Valgfrihet om hvor man ønsker å dø er viktig. Men å få leve flest mulige gode dager i eget hjem, før man dør, er et minst like viktig anliggende for mange pasienter. Vi har gjennom 40 år med hjemmehospice gitt Oslos befolkning muligheten til komme hjem til jul en siste gang. Det skal vi sørge for i årene som kommer også, skriver generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby, i Dagbladet i dag.
Foto: Torstein Ihle
I går la det regjeringsoppnevnte rusreformutvalget frem sin rapport til helseminister Bent Høie. Her foreslår de å avkriminalisere rusmidler og erstatte straff med oppmøte hos en kommunal rådgivningstjeneste. Omsetning og oppbevaring av større mengder narkotika vil fortsatt være kriminalisert som i dag.
Fornøyd med rapporten
Fagansvarlig på rus i Fransiskushjelpen, Gunnar Thingnes er fornøyd. – Jeg er glad for at det er en reell endring på trappene her, og ikke slik at straffesanksjoner blir overført fra justis- til helsesektoren. Utvalgets rapport virker å gi en god balanse mellom avkriminalisering og en mulighet for å få hjelp for de som ønsker det. Dette var nesten bedre enn forventet, sier Thingnes.
Han er allikevel spent på det endelige resultatet. – Jeg er spent på høringsrundene og hvordan dette blir seende ut til slutt. Et viktig element her blir hvordan oppfølgingen fra kommunene kommer til å fungere i praksis.
Skritt i retning av et likeverdig helsevesen for alle
Fransiskushjelpens rusomsorgstjeneste Sykepleie på hjul møter mange av de såkalte tyngste brukerne, mennesker som bruker rusmidler daglig og oppholder seg mye på gata. Derfor er han fornøyd med at forslaget også virker å romme denne pasientgruppa. – Jeg er glad for at forslaget slik det er utformet i dag både virker gjennomførbart og pragmatisk, og gir rom for å bruke skjønn. Det tror jeg er veldig viktig. Dette er en modell som kan fungere for både nye rusbrukere og mennesker som har vært i miljøet i mange år. Thingnes avslutter med å understreke hvor viktig han tror reformen er for synet på rusavhengige. – Vi jobber med pasienter med komplekse helseutfordringer, hvor mange dør tidlig og mange fortsatt opplever stigmatisering. Dette er et viktig skritt i retning av et likeverdig helsevesen for alle.
Lørdag 14. desember gikk årets juleaksjon av stabelen. Hvert år stiller en rekke frivillige opp for å sortere, pakke og kjøre ut julepakker. Pakkene er fylt med mat, julegodteri, lys, ukeblader og barnetegninger. Både små og store bidrar til at 100 av Fransiskushjelpens brukere og pasienter får besøk denne lørdagen. Alle gavene blir levert på døra, og de som vil får kaffebesøk og en prat samtidig.
- I år var datteren min på 6 år med og vi fikk mange gode opplevelser. Nå har hun akkurat fortalt resten av familien i detalj om hvert besøk. Vi fikk både sterke og fine øyeblikk under årets juleaksjon, så dette ble vellykket i år også, forteller Peder Wandem, en av de frivillige i årets aksjon.
Juleaksjonen er en årelang tradisjon som går av stabelen andre lørdag i desember. Initiativtakerne er flere av barnebarna til Fransiskushjelpens grunnlegger, Brita Paus. Jakob Grova forteller: - Som barn tok bestemor oss med på førjulsbesøk til mennesker som trengte det. Nå viderefører vi hennes engasjement og tradisjon. I dag er det våre barn som er med på aksjonen. Det er like hyggelig hvert år. Han forteller om totalt 50 frivillige som er involvert. – Det er mange som ønsker å bidra, både med innhold til pakkene og med selve pakkingen og utkjøringen. Flere har vært med mange år på rad. Det er en fin førjulstradisjon for alle involverte, avslutter Jakob.
Også generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby er fornøyd med juleaksjonen. – Dette er et initiativ som jeg vet er viktig for mange. Noen har gledet seg i lang tid til besøket. Så vi takker alle bidragsytere, både små og store, som har vært med på å gi en fin start på jula for noen andre.
Onsdag 11. desember var 75 eldre på julemiddag i Fransiskushjelpens regi. Både deltakere og frivillige fra Møtested Oslo Øst, besøk- og sorgtjenesten var invitert, og mange kom sammen med sorggruppen eller besøksvennen sin. Julemiddagen er en årlig tradisjon, og svært populær. Den er åpen for eldre tilknyttet Fransiskushjelpens tjenester og eldre tilknyttet kontaktklubben i St. Hallvard menighet.
- Dette er en tradisjon vi er stolte av, sier Aksel Øhrn, leder for Frivillige tjenester i Fransiskushjelpen. Julemiddagen har vi arrangert i over 20 år. Et viktig møtepunkt for mange og en tradisjon verdt å ta vare på, sier Øhrn. Han har selv vært med på å arrangere middagen de siste 13 årene. – Vi får mange positive tilbakemeldinger etter en sånn kveld. Det blir et høydepunkt for mange, og en fin kveld for alle involverte, forteller Aksel.
