Video om Sykepleie på hjul vist nesten 60 000 ganger

Maria og Gunnar

Tidsskriftet Sykepleien laget forrige uke en video om arbeidet til Sykepleie på hjul. På under en uke er videoen sett over 59 000 ganger på Facebook. Den viser en vanlig arbeidsdag i kassebilen på gata. Fagansvarlig Gunnar forklarer: - Vi prøver jo å nå de som ikke klarer å bruke resten av apparatet. Som detter litt mellom to stoler. I løpet av arbeidsdagen deles det ut rene sprøyter, det leveres ut medisiner, testes for hepatitt C, og ofte steller sykepleierne sår eller gjør helsevurderinger. En av pasientene i videoen sier:

“Du blir ikke behandla som en narkoman. Som er mindreverdig og ikke har rettigheter, liksom. Du blir behandlet som et menneske og tatt imot på en profesjonell og bra måte”.

Flere av de sykepleierne møter på gata skryter av arbeidet som gjøres. Og også de er glade i jobben sin. Sykepleier Maria sier følgende: - Vi jobber jo to og to. Og vi jobber veldig tett. Vi er sammen i denne bilen hele dagen. Så man må jo like folk. Og være åpen.  

Videoen kan sees her.

Flere får dø hjemme i stedet for på sykehus

- I år har vi en kraftig økning i pasienter som dør hjemme, sier Saskia Berdahl, fagansvarlig på palliasjon, i Fransiskushjelpen. Så langt i år har 73 av Fransiskushjelpens pasienter dødd i eget hjem. Det er en økning på hele 28 % fra fjoråret, og vil med all sannsynlighet øke ytterligere før året er omme.

I tråd med politiske føringer

At flere får muligheten til å dø i eget hjem er også i tråd med politiske føringer. Da eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug åpnet jubileumskonferansen til Hospice Lovisenberg tidligere i høst, understreket hun at hun ønsker at flere skal kunne dø hjemme i årene som kommer, dersom de selv ønsker det. I dag dør ca. 13 prosent av befolkningen i Norge hjemme. I Oslo er tallet ca 10 %.

- Vi ønsker at det skal være en reell mulighet for flere å kunne dø i eget hjem, slik eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug også ønsker, sier Berdahl. Slik har det også blitt. I 2018 døde 57 av Fransiskushjelpens pasienter i eget hjem. Mot slutten av 2019 er tallet nesten 30 % høyere.

– Hjemmet er en god ramme for privatliv og verdighet. Vi kaller det livsviktig hjemmetid. Å være hjemme gir mulighet til viktig samvær med ens nærmeste. Vi ser daglig verdien det har for den syke og for de nærmeste pårørende å kunne være hjemme. Å bidra til at de som ønsker det får dø i eget hjem fremfor på sykehus, og med sine nærmeste rundt seg, det er et privilegium, fortsetter Berdahl.

Hva skyldes økningen

Hun forteller at økningen trolig skyldes flere faktorer. - Kompetansen har økt i de hjemmebaserte tjenestene. At så mange får muligheten til å dø hjemme forutsetter et godt samarbeid med kommunehelsetjenesten, og det er vi glade for at vi har, sier Berdahl.  – Samtidig er det mange som uttrykker at de ønsker å være hjemme. Det er fint å kunne bidra til det, sier Berdahl. Hun tror vi vil se en økning i hjemmedød i årene som kommer. – Vi vet at det kommer en eldrebølge. Trolig vil vi fortsette å oppleve en økning i hjemmedød, avslutter Berdahl.

Denne saken er også omtalt av blant annet Vårt Land og ABCnyheter.

Stor sorgkonferanse i København

Danmark etablerte i 2017 et nasjonalt sorgsenter. Fransiskushjelpen var denne uka tilstede på deres store sorgkonferanse i København.

- Hovedbudskapet fra konferansen, som også er et viktig element i vårt sorgtilbud, er at det emosjonelle båndet til de man mister ikke trenger å avsluttes når den man er glad i dør. Sagt på en annen måte handler ikke sorgarbeid om å bryte bånd, men om å omforme dem. Relasjonen til den avdøde trenger ikke avsluttes. Man kan med seg den man har mistet videre i livet på en bearbeidet måte.

Det forteller Marianne Sandsdalen, fagansvarlig på sorg i Fransiskushjelpen. Hun har nylig deltatt på konferansen «Livsfortellinger i sorgen – et narrativt perspektiv» i København. Hvordan møte sorgen og hvordan leve gjennom sorgen, var tema på dagsorden. Konferansen tematiserte også sorg som en del av livet, og som før eller senere vil ramme alle mennesker.

Skape mening i sorgen

Professor Robert A. Neimeyer fra Portland Institute for Loss and Transition, sa i sitt innlegg at fortellinger hjelper oss å skape mening i sorgen. Fortellingen om et menneske avsluttes ikke når mennesket dør, men fortsetter i en ny form. Neimeyer forstår sorgen som en skygge vi bærer med oss, som vi må forsøke å finne mening i. Det å rekonstruere mening i verden etter tapet av den man elsket, blir et viktig prosjekt for de som sørger. Selv om det ikke finnes en mening med selve tapet, kan man finne en mening i sorgen. Det kan for eksempel være å fortsette livet i «hans eller hennes ånd», fortalte professoren fra Portland.  

