Sykepleie på hjul bidrar til eliminasjon av hepatitt c

Sykepleier MAria klar for å putte test 227 i analysemaskinen

Så langt har Sykepleie på hjul har testet over 225 mennesker på gata i Oslo for hepatitt c. De aller fleste som har fått påvist infeksjonen har fullført behandlingen. De rullende sykepleierne har som mål å bidra til å eliminere hepatitt c på gata i Oslo.

- Vi vet at mennesker som injiserer rusmidler i gjennomsnitt lever flere tiår kortere enn resten av oss. En av grunnene til dette er hepatitt c (HCV), sier leder av Sykepleie på hjul, Gunnar Thingnes.

HCV er et globalt helseproblem med 58 millioner smittede. I Norge er det anslått at rundt 4000 personer levde med kroniske hepatitt c-infeksjon ved inngangen til 2021. HCV smitter gjennom blod. 80% av smitteoverføringen i Norge har skjedd gjennom injiserende rusmiddelbruk.

Ubehandlet infeksjon kan gi alvorlige skader

- Smitte med HCV gir en akutt infeksjon, men 20-40% av de som er smittet kvitter seg med viruset av seg selv. De som forblir smittet merker lite eller ingenting på flere år. Men leveren blir skadet i ulik grad, forteller Thingnes. - Dette kan igjen føre til skrumplever, leversvikt og leverkreft.

Historisk har få injiserende rusbrukere med HCV blitt behandlet, og mye av grunnen til det er lite effektiv behandling med sterke bivirkninger. Men i 2014 ble nye medisiner tilgjengelige. Disse medisinene er svært effektive og med få bivirkninger. 95% blir kurert etter en pillekur på 8-12 uker.

- Man så at mange av de som mottok behandling gjorde det på sykehus. Deretter begynte tallene på antall behandlinger å falle. Derfor måtte man tilpasse behandlingsmodellene for å nå alle med HCV. Der tenkte vi at Sykepleie på hjul kan bidra, sier Gunnar. Han forteller at den rullende helseklinikken når mange mennesker som ikke klarer eller ønsker å benytter seg av det ordinære helsevesenet.

Enkel test og gratis behandling

- Målet er å nå pasienter som ellers ikke ville testet seg, og vi har derfor integrert testing og behandling i tilbudet vårt. Selve testen er et stikk i fingeren som gir svar på en time. De som får påvist HCV tilbys medisiner gratis. Som alltid hos Sykepleie på hjul handler det om å gjøre terskelen for å motta helsehjelp så lav som mulig, forteller Gunnar Thingnes.

Så langt har over 225 mennesker blitt testet for HCV hos Sykepleie på hjul. - Vi ser at andelen positive prøver faller, som betyr at det er færre og færre som har HCV i Oslos gater. En svært gledelig utvikling vi er glade for å kunne bidra til, avslutter Thinges.

En hepatittprøve koster 500 kr å gjennomføre. Vil du bidra?

Allehelgensmarkering i Fransiskushjelpen

60 lys ble tent under årets Allehelgensmarkering i Fransiskushjelpen

Rundt 60 sørgende og sorggruppeledere var i går samlet i Sagene Samfunnshus for markering av Allehelgen. Allehelgen markeres den første søndagen i november hvert år, og er en dag som er tenkt for å minnes nære og kjære som har gått bort. En pianist spilte musikk og alle tente lys i fellesskap, før det ble servert middag.

Tradisjon tro holdt avdeling Frivillighet i Fransiskushjelpen sin Allehelgensmarkering for Sorgtjenesten. Nesten 60 sorggruppedeltakere og sorggruppeledere var samlet for å tenne lys og minne sine kjære som har gått bort. Tilstede var også fire av Fransiskushjelpens ansatte.

- Det var en mørk og regnfull kveld i går, og det føltes som en passende kveld å trekke inn i varmen og samles, sier fungerende leder for avdeling Frivillighet, Anne Sand. Minnesamlingen ble innledet med pianomusikk fra André Bongard, før Anne leste dikt til ettertanke. Etter dette gikk hver sorggruppe sammen og tente lys for sine kjære.

- Rommet ble fylt av stillhet og respekt. Alt vi hørte var lyden av mennesker som vendte blikket innover, mot livet og mot menneskene de har elsket i sitt liv. Etter at alle hadde tent lys holdt vi 5 minutters stillhet i plenum, til respekt for våre kjære som har gått bort. Seremonien var sterkt, men viktig, sier Sand.

Etter lystenningen ble det servert middag på samfunnshuset, og rommet fyltes igjen med prat mellom mennesker som trengte å snakke om følelsene som dukket opp.

- I Fransiskushjelpen er vi så uendelig takknemlig for å dele slike viktige øyeblikk med både sorggruppeledere og sørgende. Stor takk til alle som deltok, avslutter Sand.

Kreftsykepleier Anette forteller om å jobbe tett på hjemmedød

Kreftsykepleier Anette Tingstad

- Det høres kanskje litt brutalt ut, men jeg liker veldig godt å jobbe med hjemmedød. Jeg ser hvor mye det betyr for familien og for pasienten, det at man får være seg selv til siste slutt. Det er ikke sykehustrøye og de hvite veggene med ledninger og apparater som piper. Det er egne klær, det er egne omgivelser, lukter, mennesker, kjæledyr. Man ser at pasientene slapper av på en annen måte. Det er jo hjemme de fleste trives best. Og selv om man kanskje ender med å dø på et sykehus har man fått verdifull tid hjemme først.

Når jeg forteller om jobben min til folk jeg møter sier de ofte ikke mye. Off, det må jo være veldig tøft. Det kan ikke være så lystbetont. Men jobben for meg er nesten alltid lystbetont. Det er en veldig fin jobb, og det er så mye mer enn bare død. Det handler jo om livet før man skal dø. Like naturlig som fødsel er døden, selv om vi forholder oss helt annerledes til den. Å kunne bidra til en fin avslutning på livet gir mening for meg. Å tilrettelegge for at den som skal dø har det så godt som mulig, det å få kjenne på livskvalitet helt til slutt. Det handler mye om menneskene som skal leve videre også. At man kan sitte igjen med en følelse av at det ble en fin siste tid. Jeg har alltid likt palliasjon. Det å få en verdig avslutning på livet er like viktig som å kunne bidra på starten av et liv, synes jeg.

Anette Tingstad, kreftsykepleier i Fransiskushjelpen

Kompromissløs nestekjærlighet – Fransiskushjelpen i møte med alvorlig syke og døende

Denne høsten er livet satt på vent. Jeg har blitt pårørende til et menneske jeg setter høyt. Samtidig skal hverdagens normalitet opprettholdes. Jeg er ikke alene om å savne en hverdag uten sykdom eller død - hvert år dør over 40 000 mennesker i Norge. Livet er ikke uendelig og døden er livets slutt. Å leve det er å elske, skriver salmedikteren. Prisen for å elske er nettopp at man en dag skal miste den man er glad i.

Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen

Allehelgen minner oss om døden

Høsten er den tiden av året hvor vi tenner lys for å holde mørket ute og minnes våre døde. Allehelgens dag minner oss på at livet en gang tar slutt og at vi alle er dødelige. Dagen gir rom for å snakke om døden og de som ikke lengre er blant oss. Det tennes lys på gravplasser og de som har gått ut av tiden kommer tettere på oss.

Døden er et mysterium - vi vet vi skal dø, men ikke når og hvordan. Vi vet heller ikke hva som skjer når vi dør. I vår tid er døden og sorgen nesten fraværende, både i enkeltmenneskets liv og i det offentlige rom. Mange av oss lever som om vi skulle leve evig, og vi trenger å minnes på at døden er en del av livet. Døden er dypt personlig med savn og sorg, men også en kulturell hendelse knyttet til våre verdier, tradisjoner og normer.

Ifølge forsker Lisbeth Thoresen mangler norsk helsepolitikk en tenkning og en bevisstgjøring omkring døden som en viktig hendelse i livet. I Fransiskushjelpen jobber med vi nettopp med livets siste fase og døden hele året gjennom, og ikke bare i forbindelse med allehelgen.

“Vi ønsker å hjelpe folk å holde fast i troen på livet også når døden rammer. Med kompromissløs nestekjærlighet søker vi å være der ingen andre er. Også blant de sørgende”

Tillstedeværelse i livets siste fase

Med Frans som eksempel etterstreber Fransiskushjelpen et helhjertet engasjement for å hjelpe, lindre og være tilstede for mennesker i livets ytterkant. I mer enn 40 år har vi drevet hjemmehospice i Oslo og gitt byens befolkning muligheten til å dø i eget hjem, under trygge forhold. Vår ambulerende, døgnkontinuerlige tjeneste tilbyr spesialiserte, palliative tjenester til syke og døende som befinner seg i eget hjem i Oslo.

Tid, kompetanse, fleksibilitet og tilgjengelighet er grunnleggende i alle møter i Fransiskushjelpen, både med pasienter og pårørende. Dette skaper tilstrekkelig trygghet for hjemmetid og hjemmedød for alvorlig syke pasienter. Det gir også tid til å ta farvel, tid til en siste prat eller tid til å reise en siste gang på hytta før livet er over. En av de pårørende beskrev dette slik: «Fransiskushjelpen svarte på alt jeg lurte på om den akutte situasjonen, hvordan dødsøyeblikket ville fortone seg, hva som ville skje og hva jeg måtte gjøre etter at hun var død. Det var veldig til hjelp i situasjonen for oss begge.»

Stillheten etterpå- en tid for sorg

Inspirert av Frans, søker vi i Fransiskushjelpen å fylle et tomrom i samfunnet. Vi ønsker å hjelpe folk å holde fast i troen på livet også når døden rammer. Med kompromissløs nestekjærlighet søker vi å være der andre ikke går. Også blant de sørgende.

I Sorgtjenesten tenner vi lys for de døde hele året gjennom. Det å leve med sorg og leve med de døde må læres. Vi har sorggrupper med ulike grupper for ulike sørgende. Noen grupper er etablert for de som har mistet sin livsledsager. Andre rommer etterlatte etter selvmord eller rusrelatert død. Alle gruppene ledes av frivillige og bygger på likepersonsprinsippet - uten at terapeut eller profesjonelle aktører er tilstede. Kompetansen er gruppas samlede erfaringer. Ved å dele sin sorghistorie skapes trygge rom.

Når sorgen kan målbæres reduseres tilleggsbelastningen i sorgen, og risikoen for at komplisert sorg utvikler seg reduseres. Smerten blir mindre og livet kan fortsette. Vi tror at sorg er en menneskelig erfaring som vi er skapt til å tåle, men at vi trenger å sette navn på tapet.

«Jeg gikk meg vill i min egen sorg. Ved å delta i sorggruppe kom jeg på rett vei igjen»

Kø av sørgende – digitale sorggrupper

De siste årene har det vært en kø av sørgende som har tatt kontakt med oss for å bearbeide sine tap. Langt flere sørgende har ønsket å delta i sorggruppene våre enn det vi har hatt ledig kapasitet til. Under pandemien startet vi derfor opp digitale sorggrupper. Vi har erfart at det å sørge digitalt er mulig. Også i digitale rom kan menneske møtes «ansikt til ansikt» og snakke om sine tapserfaringer på en slik måte at det er til hjelp. En av dem som har fått mulighet til å sørge digitalt sier det slik: «Digitale sorggrupper er det beste helsetilbudet jeg har fått på 10 år».

Våre verdier i møte med døden og livets siste fase

Uredd: Å tørre å gå inn i det vanskelige rommet. Å stå i det smertefulle sammen med våre medmennesker som er alvorlig syke, pårørende eller døende.

Kompetanse: Vi møter alle mennesker med engasjert fagkunnskap «der de er» i livet.

Kompromissløs: Vi søker å være en konstant motvekt til det etablerte, slik Frans av Assisi var. Tuftet på kompromissløs nestekjærlighet og omsorg uten betingelser.

Tilstede: Vi er tilstede for våre medmennesker– her og nå. Vi har tid til å være tilstede for alle, uansett bakgrunn og religiøs tilknytning.

Vi følger i den hellige Frans av Assisi sine fotspor og lar oss utfordre av hans radikale tilnærming til verden. Han gikk dit ingen andre ønsket å være. Det samme gjør Fransiskushjelpen i dag.

Sykepleie på hjul til Glasgow

Sykepleie på hjul deltok på International Network on Health and Hepatitis in Substance Users (INHSU) sin konferanse i Glasgow, Skottland 19.-21.10.22. INHSU er et internasjonalt nettverk som jobber for å bedre helsen til rusbrukere, med særlig fokus på hepatitt c, infeksjonssykdommer og sykdom og skade relatert til rusbruk.

Sykepleie på hjul har en aktiv rolle i bekjempelsen av hepatitt c

Globale anslag estimerer at 15,6 millioner mennesker nylig har injisert rusmidler. En liten andel av disse oppholder seg i Oslo, og får helsehjelp fra Sykepleie på hjul. Leder av tjenesten, Gunnar Thingnes, forteller at statistisk sett har mennesker som injiserer rusmidler flere tiår kortere forventet levealder sammenlignet med resten av befolkningen. Mye av gapet i levealder kan forklares med somatisk sykdom og tilstander som hepatitt, diabetes, KOLS, hjerte- og nyresvikt som oppdages senere, der det tar lenger tid å starte behandling, og der behandlingen er dårligere enn for befolkningen ellers.  

- For å bøte på dette, er det viktig å tilby helsehjelp tilpasset mennesker som injiserer rusmidler, sier Thingnes. - INHSU viste mange eksempler på dette, med tilhørende forskning som dokumenterer innsatsen. Ett eksempel er forskning utført av norske Håvard Midgard med kolleger, som viser at umiddelbar oppstart av HCV-behandling blant pasienter innlagt på sykehus i Norge, fører til at flere blir kvitt hepatitt c sammenlignet med standardbehandling (henvisning til poliklinikk). Det er derfor vi tester og skriver ut behandling på gata i Oslo, i samarbeid med lege. Målet vårt er nettopp å tilby en tilpasset tjeneste som kan bidra til å tette gapet i levealder, sier Thingnes.  

