Kompromissløs nestekjærlighet – Fransiskushjelpen i møte med alvorlig syke og døende

Denne høsten er livet satt på vent. Jeg har blitt pårørende til et menneske jeg setter høyt. Samtidig skal hverdagens normalitet opprettholdes. Jeg er ikke alene om å savne en hverdag uten sykdom eller død - hvert år dør over 40 000 mennesker i Norge. Livet er ikke uendelig og døden er livets slutt. Å leve det er å elske, skriver salmedikteren. Prisen for å elske er nettopp at man en dag skal miste den man er glad i.

Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen

Allehelgen minner oss om døden

Høsten er den tiden av året hvor vi tenner lys for å holde mørket ute og minnes våre døde. Allehelgens dag minner oss på at livet en gang tar slutt og at vi alle er dødelige. Dagen gir rom for å snakke om døden og de som ikke lengre er blant oss. Det tennes lys på gravplasser og de som har gått ut av tiden kommer tettere på oss.

Døden er et mysterium - vi vet vi skal dø, men ikke når og hvordan. Vi vet heller ikke hva som skjer når vi dør. I vår tid er døden og sorgen nesten fraværende, både i enkeltmenneskets liv og i det offentlige rom. Mange av oss lever som om vi skulle leve evig, og vi trenger å minnes på at døden er en del av livet. Døden er dypt personlig med savn og sorg, men også en kulturell hendelse knyttet til våre verdier, tradisjoner og normer.

Ifølge forsker Lisbeth Thoresen mangler norsk helsepolitikk en tenkning og en bevisstgjøring omkring døden som en viktig hendelse i livet. I Fransiskushjelpen jobber med vi nettopp med livets siste fase og døden hele året gjennom, og ikke bare i forbindelse med allehelgen.

“Vi ønsker å hjelpe folk å holde fast i troen på livet også når døden rammer. Med kompromissløs nestekjærlighet søker vi å være der ingen andre er. Også blant de sørgende”

Tillstedeværelse i livets siste fase

Med Frans som eksempel etterstreber Fransiskushjelpen et helhjertet engasjement for å hjelpe, lindre og være tilstede for mennesker i livets ytterkant. I mer enn 40 år har vi drevet hjemmehospice i Oslo og gitt byens befolkning muligheten til å dø i eget hjem, under trygge forhold. Vår ambulerende, døgnkontinuerlige tjeneste tilbyr spesialiserte, palliative tjenester til syke og døende som befinner seg i eget hjem i Oslo.

Tid, kompetanse, fleksibilitet og tilgjengelighet er grunnleggende i alle møter i Fransiskushjelpen, både med pasienter og pårørende. Dette skaper tilstrekkelig trygghet for hjemmetid og hjemmedød for alvorlig syke pasienter. Det gir også tid til å ta farvel, tid til en siste prat eller tid til å reise en siste gang på hytta før livet er over. En av de pårørende beskrev dette slik: «Fransiskushjelpen svarte på alt jeg lurte på om den akutte situasjonen, hvordan dødsøyeblikket ville fortone seg, hva som ville skje og hva jeg måtte gjøre etter at hun var død. Det var veldig til hjelp i situasjonen for oss begge.»

Stillheten etterpå- en tid for sorg

Inspirert av Frans, søker vi i Fransiskushjelpen å fylle et tomrom i samfunnet. Vi ønsker å hjelpe folk å holde fast i troen på livet også når døden rammer. Med kompromissløs nestekjærlighet søker vi å være der andre ikke går. Også blant de sørgende.

I Sorgtjenesten tenner vi lys for de døde hele året gjennom. Det å leve med sorg og leve med de døde må læres. Vi har sorggrupper med ulike grupper for ulike sørgende. Noen grupper er etablert for de som har mistet sin livsledsager. Andre rommer etterlatte etter selvmord eller rusrelatert død. Alle gruppene ledes av frivillige og bygger på likepersonsprinsippet - uten at terapeut eller profesjonelle aktører er tilstede. Kompetansen er gruppas samlede erfaringer. Ved å dele sin sorghistorie skapes trygge rom.

Når sorgen kan målbæres reduseres tilleggsbelastningen i sorgen, og risikoen for at komplisert sorg utvikler seg reduseres. Smerten blir mindre og livet kan fortsette. Vi tror at sorg er en menneskelig erfaring som vi er skapt til å tåle, men at vi trenger å sette navn på tapet.

«Jeg gikk meg vill i min egen sorg. Ved å delta i sorggruppe kom jeg på rett vei igjen»

Kø av sørgende – digitale sorggrupper

De siste årene har det vært en kø av sørgende som har tatt kontakt med oss for å bearbeide sine tap. Langt flere sørgende har ønsket å delta i sorggruppene våre enn det vi har hatt ledig kapasitet til. Under pandemien startet vi derfor opp digitale sorggrupper. Vi har erfart at det å sørge digitalt er mulig. Også i digitale rom kan menneske møtes «ansikt til ansikt» og snakke om sine tapserfaringer på en slik måte at det er til hjelp. En av dem som har fått mulighet til å sørge digitalt sier det slik: «Digitale sorggrupper er det beste helsetilbudet jeg har fått på 10 år».

Våre verdier i møte med døden og livets siste fase

Uredd: Å tørre å gå inn i det vanskelige rommet. Å stå i det smertefulle sammen med våre medmennesker som er alvorlig syke, pårørende eller døende.

Kompetanse: Vi møter alle mennesker med engasjert fagkunnskap «der de er» i livet.

Kompromissløs: Vi søker å være en konstant motvekt til det etablerte, slik Frans av Assisi var. Tuftet på kompromissløs nestekjærlighet og omsorg uten betingelser.

Tilstede: Vi er tilstede for våre medmennesker– her og nå. Vi har tid til å være tilstede for alle, uansett bakgrunn og religiøs tilknytning.

Vi følger i den hellige Frans av Assisi sine fotspor og lar oss utfordre av hans radikale tilnærming til verden. Han gikk dit ingen andre ønsket å være. Det samme gjør Fransiskushjelpen i dag.