Det nasjonale sorgsenteret som arrangerte konferansen jobber med sorg gjennom forskning, vitenskap, formidling og etterutdanning til fagpersoner i hele Danmark. I tillegg tilbyr de terapi og sorgbearbeiding etter behov. De sørgende som står i fare for å utvikle komplisert sorg får tilbud om å gå i individuell terapi eller gruppeterapi med en terapeut. Andre sørgende får tilbud om å gå i sorggrupper der likepersonsprinsippet gjelder. Etterlatte kan også ringe til sorglinjen, en telefon og chatte-tjeneste bemannet med frivillige medmennesker, som selv har mistet en av sine kjære.

Likepersonsprinsipp og komplisert sorg

- Vi ser at likepersonsprinsippet har sin plass i det internasjonale sorgarbeidet, slik det også står sentralt i sorgarbeidet i Fransiskushjelpen, sier Marianne Sandsdalen. - Samtidig jobbes det også mer eksplisitt med den sorgen som ikke slipper taket. Før ble dette kalt for komplisert sorg. Nå kalles det en forlenget sorglidelse. Det er ikke lenge siden Verdens Helseorganisasjon gjorde forlenget sorglidelse til en diagnose. Det internasjonale fagmiljøet kan mye både om risikofaktorer for å utvikle forlenget sorglidelse og terapeutiske tilbud for å få hjelp. Å lære mer om dette har vært veldig interessant, avslutter Marianne.

Her kan du lese mer om Danmarks nasjonale sorgsenter.

Fransiskushjelpen på Instagram!

Fransiskushjelpen er på Instagram. Følg oss gjerne for oppdateringer om vårt arbeid.

@fransiskushjelpen

Å miste den man elsker er beinhardt

Kronikken er også trykket i avisa Dagen 01.11.2019.

Skrevet av Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen

Å miste den man elsker er beinhardt. Ikke bare én dag i året, men hele kalenderåret gjennom. Allehelgensdagen gir oss tid og mulighet til å minnes våre døde og sørge over at de vi elsket har gått ut av tiden. Men sorg tar tid. Det går ikke over. Vi må lære å leve med våre døde og savnet av dem. Og vi må tørre å snakke om sorgen.

Som ny generalsekretær i Fransiskushjelpen lar jeg meg bevege og fascinere av en organisasjon der døden er en del av hverdagen. Alvorlig syke mennesker hjelpes slik at de kan være hjemme i livets siste fase. Mange får støtte og hjelp slik at de kan dø i eget hjem, fremfor på sykehus. Muligheten til å bearbeide sorgen og tapet for de som står igjen gis ved tilbud om å gå i sorggrupper. Gruppene ledes av frivillige medmennesker som selv har mistet sine kjære. Over tyve grupper møtes jevnlig hos oss og gjør sorgtjenesten vår til en av Skandinavias største.

Allehelgen hjelper oss å snakke om døden

Allehelgensdagen kommer og minner oss på at mennesket fortsatt er dødelig. Dagen som tidligere var viet helgener gir vår tid en mulighet til å snakke om nettopp døden og sorgen over tapet av våre kjære. Dagen minner oss om at livet og døden er to sider av samme sak. Mange kirker har egne minnemarkeringer og sender ut invitasjon til dem som har mistet noen i løpet av året som har gått. Det tennes lys i kirker og på gravsteder. 

Sorg bearbeides hele året

I Fransiskushjelpens sorgtjeneste tenner vi lys for de døde gjennom hele året. Når sorggrupper møtes må lys tennes selv om det er sommernatt ute. Å leve med sorgen og leve med de døde, må læres. Gjennom åpne grupper får etterlatte raskt mulighet til å møte andre i et sorgfelleskap. Det bidrar til å normalisere situasjonen man er i, og er viktig for å fremme en sunn sorgprosess. Sorg er ingen sykdom. Men sorg blir ikke borte. Mange trenger hjelp til å leve med savnet og sorgen. Og for å klare dette må vi tørre å snakke sammen om sorgen.

Jeg blir berørt av å se hvordan mennesker jevnlig finner veien til våre lokaler for å snakke om tapet av sine kjære. Det finnes ulike grupper for ulike sørgende. Noen grupper er etablert for de som har mistet sin livsledsager. Andre grupper rommer etterlatte etter selvmord eller rusrelatert død. Alle gruppene ledes av frivillige. De bygger på likepersonsprinsippet, og skjer uten terapeut eller profesjonelle aktører tilstede. Kompetansen er gruppas samlede erfaringer. Kun frivillige som selv har opplevd sorg leder gruppene. Ved å dele sin sorghistorie skapes trygge rom. En av de frivillige gruppelederne sier det slik: «Når jeg kan snakke høyt om hvordan min sønn tok sitt eget liv, i et isolat på Ullevål, ja det finnes jo ikke en mer nedverdigende død enn det, da skapes det rom for at andre kan snakke om sitt tap og sin sorg. Når rommet er trygt kan alt sies. Noen sko må man selv ha hatt på, for å forstå de man skal hjelpe». 