New York ønsker opplæring i Sykepleie på hjuls modell

Forskere, helsepersonell og andre profesjoner, samt brukerrepresentanter fra hele verden var samlet i Glasgow. - Det var spennende å dele erfaringer. Blant annet snakket vi med representanter fra New York City som skal starte opp et nytt tilbud med skadereduksjon blant byens injiserende rusbrukere. I første omgang er det snakk om åtte biler, og de var svært interesserte i Sykepleie på hjul sin måte å jobbe på, forteller Gunnar. – Vi avtalte derfor undervisning om vår modell på gata i Oslo. 

Det er nyttig å se Sykepleie på hjul i en større kontekst, sier lederen. I tillegg til å knytte kontakter internasjonalt, har Sykepleie på hjul også blitt bedre kjent med det norske fagmiljøet på somatisk helse og rusbruk.

Inspirasjon fra andre

- Det europeiske senteret for overvåking av narkotika (EMCDDA) og det europeiske smittvernsbyrået (ECDC) presenterte nye kunnskapsoppsummeringer som styrker kunnskapsgrunnlaget for mye av det vi allerede gjør i Sykepleie på hjul: Å dele ut rent brukerutstyr forebygger hepatitt C og HIV, forteller Thingnes.    

Han forteller at sykepleierne på bilen blir stolte over alt de får til i Sykepleie på hjul når de sammenligner seg med andre tilbud internasjonalt. - Samtidig blir vi inspirert til å gjøre tilbudet vårt enda bedre. Vi gleder oss til neste års konferanse, og håper vi da får mulighet til å presentere Sykepleie på hjul! 

Ny rammeavtale i boks- fortsatt levering av palliative tjenester i hjemmet

Anne Kristine er kreftsykepleier i Pleietjenesten

Denne uken skrev Fransiskushjelpen kontrakt med Oslo kommune om levering av palliative tjenester i hjemmet. Rammeavtalen er gyldig de neste seks årene og sikrer at Fransiskushjelpen fortsatt kan drive sitt ambulerende hjemmehospice i Oslo de neste årene.

- Vi har levert palliative tjenester i hjemmet i over førti år, og vi håper selvfølgelig på minst førti til! Nå er vi i alle fall sikret de neste seks årene, sier leder for Pleietjenesten, Saskia Berdahl. Sammen med leder for marked og kommunikasjon, Kristine Mo Karlsen, har hun ledet arbeidet med å skrive tilbudet til Oslo kommune.

– Det er en stor jobb å skrive et slikt tilbud, men heldigvis har mange ansatte bidratt inn i prosessen. Det er også en fin anledning til å gå gjennom tjenesten vår på systemnivå. Jeg blir jo stolt når jeg ser hva vi faktisk tilbyr, svart på hvitt. Pleietjenesten har et tverrfaglig team bestående av lege, fysioterapeut, spesialsykepleiere og helsefagarbeidere som i tett samarbeid med de ulike hjemmetjenestene i Oslos bydeler, skal sikre trygge rammer for hjemmetid og hjemmedød for alvorlig syke i Oslo. Det er vi utrolig glade for at vi får fortsette med, sier Berdahl. I fjor hadde tjenesten 311 innskrevne pasienter, og 114 av dem døde i eget hjem. – Vi ser en økende trend på hjemmedød og at pasientene våre ønsker å være hjemme i livets siste fase, så vi har grunn til å tro at vi skal tilby en tjeneste det er stort behov for de kommende årene.

Tildelingskriteriene i anbudet var kvalitet og pris, og tilbakemeldingen fra Oslo kommune når det gjaldt tildelingskriteriet kvalitet var at tilbudet ble vurdert som gjennomgående meget godt. – Nå skal innholdet i avtalen implementeres, og vi skal sikre at de ansatte kjenner avtalen og vilkårene i den godt. Stort sett handler det om å gjøre det samme vi har gjort i mange år allerede, med noen tilpasninger. Vi har en gjeng ansatte som både er veldig glade og dyktige i jobben sin, og som gleder seg til å fortsette, avslutter Berdahl.

Millie er ny frivilligkoordinator i Fransiskushjelpen

-Og nå jakter hun nye frivillige til Fransiskushjelpens tjeneste Pårørendepause.

Da Brita Paus startet Fransiskushjelpen i Oslo i 1956 var arbeidet utelukkende basert på frivillig innsats, og et ønske om å være til stede for medmennesker i nød. Den første lønnede ansatte tiltrådte først femten år senere, i 1971. Frivilligheten er fortsatt et sentralt element i alt Fransiskushjelpens arbeid – uten den hadde det ikke vært mulig å ha et så bredt tilbud til så mange mennesker.

Koordinator for Pårørendepause

Millie Girardeau er ansatt som ny frivilligkoordinator i Fransiskushjelpen. Hun er utdannet sykepleier med en mastergrad i International Social Welfare and Health Policy. Hennes ansvarsområde vil primært bestå i å administrere de frivillige som er en del av tilbudet Pårørendepause. Som frivilligkoordinator blir det Millies oppgave å utrede behov hos brukerne, samt koordinere og veilede de frivillige.

Pårørendepause ligger under Besøkstjenesten, og er et særskilt tilbud til mennesker over 60 år i Oslo kommune som har store omsorgsoppgaver hjemme. Den frivilliges oppgaver er å avlaste pårørende ved å ære å være til stede, samtale eller gjennomføre andre små, praktiske oppgaver. Tjenesten er tilgjengelig for alle brukere og frivillige uavhengig av livssyn.

«Vi trenger flere personer som forstår viktigheten av å ha andre mennesker i livet sitt»

Det blir aldri nok frivillige i Fransiskushjelpen

Samtlige av Fransiskushjelpens tjenester har frivillige medarbeidere tilknyttet. I noen tilfeller, for eksempel Sykepleie på hjul, er det nødvendig at de frivillige er utdannet sykepleiere, men i de fleste tilfeller er den viktigste egenskapen medmenneskelighet og et ønske om å gi av seg selv for å hjelpe andre.

Millie søker først og fremst personer som forstår viktigheten av å ha andre mennesker i livet sitt. Alle over 18 år kan bidra som frivillig. I tilfeller hvor man kommer i kontakt med barn vil det også være nødvendig med godkjent politiattest.

Frivillige i Fransiskushjelpen vil få nødvendig opplæring i form av kurs og veiledning - samt mulighet til å delta på pilegrimsreise til Assisi.

Du kan bli frivillig hos oss

Vi ønsker og håper at du vil være frivillig hos oss. Dersom du ønsker å melde deg som frivillig for Pårørendepause kan du kontakte Millie direkte eller trykke på knappen under.

Vi ser frem til å høre fra deg, og ønsker deg velkommen blant våre enestående frivillige!

Hva er palliativ behandling?

Palliasjon er behandling, pleie og omsorg for pasienter med en uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Fransiskushjelpen har høy kompetanse innen palliativ behandling og ivaretar over 300 pasienter i Oslo årlig. Sykepleierne Anne Kristine Espegren og André Lied er en del av Pleietjenesten, og forklarer hva palliativ behandling innebærer i praksis.

