Eva er en av Fransiskushjelpens mest erfarne frivillige

Eva Lind er en av Fransiskushjelpens mest erfarne frivillige. I en alder av nær åtti er hun fortsatt engasjert og aktiv til fordel for andre - og seg selv. Nå ønsker hun imidlertid å overlate stafettpinnen til noen andre.

Eva har vært frivillig i Fransiskushjelpen siden 2011 da hun ble rekruttert gjennom en lærer i Buddhisttempelet hun tilhører – en psykolog som den gangen var ansatt i Fransiskushjelpen. Hun har lang erfaring med å stille opp for andre. Både gjennom sin karriere - og ikke minst gjennom frivillighet i Fransiskushjelpen og andre organisasjoner. I tillegg til å være privat psykoterapeut (gestaltterapeut) har hun også utdannelse som veileder. 

Sorggruppelederens rolle er å legge til rette for en god prosess

På spørsmål om hvor hun finner energi til sitt engasjement for andre forklarer den spreke åttiåringen at hun liker å holde seg i form ved hjelp av friluftsliv, både på hesteryggen og gjennom turorientering. – Jeg får dessuten noe igjen når jeg ser at andre får det bedre, legger Eva til med et smil. Som sorggruppeleder er det Evas oppgave å legge til rette for at mennesker med tapsopplevelser kan finne veien gjennom sorgen i fellesskap. Det tilstrebes tilrettelegging for en god gruppeprosess, og Eva forklarer: - skal man hjelpe andre, og forstå deres situasjon, er det verdifullt å tørre å stille spørsmål. Det gjelder også det som er vanskelig og ubehagelig - jeg tror nærmest at dette er ’nødvendig’ når man skal sortere følelser for å finne veien gjennom sorg og tap.  

“Skal man hjelpe andre, og forstå deres situasjon, er det verdifullt å tørre å stille spørsmål. Det gjelder også det som er vanskelig og ubehagelig” 

En balansegang mellom medlemmenes behov og egen sorg

Eva har en solid kombinasjon av kompetanse og erfaring. – Jeg har selv opplevd tap av samme karakter som medlemmene i sorggruppen jeg er med på å lede. Det gjør meg i stand til å sette meg inn i medlemmenes situasjon. Jeg tror likevel at det er viktig å se gruppemedlemmenes utfordringer, og at man samtidig har tilstrekkelig distanse til egne erfaringer. Gruppelederen må være ferdig med å bearbeide egne sorgtraumer slik at gruppeprosessen handler om medlemmenes sorg. Gruppelederen skal ikke være en bruker av gruppen. Sorggruppeledere som har bevissthet rundt egne tanker og følelser – og tør å erkjenne/dele dette om det er relevant – vil ha et bra utgangspunkt, avslutter Eva – som med tungt hjerte velger å pensjonere seg som sorggruppeleder til sommeren. 

 Kort om rollen som Sorggruppeleder i Fransiskushjelpen

Sorggruppelederens oppgave er å tilrettelegge for gruppens medlemmer slik at de føler seg ivaretatt på en god måte.Det er viktig at det er et godt klima og nødvendig takhøyde innad i gruppen. For å bli sorggruppeleder må man fullføre grunnkurs 1 og 2 i tillegg til et eget kurs for sorggruppeledere. Alle frivillige i Fransiskushjelpen vil dessuten få fortløpende veiledning gjennom frivillighetskoordinatorene.

Fransiskushjelpens sorgtjeneste trenger flere sorggruppeledere for å imøtekomme et stadig økende behov

Målgruppen for sorgstøtte er personer som har opplevd tap, men som ikke opplever at de finner tilstrekkelig støtte for å kunne bearbeide sorgen gjennom sitt øvrige nettverk. I en sorggruppe hvor andre har tilsvarende erfaringer som en selv vil det være enklere å ta opp tema som man ikke uten videre kan legge frem for familie og venner. I slike tilfeller er det nyttig å møte andre mennesker i samme situasjon og bearbeide sorgen sammen med dem.

Fransiskushjelpens sorgtjeneste trenger flere sorggruppeledere for å imøtekomme et stadig økende behov. Vi håper at du kan tenke deg å tre inn i rollen som sorggruppeleder for å hjelpe andre gjennom en vanskelig prosess. Dersom du har spørsmål om Fransiskushjelpen, frivillighet eller sorggrupper kan du kontakte våre koordinatorer via sorg@fransiskus.no.

Kunne du tenke deg å bli sorggruppeleder i Fransiskushjelpen? Trykk på knappen under og registrer deg som frivillig. Vi vil gjerne ha deg med på laget!