Kvelden ble åpnet med en velkomsthilsen fra Fransiskushjelpen ved Aksel. Deretter ble det servert julemat. Både ribbe, surkål og medisterkaker falt i smak, og flere gjester påpekte den gode maten. Etter middag var det underholdning av trubaduren Raymond. Generalsekretær Lise Tørnby var tilstede på middagen for første gang etter at hun begynte i Fransiskushjelpen i høst, og hun benyttet anledningen til å snakke med flere av middagsgjestene.
– Dette var rett og slett en veldig fin kveld, sa Lise etter middagen. - Det er viktig å skape uformelle møteplasser for folk. Den årlige julemiddagen er et viktig eksempel på en slik møteplass.
- Vi så nylig Snekker Andersen og Julenissen på kino med barna. I filmen er det noen som ikke feirer jul. Det ga en fin anledning til å snakke om at ikke alle har mulighet til å kjøpe julegaver.
Jeanette og familien, med to barn på fire og fem år, fant frem leker, bøker og kosedyr som de ikke bruker. Alle gavene er enten pent brukt eller nye. Deretter fikk de venner og naboer til å gjøre det samme. Resultatet er ca 50 julegaver til barn, pent pakket inn og merket alder og innhold. I dag kom Jeanette innom Fransiskushjelpen med gavene. Nå skal pakkene deles ut til barn i Familiehjelperen.
- Fint for både de som gir og de som får, sier fagansvarlig for barn og unge som pårørende, Christine Mathisen. Hun forteller om flere familier som ikke har mulighet til å kjøpe gaver selv. – Når man har alvorlig sykdom i familien kan det også være vanskelig å finne tid og rom for å handle julegaver. Derfor er det fint med en ekstra oppmerksomhet. Samtidig er det godt å få lov til å bidra til å gjøre noe hyggelig for andre, for de som har muligheten til det. Så dette er viktige julegaver, avslutter Mathisen.
Kommunikasjonsrådgiver Kristine sammen med Kjell Nordstokke
Torsdag 28.11 hadde Fransiskushjelpen fagdag for alle ansatte. Professor i diakoni, Kjell Nordstokke, var invitert til fagdagen. Nordstokke er professor emeritus ved Diakonhjemmet sykehus og tidligere styreleder i Kirkens Nødhjelp og Sjømannskirken. Nordstokke var invitert for å snakke om diakonal identitet og betydningen av det diakonale for en organisasjon som Fransiskushjelpen. Vi diskuterte Fransiskushjelpens identitet og egenart som organisasjon.
Hva er diakoni?
Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kampen for rettferdighet. Fransiskushjelpen er en diakonal stiftelse som ble opprettet av katolikker, og dermed er diakoni en viktig del av vår historie. I dag er det ingen krav om religiøs tilhørighet for å jobbe i organisasjonen, men man må vedkjenne seg verdigrunnlaget, og fortsatt jobbes det etter diakonale prinsipper. Det ble gode diskusjoner etter Nordstokkes innlegg, og vi vil fortsette diskusjonen rundt vår identitet og historie i året som kommer.
Guidet tur
Fagdagen ble avsluttet med guidet tur i Fransiskushjelpens nærområde. En autorisert Osloguide tok oss med på Enerhaugen, Grønland, Tøyen og Kampen og vi fikk et godt innblikk i hvordan området har utviklet seg fra Fransiskushjelpens oppstart i 1956 og frem til i dag.
Maria og Gunnar
Tidsskriftet Sykepleien laget forrige uke en video om arbeidet til Sykepleie på hjul. På under en uke er videoen sett over 59 000 ganger på Facebook. Den viser en vanlig arbeidsdag i kassebilen på gata. Fagansvarlig Gunnar forklarer: - Vi prøver jo å nå de som ikke klarer å bruke resten av apparatet. Som detter litt mellom to stoler. I løpet av arbeidsdagen deles det ut rene sprøyter, det leveres ut medisiner, testes for hepatitt C, og ofte steller sykepleierne sår eller gjør helsevurderinger. En av pasientene i videoen sier:
“Du blir ikke behandla som en narkoman. Som er mindreverdig og ikke har rettigheter, liksom. Du blir behandlet som et menneske og tatt imot på en profesjonell og bra måte”.
Flere av de sykepleierne møter på gata skryter av arbeidet som gjøres. Og også de er glade i jobben sin. Sykepleier Maria sier følgende: - Vi jobber jo to og to. Og vi jobber veldig tett. Vi er sammen i denne bilen hele dagen. Så man må jo like folk. Og være åpen.
Videoen kan sees her.
- I år har vi en kraftig økning i pasienter som dør hjemme, sier Saskia Berdahl, fagansvarlig på palliasjon, i Fransiskushjelpen. Så langt i år har 73 av Fransiskushjelpens pasienter dødd i eget hjem. Det er en økning på hele 28 % fra fjoråret, og vil med all sannsynlighet øke ytterligere før året er omme.