Anne Kristine og Andre er en del av Fransiskushjelpens palliative team (foto: Fransiskushjelpen)

Palliativ behandling innebærer en helhetlig tilnærming

For de fleste av oss er uhelbredelig sykdom og død temaer vi ikke går og tenker på i det daglige. For sykepleierne André og Anne Kristine er disse temaene helt sentrale i deres daglige arbeid. André forklarer: «Palliativ behandling er en helhetlig tilnærming til pasientens behov når kurativ behandling er avsluttet». Og utdyper videre: «med helhetlig tilnærming menes ivaretagelse av åndelige, kroppslige og sosiale behov. Det handler om å skape trygghet for pasienten og de pårørende gjennom tilstedeværelse».

Anne Kristine forteller at de vanligste diagnosene de står overfor er uhelbredelig kreft, kols, ALS og hjertesvikt. Pasientene har kort forventet levetid, ofte mindre enn 12 måneder. Alle pasienter og pårørende blir vurdert av Pleietjenesten i forhold til en behovsutredning.

«Det er ikke et mål i seg selv at pasienten skal dø hjemme, men at de skal få tilbringe mest mulig tid der»

Pleietjenesten er tilgjengelig 24/7

For Pleietjenesten er det viktig at de pårørende også blir godt ivaretatt. Ved hjelp av helsefagarbeidere gjennomføres det tre-timers vakter hos pasientene slik at pårørende kan få et pusterom og avlastning i en vanskelig tid. For pasienter uten pårørende blir helsefagarbeideren en viktig samtalepartner man kan dele vanskelige tanker med, og frivillige kan bidra i en sårbar livssituasjon. Pleietjenesten har også en døgnkontinuerlig vakttelefon for å ivareta døende pasienter og de som har en smertepumpe.

Palliativ behandling betyr livskvalitet og trygghet

Palliativ behandling gir den syke muligheten til å føle seg trygg i hjemmet og sikre livskvalitet. «Det er ikke et mål i seg selv at pasienten skal dø hjemme, men at de skal få tilbringe mest mulig tid der» forklarer Anne Kristine.

Døden skal ikke være usikker og skremmende, og utgangen av livet skal foregå i trygge rammer. «For oss er det en fin måte å hjelpe pasienten og de pårørende å ta farvel på», avslutter André.

Den nye Sykepleie på hjul-bilen har fått navn!

I høst fikk sykepleierne på gata i Oslo en ny og elektrisk bil. Forrige uke spurte vi alle som følger oss på sosiale medier hva de synes den den nye bilen burde hete, og nå er navnet klart.

- Det var liten tvil om at bilen var nok ei dame, sier sykepleier Anette Nauf. – Og nå heter hun Diana, etter prinsessen. Diana var jo en nydelig dame, noe vi også synes den nye bilen vår er. Den gamle Sykepleie på hjul-bilen het Klara, og var oppkalt etter Klara av Assisi (for å lese mer om Klara, se nederst i saken).

Forespørselen etter tips om navn vakte stort engasjement, og totalt 57 ulike navn og betydninger ble foreslått. – Vi fikk inn alt fra forslag om at den nye bilen skulle hete det samme som den gamle, at den burde bli oppkalt etter kjente og viktige sykepleiepionerer, til mer morsomme navn. Siden det er viktig at de som jobber på bilen hver dag kjenner tilhørighet, så navnet ble tilslutt stemt frem blant sykepleierne på bilen. Det er en fin oppkalling, synes jeg, sier Nauf.

Sykepleier Anette Nauf i ny bil

Hvorfor Prinsesse Diana?

Prinsesse Diana var mye involvert i veldedighetsarbeid, og hennes naturlige sympati og åpenhet med pasienter ble fort lagt merke til. Særlig stor betydning hadde det at prinsesse Diana i 1987 ble fotografert da hun håndhilste på en pasient med AIDS uten hansker. På denne tiden trodde mange fortsatt at man kunne bli smittet av HIV ved berøring, og det var mye homofobi og frykt for sykdommen i samfunnet. Prinsesse Diana bidro derfor sterkt til å endre folks oppfatning og holdninger mot sykdommen, og mot mennesker som hadde den.

Navneforslaget kom fra en følger av Sykepleie på hjul på instagram, og tipseren får en SPH-plakat i posten som takk for bidraget til å gi den nye bilen et passende navn.

Prinsesse Diana håndhilser på pasient med aids i 1987. Foto: Getty Images

Hvem var Klara av Assisi?

Den gamle Sykepleie på hjul-bilen het Klara, og var oppkalt etter Klara av Assisi. Klara var Frans av Assisis nære følgesvenn. Navnet føltes naturlig ettersom Fransiskushjelpen er inspirert av Frans av Assisi og driver Sykepleie på hjul. Klara var Frans av Assisis nære følgesvenn. Da Klara var 16 år, gikk hun for å høre Frans tale og hun ble grepet av hans intensitet og oppriktighet. Foreldrene hennes forbød henne å ha kontakt med Frans, men sammen med venner klarte hun allikevel å møte Frans i skjul, og lære mer om hva han sto for.

Klara fikk et kall om å gjøre noe mer med livet sitt. Faren hennes døde og Klara arver derfor penger som skal være medgiften hennes. Hun klarer å utsette giftermålet til hun blir 18 år og myndig, og erklærer da til stor oppstandelse at hun vil gi bort alle pengene til de fattige i stede for å gifte seg. Klara går i kloster, og flytter etter hvert ved hjelp av Frans til San Damiano-kirken. Der etablerer Klara sin orden.

Så lenge Frans levde fortsatte deres nære forhold. Frans var Klaras åndelige veileder, men det er grunn til å tro at deres sterke åndelige vennskap også var en berikelse og inspirasjon for Frans. På grunn av Frans og Klaras tette bånd, ble Klara et passende navn for Sykepleie på hjul-bilen.

Frivillige i Fransiskushjelpen – Møtested Oslo Øst

2022 er frivillighetens år. I den anledning ønsker Fransiskushjelpen å løfte frem sine mange frivillige samtidig som vi forhåpentligvis kan inspirere enda flere til å delta som frivillig.

Møtested Oslo Øst

Det er tirsdag, klokken er litt før fire på ettermiddagen og vi er på vei inn dørene til Møtested Oslo Øst. Møtestedet er et uformelt samlingspunkt for kreftpasienter og deres pårørende der takhøyden er stor, og smilene sitter løst. I samarbeid med en ansatt koordinator ivaretar de frivillige praktiske gjøremål, samtidig som de er med på å skape en lun og trygg atmosfære for besøkende. Møtested Oslo Øst er åpent hver tirsdag fra kl 16 til 19, og samles i lokaler på Ensjø.

Tre frivillige med lang erfaring

Berit, nils og else har tilsammen 30 års erfaring som frivillige ved Møtested Oslo Øst (Foto: fransiskushjelpen)

Else og Berit begynte begge som frivillige ved Møtested Oslo Øst for elleve år siden. Nils beskriver seg selv som læregutt med «kun» åtte års erfaring – damene humrer. Trekløveret opplever at de er samkjørte, og trives i hverandres selskap. Alle er fra Osloområdet, men Berit har flyttet ut av byen og kjører en time hver tirsdag for å delta som frivillig.