Allehelgensdag er blitt en viktig dag der vi minnes våre kjære som har gått ut av tiden. Sorgen lar seg imidlertid ikke begrense til en dag i året. Vi bærer sorgen over våre døde med oss fra dag til dag, gjennom hele året. Det å se andre som har kommet gjennom sorgen kan være en viktig nøkkel for at sorgen ikke blir bofast.

Kleenex, klem og kaffe i Frans av Assisis ånd

Fransiskushjelpen har navnet sitt etter den hellige Frans av Assisi. Frans var munk og valgte bort rikdom, makt og ære for å hjelpe datidens fattige og syke. Å være tilstede for mennesker som trenger det, som har mistet sine kjære og som trenger hjelp til å leve videre, er i hans ånd. Og det å bry seg om andre, gjør oss til hele mennesker. En av våre sorggrupper har slagordet «Kleenex, klem og kaffe». Noen ganger er det er så lite, og så mye som skal til. Vi må tørre å snakke sammen om sorg, både på Allehelgensdagen og hele året gjennom.

Å bli møtt på Møtestedet

Møtested Oslo Øst er et lavterskeltilbud for kreftpasienter og pårørende. Det holder åpent hver tirsdag ettermiddag. Målet er å skape et pusterom og en møteplass for mennesker som lever med en kreftsykdom, og kanskje særlig de som ikke lenger har fokus på full helbredelse.

Et varmt måltid mat betyr så mye

- Du vet, det å spise et varmt måltid mat sammen, det er viktig. Mange av oss som kommer hit, vi bor alene. Jeg gjør det. Og da hender det at det blir litt slurv med matlagingen. Her får jeg iallfall et varmt måltid i uka. Og jeg får møte andre mennesker. Det er ikke så rent lite, og det gjør godt for både magen og for sjelen. Det sier «Per», en av Møtested Oslo Øst flittigste brukere. Han kommer på møtestedet så ofte han kan, og forteller at han har vært med siden oppstarten i 2011.

Hver tirsdag samles mellom 15 og 20 kreftpasienter og pårørende for sosial samvær, enkel trim og et varmt måltid. Kveldene avsluttes med foredrag, quiz eller annet faglig innhold. Men å være sammen og å snakke sammen er alltid det viktigste.

Frivillighet i fokus

Frivillighet står i fokus på Møtested Oslo Øst. Frivillige bidrar med tilstedeværelse og praktiske oppgaver slik at møtestedet kan holde åpent og tilby bordfelleskap og sosiale, kulturelle og faglige aktiviteter. Frivillige er tilstede på hvert treff og er viktige samtalepartnere for mange av brukerne, samtidig som de bidrar med kakebaking, kaffekoking og tilrettelegging av praktisk karakter. En av de frivillige forteller: - Dette gjør vi med glede. Også for oss frivillige er tirsdagskveldene et høydepunkt i uka. Å være med og tilrettelegge er bare gøy. Det er jo ingenting å skryte av. Vi baker ei kake og vi kommer hit, men vi gjør det med glede. Det er flott å være en del av Møtested Oslo Øst.

Til sammen utgjør de frivilliges innsats 0,36 årsverk. Hanne Fossedal, koordinator for Møtested Oslo Øst forteller: – Deres innsats er svært viktig for stabiliteten i tilbudet. Tilstedeværelsen til de frivillige er helt avgjørende for den gode stemningen og miljøet som vi har opparbeidet oss her på Møtested Oslo Øst. Hun har jobbet på Møtestedet siden høsten 2014.  Hun forteller at stedet har hatt en positiv vekst de siste årene, med til sammen 713 besøk i 2018. – Møtested Oslo Øst er et svært viktig tilbud for mange, avslutter Hanne.

En sprek pensjonist fortsetter sitt arbeid- Fransiskushjelpen fyller 63 år!

I høst feirer vi at Fransiskushjelpen fyller 63 år. Arbeidet med å hjelpe, lindre og være tilstede for mennesker i nød fortsetter.

Fransiskushjelpen ble stiftet høsten 1956 av Brita Paus og pater Castricum. Fransiskushjelpen fikk sitt navn etter den hellige Frans av Assisi, den italienske munken som levde på 1200-tallet og valgte bort rikdom, makt og ære for å hjelpe fattige og spedalske. Arbeidet i Fransiskushjelpen baserte seg den gang på frivillighet. Fransiskushjelpens første lønnede medarbeider ble ansatt i 1971. Organisasjonens mor, Brita Paus, ledet Fransiskushjelpen i 37 år frem til 1993.

Opprinnelsen

På 50-tallet fantes det ikke offentlig hjemmehjelpsordning i Norge. Rundt St. Hallvard menighet, som den gang lå i Urtegata på Grønland, var sosiale problemer godt synlig. Tre kvinner tilknyttet menigheten ønsket å bidra. Brita Paus, Ingrid Arnesen og Gerta Klepper begynte med frivillig, gratis hjelp og besøk i hjemmene. Målet var å engasjere katolikkene tilknyttet menigheten i frivillig arbeid samtidig som man hjalp mennesker i nærområdet. Datidens besøkstjeneste ble opprettet. Fransiskushjelpens tjenester har alltid vært åpne for alle, uansett livssyn.

