Hvem lar seg inspirere av en munk fra middelalderen i vår tid?

Den 4. oktober er det minnedag for den hellige Frans av Assisi. Frans var rikmannssønnen fra Italia som fikk en religiøs oppvåkning og endret livet sitt radikalt. Han gav avkall på alt han eide og stilte seg på de fattiges side. 

Inspirert til radikal nestekjærlighet i Oslo

Fransiskushjelpens grunnlegger Brita Paus var sterkt inspirert av munken fra middelalderen da hun i 1956 begynte med hjelp i hjemmene til medmennesker på Oslo østkant. Paus brant for de som trengte det mest; syke, eldre eller andre som hadde kommet i vanskeligheter. Hun ønsket å etablere et arbeid der Frans av Assisi sin ånd kunne bringes videre. I tett dialog med fransiskanerne på Grønland ble organisasjonen som fikk navnet Fransiskushjelpen etablert. «Alle skjønner hva det dreier seg om», sa Paus. «Det handler om å være til for den enkelte».

Barmhjertighet utøves best med beina

På samme måte som Frans søkte innflytelse gjennom måten han levde på, og ikke gjennom ord, var Brita Paus opptatt av at barmhjertighet utøves best med beina. Sammen med frivillige ønsket hun å gi omsorg til mennesker som falt utenfor samfunnets etablerte ordninger. Samtidig som Paus var tydelig på at Frans var hennes forbilde, var hun krystallklar på det ikke skulle forkynnes. Hun oppfordret sine med medhjelpere til å «legge bibelen i veska og være et medmenneske» når det skulle utøves nestekjærlighet i praksis.  

Vår tid

Fremdeles finnes det mennesker i Oslo som lar seg inspirere av denne munken fra middelalderen. Både ansatte og frivillige i Fransiskushjelpen søker å hjelpe, lindre og være tilstede for mennesker i livets ytterste grense. I det pågående strategiarbeidet stiller vi oss spørsmålet på nytt- hva vil det egentlig si å jobbe i Frans av Assisi ånd? Hvordan kan vi la oss inspirere av Frans i vårt arbeid i dag?

Så langt i arbeidet holder vi fast at vår hjelp skal gis alle, uansett trostilhørighet. Vi vil fortsette å fylle tomrom der det offentlige ikke strekker til i det moderne samfunnet. Og vi skal ha tid til de medmenneskene som trenger vår hjelp.

Hva er radikal nestekjærlighet?

Radikal nestekjærlighet kan kanskje tolkes som at man må selge alt man eier, for deretter å stille seg på de fattiges side og kjempe mot fattigdom og urettferdighet? Frans forfektet at den som ville være fullkommen måtte selge alt han eller hun eide og gi det til fattige.

Vi mener at i vår tid handler radikal nestekjærlighet også om å ta seg tid. Tid til å hjelpe, lindre og være tilstede. Tid nok til å være nær medmennesker i livets siste fase. Tid til å samtale med de som har mistet sine kjære. Radikal nestekjærlighet handler også om å være tilstede blant rusbrukere på gateplan i Oslo, uten krav eller mål om rusfrihet. Å være nær, gi sykepleie, sårstell og oppmerksomhet handler om, i både Frans og i Brita Paus’ ånd, å ha respekt for de man hjelper.

Kanskje er det en radikal motsats til det hektiske livet som preger de fleste av dagene våre.