«Det er bare så innmari hyggelig!»

Det er ukomplisert å være frivillig

- Det er ukomplisert å være frivillig. Alt vi trenger å gjøre nå for tiden er å servere maten, men da vi startet opp... - husker du de to store fiskene, Berit?, sier Else, og alle tre ler. Et minne om den aller første kvelden hvor middagen skulle tilberedes med to hele fisker som utgangspunkt.

Måltidet som serveres på Møtested Oslo Øst er en viktig faktor. Å innta et måltid sammen med andre forsterker samholdet, og det er fint å ha noen å spise sammen med når appetitten ikke er på topp. Kreft kan være utmattende, både psykisk og fysisk, og for noen besøkende er dette det eneste varme måltidet de inntar i løpet av en uke.

Etter å ha tilbragt litt tid sammen med de frivillige og besøkende skjønner man fort at de frivillige står for langt mer enn bare matservering. De skaper de rammene og den gode atmosfæren ved å by på seg selv som trygge og engasjerte medmennesker.

Hvorfor er de frivillige?

Svaret er unisont: de ønsker å stille opp for andre og være til nytte. En annen faktor for engasjementet er en opplevelse av å kunne gi noe tilbake for den hjelpen de selv fikk når mennesker i deres egen familie ble syke.

- Frivilligheten er med på å gjøre oss til mer komplette mennesker, sier Berit, og Else følger opp med - Det er bare så innmari hyggelig å være her!

 «I 2022 kan vi alle bidra til å gi frivilligheten et skikkelig løft. Jeg vil oppfordre hver og én til å finne noe som passer for akkurat deg – smått eller stort. Mulighetene er uendelige. Alle har behov for noe eller noen, og alle har noe å bidra med. Slik skaper vi sterke felleskap – som er vårt beste vern i møte med vanskelige tider. Det er en gave vi gir til oss selv – og til hverandre.»

- Kong Haralds Nyttårstale 2021

 Vi vil gjerne ha deg med på laget!

Fransiskushjelpen har bruk for nye frivillige til flere funksjoner og håper at du tar kontakt med oss! For våre frivillige tilbyr vi:

•   Opplæring og veiledning

• Mulighet for samhold gjennom ulike sosiale aktiviteter gjennom året

•   Mulighet til å dra på pilegrimsreise til Assisi, Italia

•   Jevnlig oppfølging fra koordinator for din tjeneste

Frans av Assisi – en inspirasjon for Fransiskushjelpen

4. oktober er Frans av Assisis minnedag og feires over hele verden. Men hvem var han og hvordan inspirerer han oss som jobber i Fransiskushjelpen i dag?

Frans av Assisi (1181 eller 1182 til 1226) ga avkall på sin rikdom og posisjon for å hjelpe marginaliserte mennesker i samfunnets yttergrenser. Minnedagen feires verden over. For mange er kanskje Frans av Assisi kjent som dyrenes skytsengel, og minnedagen hans sammenfaller derfor med dyrenes dag (World Animal Day). For Fransiskushjelpens del er det imidlertid omsorgen for medmennesket som kommer i første rekke. I anledning Frans av Assisis minnedag forteller to av Fransiskushjelpens ansatte om hvordan Assisis fortsatt er en inspirasjon for arbeidet som gjøres.

På hjul for medmennesket

Gunnar Simonsen Thingnes leder for Sykepleie på Hjul (foto: Fransiskushjelpen)

Frans av Assisi la egne fordommer til side for å møte de spedalske i sin samtid med likeverd og nestekjærlighet. I dagens samfunn finnes det fortsatt mennesker som opplever andres skråblikk og frykt. Gunnar Simonsen Thingnes ser en tydelig parallell til det arbeidet Sykepleie på hjul gjør for rusbrukere i Oslo – en gruppe som opplever mye fordommer fra resten av samfunnet. I motsetning til de etablerte helseforetakene har Sykepleie på hjul mulighet til å møte pasientene der de er, og på deres egne vilkår

«Samfunnets hjelpeapparat er ikke tilrettelagt for å ivareta denne gruppen, og i likhet med de spedalske dør mange tidlig som følge av mangel på rett helsehjelp» sier Gunnar og fortsetter: «Tjenestene er like for alle, men ikke likeverdige – jeg mener systemet må tilpasses de rusavhengiges behov».

Frans av Assisi som inspirasjon

Hanne Fossedal koordinerende sykepleier (foto: Fransiskushjelpen)

Hanne Fossedal er koordinerende sykepleier i Pleietjenesten og sier følgende om hvordan hun har latt seg inspirere av Frans av Assisi:

«Frans av Assisi var på mange måter en radikal mann for sin tid. Han var født inn i rikdom, men valgte å forlate de rikes sfære for å tjene Gud og hjelpe de som trengte det mest. Historien om Frans som både gir penger og kysser hendene til en spedalsk mann på sin pilgrimsferd til Roma, har gjort stort inntrykk på meg og er til inspirasjon i mitt arbeid i Fransiskushjelpen. Hos oss bidrar ansatte og frivillige med tid og tilstedeværelse for menneskene vi møter gjennom vårt arbeid. Vi gir av oss selv, enten det er gjennom tid, samtale, helsehjelp eller sosialt felleskap, med formål om å være til nytte for den vi er sammen med. For min del er dette inspirert av Frans og hans ønske om å tjene Gud ved å tjene sine medmennesker.»

Brita Paus (1917-1998) var også inspirert av Frans av Assisi da hun startet Fransiskushjelpen i 1956. Selv om tjenestene i Fransiskushjelpen langt på vei er profesjonalisert i dag, har vi fortsatt frivillige i alle våre tjenester og en stor del av arbeidet er fortsatt basert på frivillighet. Ønsker du å bidra som frivillig håper vi at du kontakter oss.

Vi søker fysioterapeut!

I Fransiskushjelpen jobber vi tett på mennesker i livets yttergrenser. Pleietjenesten tilbyr palliative tjenester til alvorlig syke og døende pasienter som kan motta behandling i hjemmet. Vi er et tverrfaglig team bestående av lege, spesialsykepleiere, helsefagarbeidere og fysioterapeut og har i over 40 år gitt Oslos befolkning muligheten til å dø i eget hjem, under trygge forhold. Vi søker nå en fleksibel fysioterapeut i 30-50% fast stilling (kan tilpasses søkers ønske) på dagtid som har et ønske om å bidra til økt livskvalitet og lindring til palliative pasienter som befinner seg i eget hjem. Arbeidssted vil være hjemme hos de ulike pasientene i alle Oslos bydeler.