I tråd med politiske føringer
At flere får muligheten til å dø i eget hjem er også i tråd med politiske føringer. Da eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug åpnet jubileumskonferansen til Hospice Lovisenberg tidligere i høst, understreket hun at hun ønsker at flere skal kunne dø hjemme i årene som kommer, dersom de selv ønsker det. I dag dør ca. 13 prosent av befolkningen i Norge hjemme. I Oslo er tallet ca 10 %.
- Vi ønsker at det skal være en reell mulighet for flere å kunne dø i eget hjem, slik eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug også ønsker, sier Berdahl. Slik har det også blitt. I 2018 døde 57 av Fransiskushjelpens pasienter i eget hjem. Mot slutten av 2019 er tallet nesten 30 % høyere.
– Hjemmet er en god ramme for privatliv og verdighet. Vi kaller det livsviktig hjemmetid. Å være hjemme gir mulighet til viktig samvær med ens nærmeste. Vi ser daglig verdien det har for den syke og for de nærmeste pårørende å kunne være hjemme. Å bidra til at de som ønsker det får dø i eget hjem fremfor på sykehus, og med sine nærmeste rundt seg, det er et privilegium, fortsetter Berdahl.
Hva skyldes økningen
Hun forteller at økningen trolig skyldes flere faktorer. - Kompetansen har økt i de hjemmebaserte tjenestene. At så mange får muligheten til å dø hjemme forutsetter et godt samarbeid med kommunehelsetjenesten, og det er vi glade for at vi har, sier Berdahl. – Samtidig er det mange som uttrykker at de ønsker å være hjemme. Det er fint å kunne bidra til det, sier Berdahl. Hun tror vi vil se en økning i hjemmedød i årene som kommer. – Vi vet at det kommer en eldrebølge. Trolig vil vi fortsette å oppleve en økning i hjemmedød, avslutter Berdahl.
Denne saken er også omtalt av blant annet Vårt Land og ABCnyheter.
Danmark etablerte i 2017 et nasjonalt sorgsenter. Fransiskushjelpen var denne uka tilstede på deres store sorgkonferanse i København.
- Hovedbudskapet fra konferansen, som også er et viktig element i vårt sorgtilbud, er at det emosjonelle båndet til de man mister ikke trenger å avsluttes når den man er glad i dør. Sagt på en annen måte handler ikke sorgarbeid om å bryte bånd, men om å omforme dem. Relasjonen til den avdøde trenger ikke avsluttes. Man kan med seg den man har mistet videre i livet på en bearbeidet måte.
Det forteller Marianne Sandsdalen, fagansvarlig på sorg i Fransiskushjelpen. Hun har nylig deltatt på konferansen «Livsfortellinger i sorgen – et narrativt perspektiv» i København. Hvordan møte sorgen og hvordan leve gjennom sorgen, var tema på dagsorden. Konferansen tematiserte også sorg som en del av livet, og som før eller senere vil ramme alle mennesker.
Skape mening i sorgen
Professor Robert A. Neimeyer fra Portland Institute for Loss and Transition, sa i sitt innlegg at fortellinger hjelper oss å skape mening i sorgen. Fortellingen om et menneske avsluttes ikke når mennesket dør, men fortsetter i en ny form. Neimeyer forstår sorgen som en skygge vi bærer med oss, som vi må forsøke å finne mening i. Det å rekonstruere mening i verden etter tapet av den man elsket, blir et viktig prosjekt for de som sørger. Selv om det ikke finnes en mening med selve tapet, kan man finne en mening i sorgen. Det kan for eksempel være å fortsette livet i «hans eller hennes ånd», fortalte professoren fra Portland.
Det nasjonale sorgsenteret som arrangerte konferansen jobber med sorg gjennom forskning, vitenskap, formidling og etterutdanning til fagpersoner i hele Danmark. I tillegg tilbyr de terapi og sorgbearbeiding etter behov. De sørgende som står i fare for å utvikle komplisert sorg får tilbud om å gå i individuell terapi eller gruppeterapi med en terapeut. Andre sørgende får tilbud om å gå i sorggrupper der likepersonsprinsippet gjelder. Etterlatte kan også ringe til sorglinjen, en telefon og chatte-tjeneste bemannet med frivillige medmennesker, som selv har mistet en av sine kjære.
Likepersonsprinsipp og komplisert sorg
- Vi ser at likepersonsprinsippet har sin plass i det internasjonale sorgarbeidet, slik det også står sentralt i sorgarbeidet i Fransiskushjelpen, sier Marianne Sandsdalen. - Samtidig jobbes det også mer eksplisitt med den sorgen som ikke slipper taket. Før ble dette kalt for komplisert sorg. Nå kalles det en forlenget sorglidelse. Det er ikke lenge siden Verdens Helseorganisasjon gjorde forlenget sorglidelse til en diagnose. Det internasjonale fagmiljøet kan mye både om risikofaktorer for å utvikle forlenget sorglidelse og terapeutiske tilbud for å få hjelp. Å lære mer om dette har vært veldig interessant, avslutter Marianne.