Fag og frivillighet hånd i hånd

Fransiskushjelpen er i dag er en ideell stiftelse som driver både profesjonsbaserte og frivillighetsbaserte tjenester. Fag og frivillighet er grunnpilarene i organisasjonen. Vi yter ambulerende helsetjenester innen palliasjon (lindrende behandling) til alvorlig syke som ønsker å tilbringe tid hjemme. Vårt hjemmehospice har vært i drift siden 1977, og heter Pleietjenesten. Vi driver også en lavterskel helsetjeneste for mennesker i Oslos rus- og prostitusjonsmiljø gjennom Sykepleie på hjul. I Sykepleie på hjul er hovedfokuset skadereduksjon. Vi møter pasientene der de befinner seg, enten det er på gata eller på hjemmebesøk. Fransiskushjelpen har i tillegg omfattende frivillighetsbaserte tjenester innenfor sorgstøtte, møtested for kreftrammede, familiehjelp og besøksarbeid.

Vil du støtte vårt arbeid med å hjelpe mennesker rammet av sykdom, sorg eller krise? Trykk her.

Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse. Alle har en psykisk helse, og sammen markerer vi dagen for mer åpenhet og kunnskap. 30- 50 prosent av befolkningen opplever en psykisk lidelse i løpet av livet. Årets tema for verdensdagen er #gitid. I Fransiskushjelpen har vi mange frivillige som stiller opp for å gi av sin tid til noen som trenger støtte. Helt vanlige mennesker som skaper en bedre hverdag for andre. Både frivillige og ansatte i Fransiskushjelpen er daglig tilstede for medmennesker i livets yttergrense. I sorggruppene våre får sørgende mulighet til å møte andre i samme situasjon. Gruppene bidrar til økt livskvalitet og bedre psykisk helse for de som deltar. Ved å dele og være tilstede for hverandre blir livet lettere for den enkelte. Sorgfellesskapet kan bidra til å normalisere situasjonen man er i og å treffe andre som virkelig forstår. I Sykepleie på hjul møter vi mennesker i rus- og prostitusjonsmiljøet i Oslo. Her er vi ikke bare opptatt av å gi god, faglig sykepleie, men også av omsorg og tilstedeværelse. Felles for alle tjenestene i Fransiskushjelpen er at vi har tid, at vi ønsker å være tilstede og at vi har dyp respekt for det enkelte mennesket. Det er viktig for den psykiske helsen.

Skal vi lykkes med bedre psykisk helse i befolkningen må alle ta ansvar. Løft blikket i lunsjen, si hei til noen på bussen og snakk med venner eller familie om psykisk helse. Og ta vare på deg selv.

Les mer om verdensdagen for psykisk helse her: https://verdensdagen.no/

En milepæl innen rusomsorgen- regjeringen bevilger 13,1 millioner til heroinassistert behandling

Foto: torstein ihle

I går vedtok regjeringen å bevilge 13,1 millioner til forsøk med heroinassistert behandling fra neste år. – Et viktig alternativ for en utsatt pasientgruppe, sier Marte Di Micco-Derås, leder i Fransiskushjelpens rusomsorgstjeneste Sykepleie på hjul. Sykepleie på hjul har jobbet med skadereduksjon for rusavhengige på gata i Oslo de siste 15 årene.

– Vår erfaring med pasienter på gateplan i Oslo er at det er mange som faller utenfor dagens behandlingssystem. Menneskene vi møter har ulike behov, og trenger derfor ulike alternativer for behandling. Di Micco-Derås har jobbet i rusfeltet i snart 20 år, og i Fransiskushjelpen de siste åtte årene. Hun sier det har skjedd en stor endring i samfunnet de siste årene. – For å gi god skadereduksjon må man tenke helhetlig, og vi er glade for at regjeringen nå går nye veier. Dette er ett av flere tiltak som må til for å kunne tilby god behandling tilpasset den enkelte pasient, sier Di Micco-Derås.

Heroinassistert behandling er en del av en større rusreform. Reformen flytter fokus fra å forstå rus som et samfunnsproblem knyttet til kriminalitet, til å forstå rus som helseutfordring der retten til helsetjenester står sentralt. - Vi har jobbet ut fra en slik forståelse i mange år allerede, og har skadereduksjon som hovedmål. Dette handler ikke om gratis heroin finansiert av staten. Det handler om god skadereduksjon og viktig forebygging hos en svært utsatt og stigmatisert pasientgruppe. Det vil også gi ny og verdifull erfaring med å jobbe på nye måter i rusfeltet. Det er vi glade for, avslutter Marte Di Micco-Derås i Fransiskushjelpen.

Hvorfor bryr vi oss om den hellige Frans av Asissi idag?

I dag er det minnedag for Frans av Assisi (1182-1226). Hvorfor bryr vi oss fortsatt om en mann som levde for nesten 800 år siden?

- Vi bryr oss om Frans av Assisi fordi han går foran og viser vei. Han valgte bort rikdom, makt og ære og viste nestekjærlighet i praksis. Å være tilstede for mennesker som trenger det går aldri av moten. Det sier Lise Tørnby, nyansatt generalsekretær i Fransiskushjelpen.  