Arbeidsoppgaver:

• Kartlegge fysioterapibehov, prioritere, iverksette og evaluere fysioterapitiltak

• Oppfølging, symptomlindring og livskvalitet for alvorlig syke pasienter som vil være hjemme i livets siste fase

• Undervise og veilede pasienten og pårørende innen bevegelses-/treningsmuligheter, avlastning, lungefysioterapi, selvbandasjering og bruk av hjelpemidler

Kvalifikasjoner:

• Offentlig godkjent fysioterapeut

• Har kjennskap til og erfaring med alvorlig syke pasienter og lindrende behandling

• Videreutdanning i lymfødembehandling eller et ønske om videreutdanning

Personlige egenskaper:

• Gode samarbeids- og kommunikasjonsegenskaper

• Høy grad av selvstendighet, fleksibilitet og evne til å ta initiativ

• Positiv, åpen og ærlig

Vi tilbyr:

• En selvstendig og spennende jobb i et aktivt tverrfaglig miljø

• Veiledning og gode muligheter for kompetanseutvikling

• Fleksibel arbeidstid og muligheten til å planlegge egen arbeidshverdag

• Medlemskap i KLP og lønn etter avtale

Du må kunne identifisere deg med Fransiskushjelpens verdigrunnlag, men vi oppfordrer alle kvalifiserte søkere til å søke uavhengig av tro eller bakgrunn. 

Se utlysningen og søk på stillingen her.

foto: Kira auf der Heide on Unsplash

Frivillige utgjør en stor forskjell- vil du bidra?

- Mange barn lever i familier hvor en av foreldrene eller omsorgspersonene er alvorlig syk. Våre frivillige gjør en uvurderlig jobb for å skape en bedre hverdag for disse. Men vi trenger flere som vil bidra, sier Håkon Paulsen Torset, frivilligkoordinator i Fransiskushjelpen.   

Familiehjelperen tilbyr praktisk og sosial støtte til barn og unge som pårørende i familier hvor en av foreldrene er alvorlig syk. Familiene får hjelp av frivillige som har tid og ønske om å bidra til en bedre og enklere hverdag for familier i en vanskelig livssituasjon. Behovene i hver enkelt familie er ulikt, og hjelpen kan være å hente i barnehage, følge til fritidsaktiviteter, spille spill og leke hjemme eller ta med på kino. Etter pandemien har antallet som melder seg som frivillige sunket kraftig. Men det har ikke familier som trenger hjelp. De frivillige bruker ca 2-5 timer i uka eller annenhver uke. 

Familiehjelperen har vært i drift siden 2010, da både sykepleierne i Fransiskushjelpens hjemmehospicetjeneste, sykehusene og Kreftforeningen hadde registrert et udekket behov i familier med alvorlig kreftsykdom.  – Vi er opptatt av et helhetlig tilbud i Fransiskushjelpen. Når våre sykepleiere så at barn i familier med alvorlig sykdom hadde behov for mer støtte, skjønte vi at vi måtte gjøre noe. Familiehjelperen ble derfor opprettet og har vært i drift siden. Tilbudet gjelder hele Oslo kommune og er for alle familier som opplever alvorlig sykdom, uavhengig av diagnose.  

Frivilligkoordinatoren forteller at de nå har et stort trykk på henvendelser fra familier som trenger hjelp. - Ikke alle har familie og venner som kan stille opp over tid når en av foreldrene er syke. Vi har derfor behov for nye frivillige, og interesserte må gjerne ta kontakt med meg, sier Håkon. Han kan nås på epost familiehjelperen@fransiskus.no eller på telefon 948 08 676. 

Fransiskushjelpen har også frivillige i sine andre tjenester. Har du lyst til å bli besøksvenn, være frivillig sorggruppeleder eller delta som frivillig på vårt treffsted for kreftrammede? Ta kontakt med Håkon eller meld din interesse her!

Vi søker leder for avdeling frivillighet!

Er du samfunnsengasjert og opptatt av frivillig arbeid- da er dette kanskje jobben for deg!

Fransiskushjelpen er en ideell, diakonal stiftelse. Vi er inne i en spennende tid med videreutvikling av våre tjenester, og har fokus på fagutvikling, kvalitetssikring og systembygging for frivilligheten. Liker du nye utfordringer, samtidig som du ønsker å være en del av et godt fagmiljø, da bør du søke jobb hos oss.

Vi søker en leder med erfaring fra ideell sektor, som er opptatt av system, kvalitet og mennesker! Våre frivillige møter mennesker i sårbare situasjoner. De trenger derfor god opplæring og tett oppfølging og støtte for å kunne stå i tjenesten over tid. Vi er på jakt etter en leder som kan kvalitetssikre og videreutvikle frivilligheten i Fransiskushjelpen etter to år med korona.

Leder for avdeling Frivillighet inngår i generalsekretærens ledergruppe. Avdelingen består per i dag av fire ansatte og ca 100 frivillige medarbeidere. Stillingen er 100% fast.

Arbeidsoppgaver:

• Overordnet ansvar for å lede, videreutvikle, forme og kvalitetssikre det frivillige arbeidet i Fransiskushjelpen

• Bygge struktur og system for vårt frivillige arbeid

• Kvalitetssikre det frivillige arbeidet

• Være faglig oppdatert på fagfeltene frivillighet, sorgstøtte og besøkstjenester

• Ha interesse for å videreutvikle og fornye frivillig sektor, gjennom å søke prosjektmidler og utvikle nye prosjekter som f.eks. digital frivillighet

• Søke økonomiske midler, både private stiftelser og offentlig støtte

• Utarbeide handlingsplaner, måldokument, budsjett og rapporter

• Personalansvar

• Bidra til å tenke helhetlig for organisasjonen i årene som kommer

• Være åpen for andre arbeidsoppgaver ved behov

Kompetanse, kvalifikasjoner og erfaring:

• Minimum treårig høyskoleutdanning, og gjerne en master innen fagområder som pedagogikk, samfunnsfag, ledelse eller frivillig arbeid

• Ønskelig med arbeidserfaring fra ledelse av frivillig arbeid/ledelse i ideell sektor

• Ledererfaring

• Personlig egnethet og engasjement vil bli spesielt vektlagt

Vi søker en leder som:

• Tenker helhet og systematisk

• Er resultatorientert, glad i mennesker og som trives med å tenke nytt og utvikle

• Er god på nettverksbygging, både internt og eksternt

• Er engasjert, fleksibel og kreativ

• Vi ønsker å ha med deg på laget som er både menneskelig nær og faglig dyktig

Det forutsettes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag.

Vi tilbyr:

• En spennende lederutfordring i en organisasjon i utvikling

• Dynamisk og godt arbeidsmiljø

• Utfordrende arbeidsoppgaver i et arbeidsmiljø med høy faglig kompetanse

• Lederveiledning

• Jobb med mening

• Medlemskap i KLP

• Lønn etter avtale

  Arbeidstid er primært på dagtid, men noe kveldsarbeid i forbindelse med arrangementer må påregnes. Du må kunne identifisere deg med Fransiskushjelpens verdigrunnlag, men vi oppfordrer alle kvalifiserte søkere til å søke uavhengig av tro eller bakgrunn. Les utlysningen på og send inn søknad med CV her!

Sykepleie på hjul har fått ny bil!

– Vi har fått ny bil!, sier Gunnar Thingnes, leder av Sykepleie på hjul. I vår gikk Fransiskushjelpens første innsamlingsaksjon av stabelen, og nå kan resultatet sees i Oslos gater. Thingnes forteller at både sykepleiere og pasienter er strålende fornøyde.

