En oppsummering av "Når livet ebber ut" - et foredrag av Fransiskushjelpens Anne Kristine Espegren
/
Anne Kristine Espegren er kreft- og fagutviklingssykepleier i Fransiskushjelpen. Mandag den 13. februar 2023 holdt hun sitt foredrag «Når livet ebber ut» for fullsatt sal i forbindelse med «Fagdag i lindrende omsorg» på Gjøvik. Foredraget var basert på Fransiskushjelpens Pleietjeneste og deres erfaringer med oppfølging av alvorlig syke og døende i Oslo.
Fransiskushjelpens Pleietjeneste startet som et samarbeid med Radiumhospitalet i 1977. Formålet var å videreføre Fransiskushjelpens prinsipper om tilstedeværelse, hjelp og lindring for mennesker i nød til mennesker i livets sluttfase. Pleietjenesten utfører palliative tjenester i hjemmet, gjennom en rammeavtale med Oslo kommune, og er derfor en del av kommunens palliative tilbud. Tjenesten er tilgjengelig for alle som bor i Oslo. Tjenesten er gratis og livssynsuavhengig.
Hjemmetid og ikke nødvendigvis hjemmedød
Selv om det oftest snakkes om hjemmedød er det ikke en målsetting i seg selv at pasienter som mottar Palliative tjenester i hjemmet, skal dø hjemme. Det handler om hjemmetid – en anledning til å få så mye tid som mulig i kjente omgivelser og sammen med sine nærmeste. Hjemmet er basen for livet og en viktig del av pasientens identitet. På et stort sykehus vil pasienten ikke ha den samme selvbestemmelsesretten og innflytelsen på omgivelsene som man har i eget hjem. Når pasient og pårørende kan tilbringe tid i eget hjem er det lettere å beholde både personlighet og verdighet. Da er det sykepleieren som blir gjesten i pasientens hus, og ikke motsatt. Nærheten til familie og kjente omgivelser fører til trygghet i en ellers utrygg situasjon - både for pasient og pårørende.
«Det handler om hjemmetid – en anledning til å få så mye tid som mulig i kjente omgivelser sammen med de nærmeste»
Fransiskushjelpens Pleietjeneste bidrar til en god hjemmetid
For de involverte er det viktig at den som skal hjelpe dem er tilgjengelig og har tilstrekkelig tid. Pleietjenestens ansatte har betydelig kompetanse og erfaring som fører til trygghet gjennom tillit og forutsigbarhet for pasient og pårørende. Åpenhet er en annen viktig faktor – de involverte må få god informasjon om det som er i ferd med å skje.
For pårørende kan hjemmetid føre til mer normalitet i hverdagen og at man opprettholder nærheten i familien. Normalitet er særlig viktig dersom barn er involvert. Hjemmetid gir pårørende anledning til å være mer til stede, og for mange er det å ta del i prosessen en god måte å bearbeide sorg på.
«Pleietjenestens omfattende spesialisering og kompetanse gir trygghet for den kommunale hjemmetjenesten gjennom faglig støtte»
Hjemmetid kan også være svært krevende for pårørende. Det blir mindre privatliv, mer ansvar og færre «pustepauser». Fransiskushjelpens Pleietjeneste avhjelper dette ved at de ansatte har tid til å være hos pasienten slik at pårørende kan få en pause. Stiftelsen har også frivillige som bidrar til blant annet tilbudet «Pårørendepause». De frivillige er ikke en erstatning for helsepersonell, men er regnet som kvalifiserte for sine oppgaver gjennom nøye utvelgelse, grundig opplæring og oppfølging.
Pleietjenestens omfattende spesialisering og kompetanse gir trygghet for den kommunale hjemmetjenesten gjennom faglig støtte. Når en pasient er døende, er det er viktig å gjøre gode symptomvurderinger for å gi den beste lindrende behandlingen.
Hva skal til for at pasienten kan være hjemme?
En forutsetning for hjemmetid er selvfølgelig at pasienten selv ønsker dette. Ønsket om å være hjemme kan i enkelte tilfeller endre seg underveis i dødsprosessen. En pasient som innledningsvis ville være hjemme kan oppleve det som tryggere å være på sykehus senere i prosessen. Det er også nødvendig å ta hensyn til pårørendes ønsker og behov. Ikke alle er komfortable med, eller har kapasitet til, å ha et døende familiemedlem hjemme.
“Den viktigste forutsetningen for å skape en god hjemmetid er at det legges gode planer så tidlig som mulig i forløpet”
Det er også en forutsetning at pasienten kan få adekvat smerte- og symptomlindring, og det må være et godt samarbeid med primærhelsetjenesten. Det er også viktig at det foreligger en åpen henvendelse til lokalsykehus. I tillegg må man sørge for at medisiner og nødvendig utstyr, som for eksempel en sykehusseng, er på plass. Noen pasienter opplever sykehussengen som fremmed og en ekstra påminnelse om at livet er i ferd med å ta slutt. Sykehussengen er likevel et helt nødvendig arbeidsverktøy for at sykepleierne ikke skal utsettes for unødig belastning. En sykehusseng bidrar dessuten til at pasienten skal kunne få best mulig symptomlindring gjennom den siste tiden.
Oppsummert kan man si at den viktigste forutsetningen for en god hjemmetid er at det legges gode planer så tidlig som mulig i forløpet. Planene må baseres på helsefaglige vurderinger om pasientens totalsituasjon, og vurderes opp mot pasientens og de pårørendes ønsker. Det viktigste er ikke at pasienten dør i eget hjem, men at det legges til rette for en god hjemmetid i kjente omgivelser.
Her kan du lese mer om Pleietjenesten og Fransiskushjelpen:
En prat om døden med en av Fransiskushjelpens erfarne sykepleiere