«Det er noe som skurrer ved å ta betalt for besøkstjeneste»

/ Fransiskushjelpen/

Foto: UnSplash

Dette er en gjengivelse av en kronikk skrevet av fungerende generalsekretær i Fransiskushjelpen, Gunnar Simonsen Thingnes, og frivillighetskoordinator Håkon Paulsen Torset. Kronikken ble opprinnelig trykket i Vårt Land 26. juni 2023.

Den siste tiden har vi sett flere saker som omtaler betalte besøkstjenester for eldre. I Fransiskushjelpen driver vi blant annet en frivillig besøkstjeneste som gir besøk i hjemmene til eldre og ensomme. Med en økende andel eldre i befolkningen, er det grunn til å tro at behovet vil fortsette å øke i tiden fremover. Betalte besøkstjenester skaper imidlertid noen dilemmaer. For hva med alle de som ikke kan betale?

Frivilligheten er en grunnpilar i det norske samfunnet, og besøkstjenester er en av de mest brukte frivillige tjenestene blant eldre. I Fransiskushjelpen mener vi det er vårt ansvar som medmennesker å ta vare på de svakeste i samfunnet. Hos oss har vi frivillige som gir av sin tid, tilstedeværelse og nestekjærlighet. Å få besøk av noen med denne holdningen tror vi skaper et godt og likeverdig besøksforhold. Når bedrifter tar betalt for slike tjenester, går det imot både frivillighetens og samfunnets verdier.

“Våre frivillige er med fordi de ønsker å bidra og å være et medmenneske, ikke for å tjene penger. Dette er nestekjærlighet i praksis”

Skurrer å ta betalt

I Fransiskushjelpen ser vi daglig ensomheten blant eldre i samfunnet. Vi drar på hjemmebesøk og får beskjed om at det ikke har vært noen på besøk hele uka. Noen har behov for en samtalepartner, andre en følgesvenn til legebesøk, og noen ønsker seg bare en turvenn, fordi det ikke oppleves trygt å gå alene.

Det er fint at det startes opp tjenester som setter eldres ensomhet i fokus, men det er allikevel noe som skurrer ved å ta betalt for en slik tjeneste. Fransiskushjelpen baserer seg på likepersonsprinsippet. Vi møtes som likeverdige mennesker, og vi mener at verdisynet som ligger i bunn i aller høyeste grad påvirker tjenesten som gis. Våre frivillige er med fordi de ønsker å bidra og å være et medmenneske, ikke for å tjene penger. Dette er nestekjærlighet i praksis.

De fleste er nok enige i at det burde være gratis å motta besøk i hjemmet. Det å ikke kunne betale for en slik tjeneste kan skape en enda større følelse av utenforskap og ensomhet. For å løfte frivilligheten trenger vi flere støtteordninger, og en politisk vilje til å satse på et felt der det er store udekkede behov. Det er tross alt derfor kommersielle aktører ser et marked for sine tjenester.

Når det åpnes opp for betalte besøkstjenester risikerer vi å øke de allerede store forskjellene i landet vårt. Daglig leder av Vil Mer, Øystein Landgraff, sier i Vårt Land at de henviser videre til Røde Kors når noen som ikke har råd tar kontakt. Røde Kors sier på sin side at de har over 1000 personer som venter på besøksvenn. Da ender det med at de som ikke har råd til å betale i realiteten ikke får det samme tilbudet.

“Å være frivillig har en stor egenverdi. Det å gjøre noe gratis for andre gjør noe med oss som mennesker”

Frivilligheten privatiseres

Vi er redd for at samfunnets hjørnesten, frivilligheten, privatiseres gjennom tjenester som betalte besøksvenner. Frivilligheten har vært med på å bygge Norge, og vi ser tegn til at frivilligheten sliter med å komme seg på bena igjen etter pandemien. Å være frivillig har en stor egenverdi. Det å gjøre noe gratis for andre gjør noe med oss som mennesker. Vi vet også at det å være frivillig gir helsemessige fordeler for den som utøver frivillig arbeid.

I årene fremover vil det bli flere og flere eldre i Norge, og vi ønsker at så mange som mulig skal få en verdig alderdom. Dette er også en uttalt politisk målsetning. Derfor er det også blitt et større behov for frivillige inn i eldreomsorgen, ettersom kommunene ikke har kapasitet til å klare det alene. Frivillig arbeid vil med det ikke være et substitutt, men en viktig bidragsyter til helsesektoren. Skal slike politiske prosjekter kunne gjennomføres må frivilligheten få større bidrag fra støtteordninger og budsjetteringer.

Fransiskushjelpen håper at fokuset på ensomhet og utenforskap blant eldre holdes høyt også i tiden fremver. Frivilligheten trenger flere frivillige, og Norge trenger frivilligheten.

Vi vil gjerne ha deg med på laget!