Ensidig rusdebatt- innlegg i Dagsavisen
/Dette innlegget er trykket i Dagsavisen 18. januar 2021.
Gunnar Thingnes, leder i Sykepleie på hjul, Fransiskushjelpen
Aino Lundberg, leder i 24sju, Kirkens Bymisjon
Debatten om rusreformen og konsekvenser av denne er i gang. Det er gledelig at flere store medier nå setter temaet på dagsorden. Vi står foran et paradigmeskifte i hvordan vi ser på de av oss som bruker illegale rusmidler: vi går fra justis til helse. Rusreformen er viktig, og må debatteres grundig. Men så langt er debatten ensidig og forenklet. Hos NRK kan vi lese at «Narkotika til en gateverdi på 20.000 kroner kan bli lov å bære på seg – Fremskrittpartiet reagerer», mens Dagsavisen skriver «Mener rusreformen vil skape kjøpepress og flere narkoselgere». Sakene hopper bukk over hvem rusreformen er for og hva som er intensjonen med den. Som helsepersonell som jobber med de tyngste brukerne ser vi oss nødt til å nyansere denne fremstillingen.
Gjennom snart tjue år har Fransiskushjelpen og Kirkens Bymisjon jobbet tett på rusmiljøet i Oslo. Våre pasienter har akutte og kroniske sår og infeksjoner, nyresvikt og psykisk uhelse. Vi forsøker å bøte på dette med å stelle sår, behandle med substitusjonsmedikamenter ved behov, teste for hepatitt c, samtale og dele ut rent brukerutstyr – vi behandler og forebygger. Likevel er det et faktum at mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse lever mange tiår kortere enn resten av befolkningen. Dette er våre pasienter, og de dør altfor tidlig.
Alle våre pasienter bruker illegale rusmidler. Mye av debatten rundt den foreslåtte rusreformen har hittil handlet mye om forebygging og arbeid mot rekruttering, som vi også ser at er betydningsfullt. Vi vil likevel understreke at vi er glade for at dette også blir en reform for de tyngste rusmiddelbrukerne, som lider aller mest under dagens ruspolitikk. Terskelverdiene, som nå debatteres kraftig, reflekterer dette. Disse er satt basert på informasjon fra kilder med praksisnær kjennskap til rusmiljøene, som Uteseksjonen og brukerorganisasjoner. Det gir de nye verdiene legitimitet og harmonerer godt med vår kunnskap om rusbruk i miljøene vi jobber. Det er helt nødvendig med disse verdiene for å kunne leve så normalt som mulig og slippe å oppsøke åpne rusmiljøer daglig. Lavere terskelverdier vil gjøre det vanskelig å bygge tillit mellom politi og brukere.
I lys av våre erfaringer er vi svært glade for at rusreformen med store bokstaver understreker at rus skal ut av justissektoren og inn i helsesektoren. Vår erfaring er nettopp at dersom rusmiddelbrukere skal få mulighet til å leve et verdig liv som medborgere i den norske velferdsstaten trenger de først og fremst å hjelpes, ikke straffes.
Det er både viktig og nødvendig for å skape en mer human oppfølging av rusmiddelbrukere i Norge. Det normative kan ikke lenger være styrende for måten vi hjelper medmennesker på. De som trenger hjelp må få den hjelpen de faktisk trenger, uten moralsk fortegn. Det er derfor godt å lese at forslaget til ny rusreform ser ut til legge opp til en mer kunnskapsbasert tilnærming til rusfeltet. Når vi nå debatterer rusreformen må vi ikke glemme hvem den er for og hva som er intensjonen med den.