Frans av Assisi vokste opp i Italia og var sønn av en rik handelsmann. Han levde et liv i luksus og ønsket lenge å bli ridder. Men i 1205 fikk han en religiøs oppvåkning, og fem år senere grunnla han Fransiskanerordenen. Han var svært opptatt av datidens utstøtte- de fattige og spedalske, og ga fra seg alle sine privilegier for å hjelpe disse.

- Fransiskushjelpen henter daglig sin inspirasjon hos Frans av Assisi, sier Lise Tørnby og legger til at Fransiskushjelpen er en ideell stiftelse som er åpen for alle. Helt siden oppstarten har vårt virke vært forankret i livet og tradisjonen til Frans av Assisi, sier hun. Ellen Aasheim, sykepleier i Fransiskushjelpen, sier seg enig. – Vi jobber for å hjelpe, lindre og være tilstede for mennesker som trenger det, og bidra der det er huller i systemet. Det er nestekjærlighet i praksis. I Fransiskushjelpen er det kort vei fra idé til handling, og slik var det også for Frans.

Fransiskushjelpen ble opprettet av Brita Paus og Pater Castricum i 1956. Brita Paus var tilknyttet St. Hallvard katolske menighet i Oslo, og på den tiden var sosiale problemer godt synlig i området rundt kirken. Det fantes ikke offentlig hjemmehjelpsordning. Brita Paus begynte med gratis hjelp og besøk i hjemmene, basert på frivillig hjelp fra katolikker tilknyttet menigheten. De tok navnet sitt etter Fransiskanerordenen. Selv om Fransiskushjelpen ble startet av katolikker, er det ingen krav til religiøs tilhørighet for ansatte og frivillige i Fransiskushjelpen i dag.

Om Frans av Asissi:

Frans av Assisi, den hellige Frans (it. San Francesco d'Assisi) (født 1181 eller 1182 i Assisi, Umbria, Italia, død 3. oktober 1226) var en italiensk ordensgrunnlegger som ble erklært helgen 1228. Hans minnedag feires den 4. oktober. Frans er sammen med Katarina av Siena Italias skytshelgen.

Mange ønsker hjelp fra frivillige i Familiehjelperen i høst

Christine Mathisen er fagansvarlig for barn og unge som pårørende

Familiehjelperen i Fransiskushjelpen har nå et stort trykk på henvendelser fra familier som trenger hjelp. Ikke alle har familie og venner som kan stille opp for barna over tid når en av foreldrene er syke. Da kan det være fint å få støtte og hjelp fra en frivillig i Fransiskushjelpen.

Fagansvarlig for barn og unge som pårørende i Fransiskushjelpen, Christine Mathisen, forteller at de nå har et stort trykk på henvendelser fra familier som trenger hjelp. - Mange barn lever i familier hvor en av foreldrene eller omsorgspersonene er alvorlig syk. Våre frivillige gjør en uvurderlig innsats for å skape en bedre hverdag for disse, sier Mathisen. 

Praktisk og sosial støtte fra frivillige

Barn og unge som er pårørende får hjelp av frivillige som har tid og ønske om å bidra til at familier kan få en bedre og enklere hverdag i en vanskelig livssituasjon. – Hovedfokuset er sosial støtte til barna. Det kan være følge til aktiviteter, hente i barnehage eller å finne på noe hyggelig sammen. Det er små bidrag som kan være viktige for familier i en sårbar situasjon, sier Mathisen.

Nytt tilbud i 2010

– Vi er opptatt av et helhetlig tilbud i Fransiskushjelpen. Både pleierne i Fransiskushjelpens hjemmehospicetjeneste, sykehusene og Kreftforeningen hadde registrert et udekket behov i familier med alvorlig sykdom. Når våre sykepleiere så at barn og unge i disse familiene hadde behov for mer støtte, skjønte vi at vi måtte gjøre noe. Familiehjelperen ble derfor opprettet i 2010 og har vært i drift siden. Tilbudet gjelder hele Oslo kommune og er for alle barn og unge i familier hvor en av foreldrene har alvorlig sykdom eller psykiske helseutfordringer, sier Christine.

Behov for flere

- Det er mange som ønsker hjelp fra oss, og vi har alltid behov for nye frivillige. Har du lyst til å bidra kan du gjerne ta kontakt med meg, sier Christine. Hun kan nås på epost familiehjelperen@fransiskus.no eller på telefon 474 54 815.

Tester for hepatitt C på gata i Oslo

Å eliminere Hepatitt C innen 2030 er et ambisiøst helsepolitisk mål i Norge. Men mange i risikogruppen tester seg fortsatt ikke for sykdommen. Fransiskushjelpen har siden mars 2019 vært en del av et forskningsprosjekt for å nå flere pasienter på gata i Oslo. Bidraget inngår i et felles forskningsprosjekt og resultatene presenteres på en internasjonal forskningskonferanse i Canada i september.

- Vi er glade for at Fransiskushjelpen kan være med å bidra inn i dette viktige prosjektet, sier Gunnar Thingnes, fagansvarlig for rus i Sykepleie på hjul, en avdeling i Fransiskushjelpen. – Vi møter daglig mennesker som trenger nettopp denne behandlingen. Det første skrittet på veien er å bli testet.

