Henning Herrestad er gjenvalgt som frivilligrepresentant i styret
/
Kort og godt om Henning:
Snart 60 år, gift med Ina. Bor på Ljan. Tre døtre, to svigersønner og tre barnebarn.
God til: Å trekke ut essensen av det jeg leser eller hører, og reformulere det i skrift eller tale.
Dårlig til: Å være oppmerksom og gi komplimenter.
Redd for: Konflikter.
Blir inspirert av: Andre mennesker - enten de er Frans av Assisi eller deltakere i sorggruppen.
Klarer meg ikke uten: Nattesøvn.
Leser: Jeg leser mer faglitteratur enn skjønnlitteratur. Min lesegruppe leser om tankene og teoriene bak gestaltterapi.
Ser på: Jeg ser mest nyheter på TV, og av og til en serie som har fått gode anmeldelser. Min mor var bibliotekar og leste alle anmeldelser, men hadde ikke tid til å lese eller se det som var anmeldt. Jeg har arvet litt av dette.
Henning Herrestad er nylig gjenvalgt som frivilligrepresentant i Fransiskushjelpens styre. Han har vært i Fransiskushjelpen i 13 år, både som ansatt og frivillig. Nå går han inn i sin andre periode som styremedlem. Bli bedre kjent med Henning her!
Gratulerer som gjenvalgt styrerepresentant for de frivillige, Henning! Hvordan kom du inn i Fransiskushjelpen?
Takk! Jeg har vært i Fransiskushjelpen siden 2008. Da ble jeg spurt om å lage et veiledningsprogram for de frivillige i Sorgtjenesten. Jeg ba derfor om å få delta i en sorggruppe, og ble invitert som medleder i en gruppe for yngre etterlatte etter selvmord. Etter noen møter sa lederen takk for seg, og overlot gruppeledelsen til meg. Jeg har ledet denne gruppen som frivillig siden den gang!
Sammen med Olav Neset, som også var frivillig, laget jeg et veiledningsprogram for de frivillige i Sorgtjenesten.
Jeg har også jobbet i Fransiskushjelpen. Jeg søkte og fikk stillingen som koordinator for Sorgtjenesten i 2009, og satt i denne stillingen til 2014.
Kan du si noen ord om å være frivillig i Fransiskushjelpen?
Å være frivillig i Fransiskushjelpen er en gave. På hvert eneste møte i sorggruppen er jeg et vitne til levd liv. Det ryster meg og rører meg sterkere enn romaner og tv-serier.
Hva gjør du når du ikke er frivillig i Fransiskushjelpen?
Jeg jobber som leder for en gruppe spesialrådgivere i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i helseregion øst (RVTS Øst). Vi forsøker å forbedre de psykososiale beredskapen ved kriser og katastrofer, å bedre forebyggingen av radikalisering og voldelig terrorisme, og å bedre kommunenes arbeid med å avverge vold og seksuelle overgrep. Det går knapt en dag der vi ikke blir minnet om behovene for dette.
På fritiden har jeg alltid vært veldig engasjert i frivillig arbeid. Nå har jeg også fått tre barnebarn, og jeg graver fram historien om min fargerike oldemor. Hun leder blant annet en teosofisk utbrytergruppe.
Hvorfor ville du stille som styremedlem?
Fransiskushjelpen er inne i en stor omstilling med ny ledelse, ny strategi, nye økonomiske muligheter og mange forventninger. Det tas mange beslutninger som vil avgjøre hvordan det vil oppleves å være frivillig de neste årene. Jeg er glad for å få lov å gi innspill til dette. Det har vært gjort godt arbeid av både ansatte og frivillige i alle år i Fransiskushjelpen, og selv om ting alltid kan bli bedre, må vi også bevare alt det som har vært bra.
Hva mener du er Fransiskushjelpens største potensiale?
Fransiskushjelpen har klart å være en liten, ubyråkratisk organisasjon der det å gjøre godt arbeid alltid har vært første prioritet.
.. og hva er vår største utfordring?
Samfunnet er i stadig endring, og som liten organisasjon er Fransiskushjelpen også sårbar. Om vi taper neste anbudsrunde i kommunen, kan det meste av grunnlaget for Pleietjenesten forsvinne. Dette har vi alltid visst. Og vi må bare fortsette å finne nisjer der det er behov for nye tjenester. Men akkurat nå er situasjonen tryggere enn på lenge.