve å forstå. Nå føler jeg at en tydelig retning begynner å krystallisere seg og falle på plass, og det handler om hvordan vi jobber med synlighet, hvordan vi utvikler tjenestene, hvordan vi jobber mot målgrupper. Så har vi dette nye prosjektet, “Åpenhet rundt døden”, som jeg har veldig tro på og som jeg føler kommer til å binde organisasjonen veldig fint sammen og bidra inn mot alle felt i strategien; det vil gi oss gi oss synlighet, vi får dele kunnskap og det utvikler organisasjonen og tjenestene våre – så det prosjektet der er jeg veldig spent på!

 Så diskuterer vi ulike utvidelser – både løsninger, tjenester og målgrupper, men også rent fysiske. Hvor vi kan holde til og hvor kontorene våre kan være, for eksempel. For når man utvider og vil mer, trenger man mer plass og flere strenger å spille på, så jeg synes at ting henger veldig fint sammen akkurat nå. Jeg er også så heldig å ha så dyktige og erfarne kollegaer i administrasjonen og ledelsen som alle bidrar til at vi trekker i samme retning og spiller hverandre gode. 

Noen av mine mål da jeg kom hit, var å forene organisasjonen enda sterkere, og at vi skulle ha det mer gøy – feire oss selv mer, ha tid og kapasitet til det. Derfor har det vært viktig med Frans Forum (vår faste interne fagdag) og prosjektgrupper på tvers av avdelingene. Jeg vet at det ikke kan ta så mye plass, men prinsippene er veldig viktige.Vi har også oppskalert sommerfester, julebord, julefrokost, 17.maifrokoster og felles sammenkomster. Jeg har sterk tro på at slike tiltak binder oss sterkere sammen, og at gjennom å lage nye tradisjoner sammen bygger man en organisasjon. 

 Hva er planen i sommer? 

 – Jeg skal til min hjemby Grimstad en tur, så bærer det sydover til Kroatia med venner og Bosnia med guttene mine, før vi avslutter på fjellet med frisk luft, turer og litt hjemmekontor. Det som er så fint her er at man faktisk får ha sommerferie – jeg har så gode kolleger som gjør at jeg kan ha helt fri – i fjor tror jeg faktisk ikke jeg fikk en eneste telefon i ferien, og det setter jeg stor pris på. Man trenger en pause for å koble helt fra. 

 – For det blir hektisk nok til høsten igjen. 

 Takk for god prat!  Vi ønsker deg en deilig, velfortjent sommerferie, Solveig 💙