Fransiskushjelpen er på Instagram. Følg oss gjerne for oppdateringer om vårt arbeid.
Kronikken er også trykket i avisa Dagen 01.11.2019.
Skrevet av Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen
Å miste den man elsker er beinhardt. Ikke bare én dag i året, men hele kalenderåret gjennom. Allehelgensdagen gir oss tid og mulighet til å minnes våre døde og sørge over at de vi elsket har gått ut av tiden. Men sorg tar tid. Det går ikke over. Vi må lære å leve med våre døde og savnet av dem. Og vi må tørre å snakke om sorgen.
Som ny generalsekretær i Fransiskushjelpen lar jeg meg bevege og fascinere av en organisasjon der døden er en del av hverdagen. Alvorlig syke mennesker hjelpes slik at de kan være hjemme i livets siste fase. Mange får støtte og hjelp slik at de kan dø i eget hjem, fremfor på sykehus. Muligheten til å bearbeide sorgen og tapet for de som står igjen gis ved tilbud om å gå i sorggrupper. Gruppene ledes av frivillige medmennesker som selv har mistet sine kjære. Over tyve grupper møtes jevnlig hos oss og gjør sorgtjenesten vår til en av Skandinavias største.
Allehelgen hjelper oss å snakke om døden
Allehelgensdagen kommer og minner oss på at mennesket fortsatt er dødelig. Dagen som tidligere var viet helgener gir vår tid en mulighet til å snakke om nettopp døden og sorgen over tapet av våre kjære. Dagen minner oss om at livet og døden er to sider av samme sak. Mange kirker har egne minnemarkeringer og sender ut invitasjon til dem som har mistet noen i løpet av året som har gått. Det tennes lys i kirker og på gravsteder.
Sorg bearbeides hele året
I Fransiskushjelpens sorgtjeneste tenner vi lys for de døde gjennom hele året. Når sorggrupper møtes må lys tennes selv om det er sommernatt ute. Å leve med sorgen og leve med de døde, må læres. Gjennom åpne grupper får etterlatte raskt mulighet til å møte andre i et sorgfelleskap. Det bidrar til å normalisere situasjonen man er i, og er viktig for å fremme en sunn sorgprosess. Sorg er ingen sykdom. Men sorg blir ikke borte. Mange trenger hjelp til å leve med savnet og sorgen. Og for å klare dette må vi tørre å snakke sammen om sorgen.
Jeg blir berørt av å se hvordan mennesker jevnlig finner veien til våre lokaler for å snakke om tapet av sine kjære. Det finnes ulike grupper for ulike sørgende. Noen grupper er etablert for de som har mistet sin livsledsager. Andre grupper rommer etterlatte etter selvmord eller rusrelatert død. Alle gruppene ledes av frivillige. De bygger på likepersonsprinsippet, og skjer uten terapeut eller profesjonelle aktører tilstede. Kompetansen er gruppas samlede erfaringer. Kun frivillige som selv har opplevd sorg leder gruppene. Ved å dele sin sorghistorie skapes trygge rom. En av de frivillige gruppelederne sier det slik: «Når jeg kan snakke høyt om hvordan min sønn tok sitt eget liv, i et isolat på Ullevål, ja det finnes jo ikke en mer nedverdigende død enn det, da skapes det rom for at andre kan snakke om sitt tap og sin sorg. Når rommet er trygt kan alt sies. Noen sko må man selv ha hatt på, for å forstå de man skal hjelpe».
Allehelgensdag er blitt en viktig dag der vi minnes våre kjære som har gått ut av tiden. Sorgen lar seg imidlertid ikke begrense til en dag i året. Vi bærer sorgen over våre døde med oss fra dag til dag, gjennom hele året. Det å se andre som har kommet gjennom sorgen kan være en viktig nøkkel for at sorgen ikke blir bofast.
Kleenex, klem og kaffe i Frans av Assisis ånd
Fransiskushjelpen har navnet sitt etter den hellige Frans av Assisi. Frans var munk og valgte bort rikdom, makt og ære for å hjelpe datidens fattige og syke. Å være tilstede for mennesker som trenger det, som har mistet sine kjære og som trenger hjelp til å leve videre, er i hans ånd. Og det å bry seg om andre, gjør oss til hele mennesker. En av våre sorggrupper har slagordet «Kleenex, klem og kaffe». Noen ganger er det er så lite, og så mye som skal til. Vi må tørre å snakke sammen om sorg, både på Allehelgensdagen og hele året gjennom.
Møtested Oslo Øst er et lavterskeltilbud for kreftpasienter og pårørende. Det holder åpent hver tirsdag ettermiddag. Målet er å skape et pusterom og en møteplass for mennesker som lever med en kreftsykdom, og kanskje særlig de som ikke lenger har fokus på full helbredelse.
