Jeg synes det er lett å føle tilhørighet til Frans av Assisi

Olav Neset (72) har vært frivillig i Fransiskushjelpen i over 15 år. Olav er frivillig i Sorgtjenesten, og har ledet mange sorggrupper gjennom årene i Fransiskushjelpen.

 – Jeg husker ikke nøyaktig når jeg begynte lenger, men jeg har vært her veldig lenge. Det er lærerikt, og det føles meningsfullt å kunne møte de som har lidd store tap. Jeg husker fortsatt min første sorggruppe i Fransiskushjelpen. Siden den gang har det vært mange.

Frans av Assisi er viktig for meg

- Frans av Assisi er viktig for meg, både personlig og i mitt virke som frivillig. Jeg synes det er lett å føle tilhørighet til Frans. Han var opptatt av å kunne hjelpe mennesker som har det vanskelig, og det er jeg også. Jeg har tenkt mye på historien om da Frans så på Kristus-krusifikset i San Damiano-kirken og fikk beskjeden: - Frans, du skal bygge opp min kirke.

Først stjal han tøy fra sin fars butikk som han solgte og deretter kjøpte sten for. Han skulle bygge denne kirken. Men så skjønte han hva det egentlig handlet om. Å bygge Guds kirke handler om å være der for de svakeste. Det å tørre å være nær noen som sliter.

Jeg liker godt holdningen Frans hadde overfor de spedalske. Han synes først det var svært vanskelig å forholde seg til, det var jo også farlig og man kunne bli smittet. Først gav Frans derfor almisser via mellommenn. Deretter skjønte han at «dette som du avskyr skal bli din største glede». Så da han siden red forbi de spedalske, hoppet han av hesten, kysset en av dem og gav mannen kappen sin.

Å gå nær det man synes er ubehagelig

Det beskriver et vendepunkt for Frans, og jeg tror det handler om å tørre å gå nær det man synes er ubehagelig å forholde seg til. Jeg tenker ofte på denne fortellingen. Vi skal omfavne de tankene vi avskyr, og møte og stå i det vanskelige. Dette sammenfaller godt med arbeidet mitt i Sorgtjenesten. De fleste synes det er vanskelig å ha tunge tanker. Men jeg tror at når disse vanskelige tankene får et rom inni oss, så faller man mer til ro. Det er sunt å omfavne det vi sliter med, og til stor hjelp for mange. Alle de tingene man er bekymret for i dag og i morgen og dagen etter- man bør ta det inn og la det være der. Så opplever man kanskje også at bekymringene blir mindre, og at man får mer ro i seg. Da må man ha noen rundt seg som orker å stå i de tankene sammen med deg. Det er dette det å være frivillig i Sorgtjenesten handler om for meg.

Jeg bruker Frans av Assisi både i mitt eget liv og som frivillig. For meg handler ikke frivilligheten om hvilken formell kompetanse man har, men om det å klare å være et medmenneske, og å stå sammen med de som lider. Det er jeg glad Fransiskushjelpen gir meg muligheten til.