- Tusen takk til over 1150 givere som bidro til at vi kunne kjøpe bilen. Dette hadde ikke gått uten både store og små bidrag fra verdens beste støttespillere.

Den splitter nye Mercedes Benz eVito Tourer er elektrisk og dermed både billigere i drift og mer driftssikker enn den gamle campingbilen. – Nå slipper vi forhåpentligvis så mange verkstedbesøk og dermed stengte dager for tjenesten. Samtidig er den nye bilen også bedre for pasientene våre, det er mer plass til sårstell, og den gir et bedre arbeidsmiljø for sykepleierne våre. Bilen har fått på logo på utsiden, så den skal være lett gjenkjennbar for pasientene.

Innvendig er bilen spesialombygget for å kunne driftes best mulig som en helseklinikk. – Vi har fått inn en del ting en vanlig bil ikke inneholder, blant annet spesialbygde hyller til utstyret vårt, færre seter for å gi bedre plass til å jobbe, en innvendig dieselvarmer så vi holder varmen selv om bilen står i ro, ekstra belysning så vi kan gjøre gode observasjoner og gummimatter på gulvet som gjør det lett å holde rent. En annen bonus er en fungerende radio! Det er veldig hyggelig å ha når vi kjører litt lengre avstander, sier Thingnes.

Innsamlingsaksjonen ble gjennomført på Spleis i mai, og hele 1154 givere donerte over 500 000 kr. I tillegg kom det inn penger på konto, og en stor og meget generøs giver ga 200 000 kr etter kampanjen for å sikre at alle kostander til bilen ble dekket. – Uten alle giverne, ingen bil. Og uten bil, ingen Sykepleie på hjul, sier Thingnes. – En stor takk til alle som bidro.

Vi søker administrasjonskonsulent!

Er du glad i mennesker, varierte arbeidsoppgaver og god struktur? Da er dette kanskje jobben for deg! I Fransiskushjelpen søker vi nå en administrasjonskonsulent. Vi er inne i en tid med spennende utvikling og fornying av organisasjonen, og hos oss blir du en del av ideell sektor og bidrar til viktig arbeid i Oslo.

Vår nye administrasjonskonsulent skal bidra til å styrke organisasjonens administrative kapasitet og ha et tredelt fokus på personalforvaltning, administrasjon/lederstøtte og praktiske servicefunksjoner.

Stillingens ansvarsområder:

• Være en pådriver for å bedre organisasjonens administrative rutiner og HR-system, og bistå med god og forsvarlig personalforvaltning i organisasjonen

• Gi lederstøtte til generalsekretær og ledergruppe ift. administrativ koordinering av overordna funksjoner, økonomi og administrasjon

• Praktisk tilrettelegging av interne og eksterne servicefunksjoner og større arrangementer (medarbeidersamlinger, fagkonferanser og frivillige samlinger)

• Være superbruker for IT-systemer og gi andre opplæring i kontortekniske oppgaver

Vi søker deg som har : 

• Utdanning innen HR, administrasjon, økonomi, jus eller organisasjonsfag på bachelornivå (realkompetanse innenfor de aktuelle oppgavene kan erstatte utdanningskravet)

• Evne til å tenke helhetlig og strukturert

• Gode ferdigheter i bruk av digitale arbeidsverktøy og systemer

• Fokus på kvalitet, utvikling og forbedring

• Høy arbeidskapasitet og trives med flere baller i lufta

• Godt humør, er lett og be og god til å samarbeide

• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk

Vi tilbyr:

• Faglig utfordrende arbeidsoppgaver og mulighet for personlig vekst

• En selvstendig og spennende stilling som er nyopprettet

• Mulighet til å lære mer om organisasjon og ledelse i frivillig sektor

• Godt arbeidsmiljø der vi vil hverandre vel og jobber aktivt for å gjøre hverandre gode

• En jobb med mening

• Medlemskap i KLP

• Lønn etter avtale

Stillingen er 100%. Arbeidstid er primært på dagtid, men noe kveldsarbeid i forbindelse med arrangementer må påregnes. Du må kunne identifisere deg med Fransiskushjelpens verdigrunnlag, men vi oppfordrer alle kvalifiserte søkere til å søke uavhengig av tro eller bakgrunn. Les utlysningen på og send inn søknad med CV her!

Sommeråpent i Fransiskushjelpen

Nå står årets sommer og fellesferie for tur. I Fransiskushjelpen skal pasienter få hjelpen de har behov for. Flere av Fransiskushjelpens tjenester holder åpent som normalt gjennom hele sommeren.   

– Vi tar ikke sommerferie fra vårt samfunnsoppdrag, sier generalsekretær Lise Tørnby. Hun forteller at både alvorlig syke pasienter som ønsker å være i eget hjem, samt rusbrukere på gata vil få helsehjelp som normalt gjennom sommeren. Både Pleietjenesten og Sykepleie på hjul holder altså åpent hele sommeren.  

Sommeråpent i Sykepleie på hjul  

- I Sykepleie på hjul har vi hatt et hektisk halvår med stor pågang og svært mange henvendelser. Sommeren vet vi er en travel tid på gata. Da er det mange som kommer til byen fra andre kanter av landet, og som ikke kjenner Oslo så godt. Da synes vi det er ekstra viktig å holde åpnet slik at vi kan sikre tilgang til rent brukerutstyr, sårstell og tilgjengelig helsepersonell på gata der folk oppholder seg. Når man ikke kjenner tjenestetilbudet i Oslo er det ekstra viktig med en oppsøkende tjeneste som kan fange opp disse pasientene, og veilede videre i systemet ved behov, sier Lise Tørnby. – Vi etterstreber derfor alltid å ha sommeråpent, og jeg vet at sykepleierne gleder seg til å møte pasientene våre ute i år også.  

Fransiskushjelpens hjemmehospice er alltid åpent 

- Det samme gjelder vår hjemmehospicetjeneste. Vi er tilgjengelige for våre pasienter 24 timer i døgnet 365 dager i året. Økt hjemmetid for alvorlig syke er alltid en prioritet for oss, sommer eller vinter, sier generalsekretæren videre.  

I frivillige tjenester tas det noen uker sommerpause. Sorggruppene møtes ikke på sommeren, og Møtested Oslo Øst har også sommerferie. Enkelte frivillige opprettholder besøk i hjemmene i sommer også, men vi tar ikke inn nye brukere i ferien. 

- Nå ønsker vi både frivillige, brukere og pasienter en riktig god sommer, også gleder vi oss til å samles igjen i august, avslutter Tørnby. 

Vi søker Frivillighetskoordinator!

Fransiskushjelpen har i over 60 år har møtt det vanskelige i livets yttergrenser med tålmodighet og ubetinget omsorg. Vi hjelper folk å holde fast i troen på livet –uansett religion, bakgrunn og sosial tilhørighet. Vi driver flere frivillighetsbaserte tjenester til mennesker i sårbare livssituasjoner i Oslo, og vi søker nå en frivillighetskoordinator som kan jobbe på tvers av disse tjenestene.

Hos oss er det store muligheter for personlig og profesjonell vekst, og for å bidra inn i meningsfylt arbeid sammen med et hyggelig team. 