Vanskelig å nå ut til de som trenger behandling

Thingnes forteller videre at de fleste smittede i Norge er eller har vært injiserende rusavhengige.  – Det finnes god behandling for Hepatitt C, men man klarer allikevel ikke å nå ut til alle de smittede. Derfor har Sykepleie på hjul siden mars i år testet for sykdommen på gata i Oslo. - Testen består av en enkel blodprøve, legger Thingnes til.

Prosjektet er et samarbeid mellom Fransiskushjelpen, Akershus Universitetssykehus og Hepatitt C-klinikken på Prindsen Mottakssenter. Målet til forskningsprosjektet er å kartlegge hvordan man lettere kan nå de mest utsatte pasientene.

Et ambisiøst helsepolitisk mål å eliminere hepatitt C

Det var Verdens helseorganisasjon som i 2016 initierte en global strategi der målet er å eliminere hepatitt som et folkehelseproblem innen 2030. Høsten 2018 fulgte norske helsemyndigheter etter og lanserte en revidert nasjonal strategi mot hepatitter. Målet er å redusere antall hepatitt C-smittede med 90 prosent innen 2023 i Norge- og at ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syk av hepatitt C.

- Det er et ambisiøst mål, og vi ønsker selvfølgelig å bidra, sier Gunnar Thingnes. Han legger til: - Prosjektet tester ut nye modeller slik at flere skal kunne testes og behandles for Hepatitt C. Å oppsøke lege er et stort skritt for mange, og krever planlegging. Det kan være vanskelig å prioritere i en kaotisk hverdag. Å teste pasienter på gata, der og da, er dermed et viktig ledd i innsatsen for å nå de mest utsatte. Vi er glade for å være en del av forskningsprosjektet og for samarbeidet med Akershus Universitetssykehus og Hepatitt C-klinikken.

Presenterer funn i Canada

Siden 1. mars i år er 54 pasienter testet på gateplan. Resultatene så langt vil presenteres på forskningskonferansen International Network on Hepatitis in Substance Users i Montreal i Canada i september. Det ser ut til at det kan være en utfordring å både tilby testing og behandling i samme besøk. Thingnes forteller: - Fordi det tar noe tid å få svar på blodprøven, er det en utfordring at en del pasienter forlater konsultasjonen før resultatet er klart. Dermed må man kontakte pasienten flere ganger for å kunne tilby både diagnostisering og behandling. Fremover vil man derfor se på hvilke tiltak som kan gjøres for at flere ikke bare tester seg, men også starter behandling.

NRK Østlandssendingen har skrevet om saken, les her! Se klippet på nyhetene her eller hør det på radio her.

Fakta om hepatitt C:

• Hepatitt C er en leverbetennelse forårsaket av et virus som smitter gjennom blod.

• Ubehandlet kan hepatitt C føre til leverkreft, leversvikt og død.

• Man anslår at mellom 11 000 og 17 000 mennesker lever med Hepatitt C i Norge i dag. De aller fleste er smittet gjennom injiserende rusbruk.

• Det finnes effektiv behandling som kan fjerne viruset hos de fleste, og som tilbys alle med kronisk infeksjon.

GUNNAR THINGNES ER FAGANSVARLIG I SYKEPLEIE PÅ HJUL

Er du vår nye kollega?

Sykepleier Anne Kristine på jobb

Vi har en ledig stilling som sykepleier! Kjenner du noen som vil jobbe hos oss?

Fransiskushjelpen søker en sykepleier i 100% fast stilling. Stillingen er hovedsakelig på dagtid med bakvakt hver 6. helg samt ca en dag per uke. Erfaring fra arbeid med kreft eller palliasjon er en fordel.

Pleietjenesten gir omsorg og lindrende behandling i hjemmet til alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase. Vi ønsker oss en sykepleier som er engasjert, kreativ og fleksibel, med gode mellommenneskelige egenskaper. Vet du om noen som kan passe? Tips de gjerne! Stillingen ligger på finn.no og har søknadsfrist 22. september. For utlysning og søknad, følg linken under:

https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=156296074

Sorggruppene starter opp igjen etter sommeren

Marianne sandsdalen er fagansvarlig for sorgtjenesten

Høytid og ferie kan være en vanskelig tid for mennesker i sorg. Når de daglige rutinene forsvinner og venner og familie er bortreist, kan sorgen forsterkes. Nå er høsten her, og våre sorggrupper er i gang igjen.  – Vi får jevnt over mange henvendelser til Sorgtjenesten. Det er mange som trenger noen å snakke med om det de går gjennom, sier Marianne Sandsdalen, fagansvarlig på Sorg i Fransiskushjelpen.

Sorg rammer alle

Alle mister noen de er glad i i løpet av livet. Sorg kan føre til alvorlige senvirkninger dersom en ikke får bearbeidet følelser, tanker og reaksjoner som følger sorgen. Marianne Sandsdalen forteller: - Våre sorggrupper driftes etter likepersonsprinsippet. Det betyr at frivillige som selv har vært gjennom sorg leder gruppene, som møtes noen timer hver tredje uke. Det er viktig å møte noen som viser omsorg og som kan forstå noe av det man går gjennom.