Et varmt måltid mat betyr så mye
- Du vet, det å spise et varmt måltid mat sammen, det er viktig. Mange av oss som kommer hit, vi bor alene. Jeg gjør det. Og da hender det at det blir litt slurv med matlagingen. Her får jeg iallfall et varmt måltid i uka. Og jeg får møte andre mennesker. Det er ikke så rent lite, og det gjør godt for både magen og for sjelen. Det sier «Per», en av Møtested Oslo Øst flittigste brukere. Han kommer på møtestedet så ofte han kan, og forteller at han har vært med siden oppstarten i 2011.
Hver tirsdag samles mellom 15 og 20 kreftpasienter og pårørende for sosial samvær, enkel trim og et varmt måltid. Kveldene avsluttes med foredrag, quiz eller annet faglig innhold. Men å være sammen og å snakke sammen er alltid det viktigste.
Frivillighet i fokus
Frivillighet står i fokus på Møtested Oslo Øst. Frivillige bidrar med tilstedeværelse og praktiske oppgaver slik at møtestedet kan holde åpent og tilby bordfelleskap og sosiale, kulturelle og faglige aktiviteter. Frivillige er tilstede på hvert treff og er viktige samtalepartnere for mange av brukerne, samtidig som de bidrar med kakebaking, kaffekoking og tilrettelegging av praktisk karakter. En av de frivillige forteller: - Dette gjør vi med glede. Også for oss frivillige er tirsdagskveldene et høydepunkt i uka. Å være med og tilrettelegge er bare gøy. Det er jo ingenting å skryte av. Vi baker ei kake og vi kommer hit, men vi gjør det med glede. Det er flott å være en del av Møtested Oslo Øst.
Til sammen utgjør de frivilliges innsats 0,36 årsverk. Hanne Fossedal, koordinator for Møtested Oslo Øst forteller: – Deres innsats er svært viktig for stabiliteten i tilbudet. Tilstedeværelsen til de frivillige er helt avgjørende for den gode stemningen og miljøet som vi har opparbeidet oss her på Møtested Oslo Øst. Hun har jobbet på Møtestedet siden høsten 2014. Hun forteller at stedet har hatt en positiv vekst de siste årene, med til sammen 713 besøk i 2018. – Møtested Oslo Øst er et svært viktig tilbud for mange, avslutter Hanne.
I høst feirer vi at Fransiskushjelpen fyller 63 år. Arbeidet med å hjelpe, lindre og være tilstede for mennesker i nød fortsetter.
Fransiskushjelpen ble stiftet høsten 1956 av Brita Paus og pater Castricum. Fransiskushjelpen fikk sitt navn etter den hellige Frans av Assisi, den italienske munken som levde på 1200-tallet og valgte bort rikdom, makt og ære for å hjelpe fattige og spedalske. Arbeidet i Fransiskushjelpen baserte seg den gang på frivillighet. Fransiskushjelpens første lønnede medarbeider ble ansatt i 1971. Organisasjonens mor, Brita Paus, ledet Fransiskushjelpen i 37 år frem til 1993.
Opprinnelsen
På 50-tallet fantes det ikke offentlig hjemmehjelpsordning i Norge. Rundt St. Hallvard menighet, som den gang lå i Urtegata på Grønland, var sosiale problemer godt synlig. Tre kvinner tilknyttet menigheten ønsket å bidra. Brita Paus, Ingrid Arnesen og Gerta Klepper begynte med frivillig, gratis hjelp og besøk i hjemmene. Målet var å engasjere katolikkene tilknyttet menigheten i frivillig arbeid samtidig som man hjalp mennesker i nærområdet. Datidens besøkstjeneste ble opprettet. Fransiskushjelpens tjenester har alltid vært åpne for alle, uansett livssyn.
Fag og frivillighet hånd i hånd
Fransiskushjelpen er i dag er en ideell stiftelse som driver både profesjonsbaserte og frivillighetsbaserte tjenester. Fag og frivillighet er grunnpilarene i organisasjonen. Vi yter ambulerende helsetjenester innen palliasjon (lindrende behandling) til alvorlig syke som ønsker å tilbringe tid hjemme. Vårt hjemmehospice har vært i drift siden 1977, og heter Pleietjenesten. Vi driver også en lavterskel helsetjeneste for mennesker i Oslos rus- og prostitusjonsmiljø gjennom Sykepleie på hjul. I Sykepleie på hjul er hovedfokuset skadereduksjon. Vi møter pasientene der de befinner seg, enten det er på gata eller på hjemmebesøk. Fransiskushjelpen har i tillegg omfattende frivillighetsbaserte tjenester innenfor sorgstøtte, møtested for kreftrammede, familiehjelp og besøksarbeid.
Vil du støtte vårt arbeid med å hjelpe mennesker rammet av sykdom, sorg eller krise? Trykk her.