Stillingen er et års engasjement, med muligheter for forlengelse.

Stillingens ansvarsområder: 

• Delta aktivt i arbeidet med å etablere et helhetlig, kvalitetssikret system for frivilligheten i Fransiskushjelpen

• Sikre god kvalitet i rekruttering, opplæring og oppfølging av frivillige i ulike tjenester i organisasjonen

• Ansvar for å sikre mottak og oppfølging av henvendelser fra nye frivillige og brukere av våre tjenester

• Støtte til daglig drift og oppfølging på tvers i avdelingen

• Bidra inn i arbeidet med rapportering på tall og statistikk for frivillige tjenester

• Ha oppdatert fagkunnskap om frivillighetsfeltet og Fransiskushjelpens fagområder

Konkrete arbeidsoppgaver:

• Realisere målene i avdeling Frivillighet slik det står beskrevet i strategi og handlingsplaner

• Rekruttere brukere av våre tjenester på tvers

• Bistå i arbeidet med å utvikle et system for gruppeledere, som skal følge opp andre frivillige

• Samarbeide med aktuelle interne og eksterne ressurser

• Delta i planlegging og gjennomføring av kurskvelder/temasamlinger og sosialt samvær for frivillige og ansatte

• Driftsoppgaver etter behov i avdelingen

• Stillingen kan pålegges andre oppgaver i avdelingen og organisasjonen ved behov

Ønskede kvalifikasjoner:

• Relevant utdanning på minimum på bachelornivå, gjerne innen helse- og sosialfag. Annen relevant fagkompetanse vil også vurderes.

• Erfaring med frivillighet eller organisering av frivillige er en fordel

• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk

• Personlig egnethet og engasjement vil bli spesielt vektlagt

Vi søker en frivilligkoordinator som:

• Har god gjennomføringsevne

• Tenker helhetlig, strukturert og holder god oversikt

• Er engasjert, glad i mennesker og har godt humør

• Har gode samarbeidsegenskaper og er god på å bygge relasjoner internt

• Mestrer ulike typer arbeidsoppgaver og til tider høyt tempo

Vi tilbyr:

• En fleksibel arbeidshverdag med en dag i uka på hjemmekontor

• Meningsfylt arbeid sammen med svært hyggelige kollegaer- vi vil hverandre vel og jobber aktivt for å gjøre hverandre gode

• Veiledning

• Lønn etter avtale

• Medlemskap i KLP

Du må kunne identifisere deg med Fransiskushjelpens verdigrunnlag, men vi oppfordrer alle kvalifiserte søkere til å søke uavhengig av tro eller bakgrunn. 

Søknadsfrist er 7. august 2022.

Se annonsen og søk jobb her!

Diakonistudenter i praksis

I to uker har fire studenter fra VID vitenskapelige høyskole vært på diakonipraksis i Fransiskushjelpen. Studentene har hatt flere møter med de ansatte i alle avdelingene, deltatt på Møtested Oslo Øst, vært i felt med Sykepleie på hjul, og fått tid til å lære hvordan det er å jobbe i Fransiskushjelpen.

Alle fire har vist en stor lærevilje, og sitter igjen med gode opplevelser fra praksisperioden. Studentene forteller at de har sett at verdigrunnlaget til Fransiskushjelpen kommer godt til syne i møte med brukerne av tjenestene våre, og at Fransiskushjelpen er en organisasjon som går der andre ikke går.

Studentene forteller også at de har bitt seg merke i at man ved å omfavne det som er vanskelig og ukjent, har mulighet til å vokse som menneske. Dette tenker de at de selv fikk erfare ved å være tilstede både i bilen til Sykepleie på hjul og på Møtested Oslo Øst.

- Fransiskushjelpen er en diakonal stiftelse som jo er opptatt av diakoni i praksis. Vi ønsker å vise nestekjærlighet til alle, uansett tro og livssyn, i Frans av Assisis ånd. Å ta imot fire unge diakonistudenter som også er opptatt av diakoniens egenart og praksis, er i så måte spennende. Deres spørsmål og tanker i møte med vår arbeidshverdag har vært fruktbart. I tillegg ønsker vi å dele våre erfaringer og vårt praksisfelt med studenter som nettopp skal inn i et arbeidsliv der det diakonale vil står sentralt. Håpet er at de gjennom praksisen har fått noen nye spørsmål å tenke videre på, og kanskje har de lært noe som vil prege dem videre inn i arbeidslivet, sier generalsekretær Lise Tørnby.

Fransiskushjelpen ønsker Angeli, Katarina, Benedicte og Mỹ lykke til med fullføringen av skolegangen og videre inn i arbeidslivet. Tusen takk for besøket!

Årsrapport for 2021 er klar

Fransiskushjelpens årsrapport for 2021 er klar og kan leses her.

- Også 2021 ble et år preget av korona. Vi er allikevel stolte over alt det gode arbeidet som ble gjennomført i fjor, sier generalsekretær Lise Tørnby. Hun forteller at det gjennom utformingen av ny strategi i 2020 vokste frem et ønske i Fransiskushjelpen om å tydeliggjøre vår identitet og våre røtter. - Det har vært førende for arbeidet som er gjort i 2021. Det var mye å glede seg over i Fransiskushjelpen i fjor, og i årsrapporten får man et godt overblikk over arbeidet som ble gjort.   

Folk flest vil dø hjemme

Vi gjennomførte i 2021 vår første opinionsundersøkelse, og fikk dermed for første gang tall på hvor folk flest ønsker å dø i Norge. Over halvparten av Norges befolkning, og mer enn 60 prosent av Oslos befolkning, ønsker å dø i eget hjem hvis de blir alvorlig syke og selv kan velge. Undersøkelsen ble gjennomført av Opinion på vegne av Fransiskushjelpen, og viser at vårt tilbud om hjemmehospice er ønsket av mange.

Digitale sorggrupper

Digitale sorggrupper ble etablert med midler fra stiftelsen DAM, søkt gjennom Rådet for psykisk helse. Bakgrunnen for søknaden var lange ventelister av sørgende som trengte noen å snakke med når samfunnet var nedstengt. Å sørge digitalt viser seg å være mulig, og resultatene så langt viser at det går an å føle fellesskap og bearbeide sorg også digitalt. Med en slik tjeneste har vi potensiale til å drive sorggrupper uavhengig av bosted i fremtiden.  

Nytt pårørendeprosjekt

Nytt pårørendeprosjekt ble etablert med midler fra Helsedirektoratet. Målet for prosjektet er å avlaste eldre pårørende til hjemmeboende med stort omsorgsbehov. I lys av at Norge nå har mer enn en million pensjonister, tror vi både frivillige og pårørende er svært viktige aktører for å møte eldrebølgen vi står ovenfor de neste årene. Prosjektet har allerede gjort seg mange nyttige erfaringer, som vil bli samlet på slutten av prosjektperioden i desember 2022. 

- Vi håper jo mange tar seg tid til å bla litt i årets rapport. Det gir et godt innblikk i alt det viktige arbeidet som gjøres av både frivillige og ansatte, sier Lise Tørnby.

Les hele årsrapporten her.