Mange kjenner til tilbudet

Sandsdalen utdyper: - Mange kjenner til vårt tilbud og ønsker å gå i sorggruppe i Fransiskushjelpen. For øyeblikket har vi 24 grupper gående, der alle er inndelt etter alder, type tap og relasjon til avdøde. Slik skal man kunne møte mennesker i samme livsfase og samme situasjon som seg selv. Vi har for eksempel egne grupper for etterlatte etter selvmord og etterlatte etter rusrelatert død. Vi mener det å møte noen som har gått gjennom det samme er et godt utgangspunkt for å bearbeide sorgen.

Også generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby, har tro på metoden. – Vi er glade for at folk tar sorgen på alvor og ber om hjelp. De frivillige gjør en uvurderlig jobb. Sorgtjenesten har vært i drift siden midten av åttitallet, og er fortsatt like aktuell. Vi vet at mange opplever at de får god hjelp til å bearbeide sorgen sin hos oss.

Lavterskeltilbud

– Alle som henvender seg til oss er inne til individuell samtale først, sier Sandsdalen. Hvis vi mener at Sorgtjenesten er riktig tilbud får man deretter plass i en egnet gruppe. Ved stor pågang må man vente litt, men målet vårt er at alle skal få tilbud om plass i en sorggruppe så fort som mulig. Vi pleier å si at Sorgtjenesten ikke er et terapeutisk tilbud, men at det kan ha en terapeutisk effekt for de som deltar, avslutter Marianne.

Ny generalsekretær i Fransiskushjelpen

Foto: Fransiskushjelpen

Lise Tørnby er ansatt som ny generalsekretær i Fransiskushjelpen. – Jeg ser på jobben i Fransiskushjelpen som en spennende lederutfordring i en organisasjon hvor jeg identifiserer meg sterkt med verdigrunnlaget, sier Lise Tørnby.

Lise er 49 år og kommer fra stillingen som assisterende generalsekretær og utenlandssjef i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Hun er utdannet sosiolog med en mastergrad i verdibasert ledelse, og har de siste årene innehatt flere lederstillinger i ideell sektor.

Gleder seg til å bli kjent
– Fransiskushjelpen er en organisasjon mange snakker godt om. Jeg er kjempeglad for å ha fått denne utfordringen og gleder meg til å bli kjent med de ansatte, frivillige og tilbudene. De siste årene har jeg jobbet mye med ledelse og diakoni i en internasjonal, kirkelig sammenheng. Nå håper jeg min ledererfaring fra ulike humanitære organisasjoner, nasjonalt og internasjonalt, kan bidra positivt inn i Fransiskushjelpen, sier Lise Tørnby.

- Som leder er jeg opptatt av å bygge relasjoner. Jeg har sterk tillit til de jeg jobber sammen med, og mener det faglige må ligge til grunn for alt vi gjør. Den nye generalsekretæren sier hun gleder seg til å bli kjent med organisasjonen.

Forventningsfull styreleder
– Styret i Fransiskushjelpen er veldig glad for at Lise Tørnby har takket ja til jobben som generalsekretær. Vi mener hennes fag- og organisasjonsbakgrunn og erfaring passer godt inn, og tror at hun sammen med ansatte og frivillige vil synliggjøre den viktige oppgaven Fransiskushjelpen har på en god måte, sier styreleder Håkon Bleken, som gleder seg til å samarbeide med Tørnby. Han takker samtidig Marte Di Micco-Derås, som har vært fungerende generalsekretær det siste året og gjort en flott jobb i en krevende situasjon.

Tydelige ambisjoner
– Fransiskushjelpen er en svært viktig organisasjon. Jeg har ambisjoner om å fortsette det gode arbeidet og ivareta organisasjonens identitet og egenart. Samtidig ønsker jeg å bidra til nytenking og synliggjøring. Jeg tror det finnes et større potensial for Fransiskushjelpen enn det vi tar ut i dag. Utviklingsarbeid må alltid ha sin forankring i organisasjonens identitet. Det samme må ambisjonen om å synliggjøre organisasjonen mer i det offentlige rom. I Fransiskushjelpen jobber vi tett på mennesker i livets yttergrense og mennesker i livets siste fase. Det betyr at vi jobber med eksistensielle temaer som liv og død. Det er det ikke så mange andre organisasjoner som gjør. Jeg gleder meg til å bore dypere i spørsmålet «hva betyr det å jobbe i Frans av Assisis ånd i vår tid»? avslutter Tørnby.

Startet 12. august
Lise Tørnby tiltrådte i Fransiskushjelpen 12. august 2019. Hun overtar etter tidligere generalsekretær Tormod Haavi-Christensen. Marte Di Micco-Derås har vært fungerende generalsekretær siden høsten 2018, og fortsetter nå som leder for Pleietjenesten og Sykepleie på hjul. Vi takker for hennes innsats og ønsker Lise Tørnby velkommen til Fransiskushjelpen.

---

Kort og godt om Lise:

Gift, ett barn, bor på Kolbotn.

God til: Å bygge relasjoner

Dårlig til: Tekniske ting

Redd for: Døden

Blir inspirert av: Havet og folk som lever livet slik de selv ønsker

Klarer meg ikke uten: Gud og en god kopp kaffe

Leser: Romaner. Nå sist Kilden av Gabriel Scott. Anbefales!

Ser på: Shtisel på Netflix. Serien om livet og kjærligheten hos en jødisk familie i Jerusalem.