10. oktober er verdensdagen for psykisk helse. Alle har en psykisk helse, og sammen markerer vi dagen for mer åpenhet og kunnskap. 30- 50 prosent av befolkningen opplever en psykisk lidelse i løpet av livet. Årets tema for verdensdagen er #gitid. I Fransiskushjelpen har vi mange frivillige som stiller opp for å gi av sin tid til noen som trenger støtte. Helt vanlige mennesker som skaper en bedre hverdag for andre. Både frivillige og ansatte i Fransiskushjelpen er daglig tilstede for medmennesker i livets yttergrense. I sorggruppene våre får sørgende mulighet til å møte andre i samme situasjon. Gruppene bidrar til økt livskvalitet og bedre psykisk helse for de som deltar. Ved å dele og være tilstede for hverandre blir livet lettere for den enkelte. Sorgfellesskapet kan bidra til å normalisere situasjonen man er i og å treffe andre som virkelig forstår. I Sykepleie på hjul møter vi mennesker i rus- og prostitusjonsmiljøet i Oslo. Her er vi ikke bare opptatt av å gi god, faglig sykepleie, men også av omsorg og tilstedeværelse. Felles for alle tjenestene i Fransiskushjelpen er at vi har tid, at vi ønsker å være tilstede og at vi har dyp respekt for det enkelte mennesket. Det er viktig for den psykiske helsen.
Skal vi lykkes med bedre psykisk helse i befolkningen må alle ta ansvar. Løft blikket i lunsjen, si hei til noen på bussen og snakk med venner eller familie om psykisk helse. Og ta vare på deg selv.
Les mer om verdensdagen for psykisk helse her: https://verdensdagen.no/
Foto: torstein ihle
I går vedtok regjeringen å bevilge 13,1 millioner til forsøk med heroinassistert behandling fra neste år. – Et viktig alternativ for en utsatt pasientgruppe, sier Marte Di Micco-Derås, leder i Fransiskushjelpens rusomsorgstjeneste Sykepleie på hjul. Sykepleie på hjul har jobbet med skadereduksjon for rusavhengige på gata i Oslo de siste 15 årene.
– Vår erfaring med pasienter på gateplan i Oslo er at det er mange som faller utenfor dagens behandlingssystem. Menneskene vi møter har ulike behov, og trenger derfor ulike alternativer for behandling. Di Micco-Derås har jobbet i rusfeltet i snart 20 år, og i Fransiskushjelpen de siste åtte årene. Hun sier det har skjedd en stor endring i samfunnet de siste årene. – For å gi god skadereduksjon må man tenke helhetlig, og vi er glade for at regjeringen nå går nye veier. Dette er ett av flere tiltak som må til for å kunne tilby god behandling tilpasset den enkelte pasient, sier Di Micco-Derås.
Heroinassistert behandling er en del av en større rusreform. Reformen flytter fokus fra å forstå rus som et samfunnsproblem knyttet til kriminalitet, til å forstå rus som helseutfordring der retten til helsetjenester står sentralt. - Vi har jobbet ut fra en slik forståelse i mange år allerede, og har skadereduksjon som hovedmål. Dette handler ikke om gratis heroin finansiert av staten. Det handler om god skadereduksjon og viktig forebygging hos en svært utsatt og stigmatisert pasientgruppe. Det vil også gi ny og verdifull erfaring med å jobbe på nye måter i rusfeltet. Det er vi glade for, avslutter Marte Di Micco-Derås i Fransiskushjelpen.
I dag er det minnedag for Frans av Assisi (1182-1226). Hvorfor bryr vi oss fortsatt om en mann som levde for nesten 800 år siden?
- Vi bryr oss om Frans av Assisi fordi han går foran og viser vei. Han valgte bort rikdom, makt og ære og viste nestekjærlighet i praksis. Å være tilstede for mennesker som trenger det går aldri av moten. Det sier Lise Tørnby, nyansatt generalsekretær i Fransiskushjelpen.
Frans av Assisi vokste opp i Italia og var sønn av en rik handelsmann. Han levde et liv i luksus og ønsket lenge å bli ridder. Men i 1205 fikk han en religiøs oppvåkning, og fem år senere grunnla han Fransiskanerordenen. Han var svært opptatt av datidens utstøtte- de fattige og spedalske, og ga fra seg alle sine privilegier for å hjelpe disse.
- Fransiskushjelpen henter daglig sin inspirasjon hos Frans av Assisi, sier Lise Tørnby og legger til at Fransiskushjelpen er en ideell stiftelse som er åpen for alle. Helt siden oppstarten har vårt virke vært forankret i livet og tradisjonen til Frans av Assisi, sier hun. Ellen Aasheim, sykepleier i Fransiskushjelpen, sier seg enig. – Vi jobber for å hjelpe, lindre og være tilstede for mennesker som trenger det, og bidra der det er huller i systemet. Det er nestekjærlighet i praksis. I Fransiskushjelpen er det kort vei fra idé til handling, og slik var det også for Frans.
Fransiskushjelpen ble opprettet av Brita Paus og Pater Castricum i 1956. Brita Paus var tilknyttet St. Hallvard katolske menighet i Oslo, og på den tiden var sosiale problemer godt synlig i området rundt kirken. Det fantes ikke offentlig hjemmehjelpsordning. Brita Paus begynte med gratis hjelp og besøk i hjemmene, basert på frivillig hjelp fra katolikker tilknyttet menigheten. De tok navnet sitt etter Fransiskanerordenen. Selv om Fransiskushjelpen ble startet av katolikker, er det ingen krav til religiøs tilhørighet for ansatte og frivillige i Fransiskushjelpen i dag.
