Thea (34) mistet kjæresten til selvmord. Nå er hun sorggruppeleder og hjelper andre i samme situasjon.
/
Thea (34) mistet kjæresten sin til selvmord for seks år siden. Å gå i sorggruppe i Fransiskushjelpen, og å møte andre som også hadde mistet en de stod nær, gjorde en stor forskjell i hennes sorgprosess. Nå leder Thea selv en sorggruppe for unge etterlatte etter selvmord.
- Jeg hadde gått i sorggruppe en god stund, og var veldig takknemlig for hjelpen jeg hadde fått. Så da jeg ble spurt om å overta min egen gruppe av daværende gruppeleder, var det nesten en ære. Jeg følte meg trygg på hva som var forventet av rollen, og var vel egentlig klar med en gang. Etter å ha gått i sorggruppe og sett så mange ulike måter å reagere på, føler jeg meg trygg i møte med mennesker i krise.
Egen gruppe for unge etterlatte etter selvmord
Thea leder en gruppe for unge etterlatte etter selvmord, og det har hun gjort i snart to år. Alle sorggruppene i Fransiskushjelpen er inndelt etter alder, type tap og relasjon til den avdøde. De ledes av to frivillige gruppeledere, og møtes et par timer hver 3. uke.
Hva snakker man om i en sorggruppe, for en som aldri har gått i det?
- Det kommer jo litt an på hvor i sorgprosessen man er når man starter. Om det er rett etter det har skjedd, så er man gjerne litt i sjokk. Da er kanskje følelsen av kaos, sinne, frustrasjon og fortvilelse sterkest. Da har vi ekstra fokus på den som er ny, og på å gi personen rom. De som er i gruppa har selv vært gjennom det, så vi tåler alle typer reaksjoner. Andre kommer kanskje inn flere år etter det har skjedd, og snakker mer om savn, for eksempel.
Fransiskushjelpens sorggrupper har ikke fast start- og sluttidspunkt, men åpne grupper der folk kommer inn underveis og er på ulike steder i sorgen.
– Det som er fint med det er at de som har gått lengre i gruppe og er at annet sted i sin sorgprosess, kan gi håp til de som er i sjokkfasen. Med selvmord så er det jo ofte sånn at den som tok livet sitt manglet håp. Så da har vi fokus på det å finne håp i å miste noen som ikke hadde det. Å selv skulle holde fast i det håpet den andre ikke hadde, det kan være veldig fortvilende og urettferdig. Det er ofte mye sinne og skuffelse i denne sorgen. Derfor har det også en stor verdi at gruppa er for de som har opplevd samme type tap, i dette tilfellet selvmord.
- I vår gruppe, for unge etterlatte, synes jeg ofte det kommer opp mange andre utfordringer rundt sorgen også. Man er ung og skal håndtere livet rundt, kanskje er man ganske ny i byen. Selv om samfunnet snakker mer og mer om selvmord nå, så er man allikevel så alene i det. Mange har ikke en familie enda, eller de tar vare på foreldrene i sin egen sorg. I gruppa gir vi en arena til å snakke sammen om alt dette.
Hun forteller at hun har lite fokus på at man skal komme seg videre. - Når noen spør om det å være gruppeleder, sier de kanskje: - Sitter de bare der og gjentar historien sin igjen og igjen? Men det er jo nettopp dette som er bearbeidingen. Sorgprosessen går av seg selv hvis man får hjelp og støtte underveis. Det gjør meg trygg som gruppeleder å vite dette.
Verden kunne lært litt av det som skjer i sorggruppene
Thea forteller at hun blir rørt av å se hvor fine deltakerne er med hverandre i gruppa. – Selv om de i utgangspunktet er fremmede, er de omsorgsfulle, varme og tillitsfulle. Hver 3. uke får jeg rett og slett litt håp for menneskeheten. De minner meg på alt det gode som bor i mennesker.
- Jeg tenker, og det prøver jeg å formidle i gruppa også, at den sorgen og smerten som de kjenner på, den er fordi de har mistet noen de er så veldig glad i. Selv om det er vondt, er det også et symbol på hvor mye kjærlighet man har i seg. Jeg ser at man vokser i sorgprosessen, men jeg unner selvfølgelig ingen å oppleve det og skulle ønske de slapp den livserfaringen. Men den omsorgen de viser for hverandre er unik. Verden kunne lært litt av det som skjer i disse gruppene.
Egen erfaring med sorg
Hvor viktig er det å selv ha sorgerfaring når man er gruppeleder?
- Jeg bruker min egen erfaring hvis jeg føler det er nødvendig og jeg er sikker på at det ikke snur ting til å handle om meg. Og hvis noen spør, selvfølgelig. Det er ikke hemmelig at jeg mistet kjæresten min til selvmord. Jeg synes bare at fokuset skal være i gruppa, fordi savn og sorg er så individuelt. Så det er egentlig ikke så viktig hvilken erfaring jeg har, men at jeg har hatt den, sånn at de som er i gruppa kan føle seg sett og møtt på en måte som er erfaringsbasert.
- Jeg tror at når man selv opplever det sjokket fysisk på kroppen, et sjokk helt på cellenivå, så er det en erfaring man aldri har hatt før. Da er det godt å møte andre som har kjent det på samme måte, og det var det jeg selv synes var fint med å gå i gruppe. At noen forteller deg at det kommer til å gå bra er noe annet enn at jeg sitter der i gruppa og viser det. De som har gått lenge i gruppa er jo dermed veldig viktig for de som er nye. Når det nettopp har skjedd er man så knust, men så sitter det noen der med samme erfaring som ikke er like knust lenger. Det har stor verdi.
Å le i en sorggruppe
Er det lov å le i en sorggruppe?
- Ja, vi ler i gruppa også. Det er jo så innmari vondt, man må lette litt på det. Vi får en rar egen humor, som bare er tillatt blant oss som er pårørende, inne i det rommet. Det er en fin ting.
Jeg blir ofte spurt hvordan jeg orker det, å lede en sorggruppe. Men for meg er det fint. Jeg har vokst såpass i min egen sorgerfaring at jeg tåler det vonde. Det er ikke ødeleggende eller slitsomt, for jeg er ikke lenger redd for det vonde.
Hva vil du si til de som vurderer å bli sorggruppeleder?
- Jeg tror man må være ærlig med seg selv om man tåler å ta imot det som skjer i en gruppe. Jeg blir ikke redd når folk er i veldig sterke følelser, eller når temaer som er vanskelige kommer opp. Hvis jeg selv hadde blitt møtt med redsel da jeg var i krise, hadde det ikke hjulpet meg. Min sorggruppeleder var så trygg og fin, og han møtte alltid opp. Det ble en veldig stabil faktor i livet mitt. Så det må man ha kapasitet til, tenker jeg.
En stor takk til Thea og alle våre andre sorggruppeledere som gir av sin tid for å være en avgjørende støtte for mennesker i sorg og krise ❤️
Man må ikke ha egen sorgerfaring for å lede en gruppe. Lurer du på om det kunne vært noe for deg? Ta kontakt på sorg@fransiskus.no for en prat.