Årsrapport 2018

Årsrapport for Fransiskushjelpen 2018 er klar. Du kan lese den her!

Vi søker nye sorggruppeledere!

Fransiskushjelpen driver Norges største sorgstøttetjeneste. Årlig går ca 350 personer i sorggrupper hos oss. Gruppene møtes noen timer hver 3. uke og ledes av frivillige som selv har mistet noen. Nå trenger vi nye frivillige som kan lede grupper for foreldre som har mistet barn og grupper for de som har mistet ektefelle/partner.

Kunne du tenkte deg å lede en sorggruppe? Vi trenger deg som ønsker å være tilstede for mennesker som opplever en livskrise. Det er en fordel om du selv har gått i sorggruppe.

Ta kontakt med fagansvarlig Marianne på sorg@fransiskus.no eller telefon 40 44 89 05.

Fransiskushjelpen møtte eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen!

Den 18. mars lanserte regjeringen at det kommer en stortingsmelding om palliasjon. I den forbindelse møtte eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen vår fungerende generalsekretær Marte, fagansvarlig på palliasjon, Saskia samt Turi, som tidligere har vært alvorlig syk av kreft, og har besøksvenn fra Fransiskushjelpen. Deler av møtet ble vist på NRK Dagsrevyen og kan sees her.

Fra venstre: Fagansvarlig palliasjon, Saskia Berdahl, Turi, eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen og fungerende generalsekretær Marte De Micco-Derås.

Vi trenger ekstravakter i Sykepleie på hjul!

Vi ønsker å tilknytte oss noen faste ekstravakter. Er du sykepleier og fleksibel? Bli med i team Sykepleie på hjul!

Om Sykepleie på hjul: 

Sykepleie på hjul er en del av Fransiskushjelpen. Vi er et lavterskel sykepleietilbud til mennesker i Oslos rus- og prostitusjonsmiljø. Arbeidet foregår fra en bobil bemannet med to sykepleiere. Målet er å hjelpe pasienter i målgruppen som av ulike grunner ikke kan, ønsker, greier eller har rett til å benytte seg av andre helsetiltak. Vi ønsker å bidra til økt egenomsorg og økt kunnskap om helsefremming og forebygging. Vi jobber ut ifra skadereduksjonsmodellen og tilbyr alt av rent brukerutstyr. Vi foretar helsevurderinger, gir helseveiledning, utfører sårstell, gir opplæring i bruk av- og utdeling av Nyxoid nesespray, tester for- og skriver ut behandling av Hepatitt C i samarbeid med lege, og vi videreformidler kontakt med andre helseinstanser der det er nødvendig. Som ekstravakt vil du bli en del av teamet som bemanner bilen, og jobbe både med ansatte og frivillige sykepleiere. Vi er alltid to på jobb.

Arbeidsoppgaver: 

• Oppsøkende sykepleie fra vår bobil på hverdager fra kl 08.30-16.00 eller fra 16.00-22.30

• Sårstell, helsevurderinger, utdeling av brukerutstyr, veiledning, samtaler, videreformidling til andre helseinstanser m.m

Krav til stillingen:

• Offentlig godkjent sykepleier

• Førerkort kl B

• Det forutsettes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag

Ønskede kvalifikasjoner:

• Trygg, fleksibel, tålmodig og løsningsorientert

• Varm og empatisk med gode kommunikasjonsferdigheter

• Erfaring fra arbeid med pasientgruppen

• Personlig egnethet vektlegges

Vi tilbyr:

• Spennende og varierende arbeidsdag sammen med kunnskapsrike og omsorgsfulle kolleger og frivillige

• Gode muligheter for fagutvikling

• Arbeid i en tverrfaglig og dynamisk organisasjon i utvikling

• Lønn etter avtale

Om arbeidsgiveren:

Fransiskushjelpen er en ideell organisasjon og ble grunnlagt i 1956. Den gang var alle medarbeidere engasjert på frivillig basis. Etter mange års utvikling består stiftelsen i dag av både ansatte og frivillige. Vi yter ambulerende helsetjenester innenfor palliasjon og rusomsorg til hele Oslos befolkning. I tillegg har vi en omfattende frivillighetsbasert virksomhet innenfor sorgstøtte, møtested for kreftrammede, familiehjelp og besøksarbeid. Fransiskushjelpens visjon er å hjelpe, lindre og være tilstede for mennesker i nød. Alle våre tjenester skal bære preg av at vi har tid, at vi ønsker å være til stede og at vi har en dyp respekt for det enkelte menneske.

CV og søknad med informasjon om hvor mye du kan jobbe sendes til gsthingnes@fransiskus.no.

STILLINGENE ER NÅ BESATT.

Er du sykepleier og vil jobbe hos oss?

Vi søker en sykepleier med erfaring innen palliasjon eller kreftomsorg, som har lyst til å bli en del av vårt tverrfaglige team. I Pleietjenesten gir vi omsorg og lindrende behandling i hjemmet til alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase. Målet er å gi pasienter og pårørende trygghet og støtte for å bidra til økt hjemmetid med god livskvalitet, og å bidra til at de som ønsker det kan få dø i eget hjem.

Les mer og søk på stillingen her!

STILLINGEN ER NÅ BESATT.