Kreftsykepleier Anette forteller om å jobbe tett på hjemmedød

Kreftsykepleier Anette Tingstad

- Det høres kanskje litt brutalt ut, men jeg liker veldig godt å jobbe med hjemmedød. Jeg ser hvor mye det betyr for familien og for pasienten, det at man får være seg selv til siste slutt. Det er ikke sykehustrøye og de hvite veggene med ledninger og apparater som piper. Det er egne klær, det er egne omgivelser, lukter, mennesker, kjæledyr. Man ser at pasientene slapper av på en annen måte. Det er jo hjemme de fleste trives best. Og selv om man kanskje ender med å dø på et sykehus har man fått verdifull tid hjemme først.

Når jeg forteller om jobben min til folk jeg møter sier de ofte ikke mye. Off, det må jo være veldig tøft. Det kan ikke være så lystbetont. Men jobben for meg er nesten alltid lystbetont. Det er en veldig fin jobb, og det er så mye mer enn bare død. Det handler jo om livet før man skal dø. Like naturlig som fødsel er døden, selv om vi forholder oss helt annerledes til den. Å kunne bidra til en fin avslutning på livet gir mening for meg. Å tilrettelegge for at den som skal dø har det så godt som mulig, det å få kjenne på livskvalitet helt til slutt. Det handler mye om menneskene som skal leve videre også. At man kan sitte igjen med en følelse av at det ble en fin siste tid. Jeg har alltid likt palliasjon. Det å få en verdig avslutning på livet er like viktig som å kunne bidra på starten av et liv, synes jeg.

Anette Tingstad, kreftsykepleier i Fransiskushjelpen