Om Frans av Asissi:
Frans av Assisi, den hellige Frans (it. San Francesco d'Assisi) (født 1181 eller 1182 i Assisi, Umbria, Italia, død 3. oktober 1226) var en italiensk ordensgrunnlegger som ble erklært helgen 1228. Hans minnedag feires den 4. oktober. Frans er sammen med Katarina av Siena Italias skytshelgen.
Christine Mathisen er fagansvarlig for barn og unge som pårørende
Familiehjelperen i Fransiskushjelpen har nå et stort trykk på henvendelser fra familier som trenger hjelp. Ikke alle har familie og venner som kan stille opp for barna over tid når en av foreldrene er syke. Da kan det være fint å få støtte og hjelp fra en frivillig i Fransiskushjelpen.
Fagansvarlig for barn og unge som pårørende i Fransiskushjelpen, Christine Mathisen, forteller at de nå har et stort trykk på henvendelser fra familier som trenger hjelp. - Mange barn lever i familier hvor en av foreldrene eller omsorgspersonene er alvorlig syk. Våre frivillige gjør en uvurderlig innsats for å skape en bedre hverdag for disse, sier Mathisen.
Praktisk og sosial støtte fra frivillige
Barn og unge som er pårørende får hjelp av frivillige som har tid og ønske om å bidra til at familier kan få en bedre og enklere hverdag i en vanskelig livssituasjon. – Hovedfokuset er sosial støtte til barna. Det kan være følge til aktiviteter, hente i barnehage eller å finne på noe hyggelig sammen. Det er små bidrag som kan være viktige for familier i en sårbar situasjon, sier Mathisen.
Nytt tilbud i 2010
– Vi er opptatt av et helhetlig tilbud i Fransiskushjelpen. Både pleierne i Fransiskushjelpens hjemmehospicetjeneste, sykehusene og Kreftforeningen hadde registrert et udekket behov i familier med alvorlig sykdom. Når våre sykepleiere så at barn og unge i disse familiene hadde behov for mer støtte, skjønte vi at vi måtte gjøre noe. Familiehjelperen ble derfor opprettet i 2010 og har vært i drift siden. Tilbudet gjelder hele Oslo kommune og er for alle barn og unge i familier hvor en av foreldrene har alvorlig sykdom eller psykiske helseutfordringer, sier Christine.
Behov for flere
- Det er mange som ønsker hjelp fra oss, og vi har alltid behov for nye frivillige. Har du lyst til å bidra kan du gjerne ta kontakt med meg, sier Christine. Hun kan nås på epost familiehjelperen@fransiskus.no eller på telefon 474 54 815.
Å eliminere Hepatitt C innen 2030 er et ambisiøst helsepolitisk mål i Norge. Men mange i risikogruppen tester seg fortsatt ikke for sykdommen. Fransiskushjelpen har siden mars 2019 vært en del av et forskningsprosjekt for å nå flere pasienter på gata i Oslo. Bidraget inngår i et felles forskningsprosjekt og resultatene presenteres på en internasjonal forskningskonferanse i Canada i september.
- Vi er glade for at Fransiskushjelpen kan være med å bidra inn i dette viktige prosjektet, sier Gunnar Thingnes, fagansvarlig for rus i Sykepleie på hjul, en avdeling i Fransiskushjelpen. – Vi møter daglig mennesker som trenger nettopp denne behandlingen. Det første skrittet på veien er å bli testet.
Vanskelig å nå ut til de som trenger behandling
Thingnes forteller videre at de fleste smittede i Norge er eller har vært injiserende rusavhengige. – Det finnes god behandling for Hepatitt C, men man klarer allikevel ikke å nå ut til alle de smittede. Derfor har Sykepleie på hjul siden mars i år testet for sykdommen på gata i Oslo. - Testen består av en enkel blodprøve, legger Thingnes til.
Prosjektet er et samarbeid mellom Fransiskushjelpen, Akershus Universitetssykehus og Hepatitt C-klinikken på Prindsen Mottakssenter. Målet til forskningsprosjektet er å kartlegge hvordan man lettere kan nå de mest utsatte pasientene.
Et ambisiøst helsepolitisk mål å eliminere hepatitt C
Det var Verdens helseorganisasjon som i 2016 initierte en global strategi der målet er å eliminere hepatitt som et folkehelseproblem innen 2030. Høsten 2018 fulgte norske helsemyndigheter etter og lanserte en revidert nasjonal strategi mot hepatitter. Målet er å redusere antall hepatitt C-smittede med 90 prosent innen 2023 i Norge- og at ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syk av hepatitt C.
- Det er et ambisiøst mål, og vi ønsker selvfølgelig å bidra, sier Gunnar Thingnes. Han legger til: - Prosjektet tester ut nye modeller slik at flere skal kunne testes og behandles for Hepatitt C. Å oppsøke lege er et stort skritt for mange, og krever planlegging. Det kan være vanskelig å prioritere i en kaotisk hverdag. Å teste pasienter på gata, der og da, er dermed et viktig ledd i innsatsen for å nå de mest utsatte. Vi er glade for å være en del av forskningsprosjektet og for samarbeidet med Akershus Universitetssykehus og Hepatitt C-klinikken.
Presenterer funn i Canada
Siden 1. mars i år er 54 pasienter testet på gateplan. Resultatene så langt vil presenteres på forskningskonferansen International Network on Hepatitis in Substance Users i Montreal i Canada i september. Det ser ut til at det kan være en utfordring å både tilby testing og behandling i samme besøk. Thingnes forteller: - Fordi det tar noe tid å få svar på blodprøven, er det en utfordring at en del pasienter forlater konsultasjonen før resultatet er klart. Dermed må man kontakte pasienten flere ganger for å kunne tilby både diagnostisering og behandling. Fremover vil man derfor se på hvilke tiltak som kan gjøres for at flere ikke bare tester seg, men også starter behandling.
NRK Østlandssendingen har skrevet om saken, les her! Se klippet på nyhetene her eller hør det på radio her.
Fakta om hepatitt C:
Hepatitt C er en leverbetennelse forårsaket av et virus som smitter gjennom blod.
Ubehandlet kan hepatitt C føre til leverkreft, leversvikt og død.
Man anslår at mellom 11 000 og 17 000 mennesker lever med Hepatitt C i Norge i dag. De aller fleste er smittet gjennom injiserende rusbruk.
Det finnes effektiv behandling som kan fjerne viruset hos de fleste, og som tilbys alle med kronisk infeksjon.
GUNNAR THINGNES ER FAGANSVARLIG I SYKEPLEIE PÅ HJUL
Sykepleier Anne Kristine på jobb
Vi har en ledig stilling som sykepleier! Kjenner du noen som vil jobbe hos oss?
Fransiskushjelpen søker en sykepleier i 100% fast stilling. Stillingen er hovedsakelig på dagtid med bakvakt hver 6. helg samt ca en dag per uke. Erfaring fra arbeid med kreft eller palliasjon er en fordel.
Pleietjenesten gir omsorg og lindrende behandling i hjemmet til alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase. Vi ønsker oss en sykepleier som er engasjert, kreativ og fleksibel, med gode mellommenneskelige egenskaper. Vet du om noen som kan passe? Tips de gjerne! Stillingen ligger på finn.no og har søknadsfrist 22. september. For utlysning og søknad, følg linken under:
Marianne sandsdalen er fagansvarlig for sorgtjenesten
Høytid og ferie kan være en vanskelig tid for mennesker i sorg. Når de daglige rutinene forsvinner og venner og familie er bortreist, kan sorgen forsterkes. Nå er høsten her, og våre sorggrupper er i gang igjen. – Vi får jevnt over mange henvendelser til Sorgtjenesten. Det er mange som trenger noen å snakke med om det de går gjennom, sier Marianne Sandsdalen, fagansvarlig på Sorg i Fransiskushjelpen.
Sorg rammer alle
Alle mister noen de er glad i i løpet av livet. Sorg kan føre til alvorlige senvirkninger dersom en ikke får bearbeidet følelser, tanker og reaksjoner som følger sorgen. Marianne Sandsdalen forteller: - Våre sorggrupper driftes etter likepersonsprinsippet. Det betyr at frivillige som selv har vært gjennom sorg leder gruppene, som møtes noen timer hver tredje uke. Det er viktig å møte noen som viser omsorg og som kan forstå noe av det man går gjennom.
Mange kjenner til tilbudet
Sandsdalen utdyper: - Mange kjenner til vårt tilbud og ønsker å gå i sorggruppe i Fransiskushjelpen. For øyeblikket har vi 24 grupper gående, der alle er inndelt etter alder, type tap og relasjon til avdøde. Slik skal man kunne møte mennesker i samme livsfase og samme situasjon som seg selv. Vi har for eksempel egne grupper for etterlatte etter selvmord og etterlatte etter rusrelatert død. Vi mener det å møte noen som har gått gjennom det samme er et godt utgangspunkt for å bearbeide sorgen.
Også generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby, har tro på metoden. – Vi er glade for at folk tar sorgen på alvor og ber om hjelp. De frivillige gjør en uvurderlig jobb. Sorgtjenesten har vært i drift siden midten av åttitallet, og er fortsatt like aktuell. Vi vet at mange opplever at de får god hjelp til å bearbeide sorgen sin hos oss.
Lavterskeltilbud
– Alle som henvender seg til oss er inne til individuell samtale først, sier Sandsdalen. Hvis vi mener at Sorgtjenesten er riktig tilbud får man deretter plass i en egnet gruppe. Ved stor pågang må man vente litt, men målet vårt er at alle skal få tilbud om plass i en sorggruppe så fort som mulig. Vi pleier å si at Sorgtjenesten ikke er et terapeutisk tilbud, men at det kan ha en terapeutisk effekt for de som deltar, avslutter Marianne.
