Økt pågang til hjemmehospice under koronaepidemien

Samtidig som flere sykehus i hovedstaden melder at de er bekymret for nedgang i henvendelser under koronaepidemien, erfarer Fransiskushjelpens hjemmehospice det motsatte.

- Vi har en økning i henvendelser fra pasienter som vil være hjemme i livets siste fase, sier generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby. For første gang har tilbudet om hjemmehospice nå opprettet ventelister.

Saskia Berdahl, fagansvarlig for palliasjon i Fransiskushjelpen, sier det slik:  – Vi har for tiden stor pågang og har opprettet ventelister. Det er første gang vi opplever det, forteller hun, og tror den store pågangen kan skyldes flere ting. – For det første finnes det en usikkerhet rundt smitte og smittespredning på sykehjem og sykehus. Mange av våre pasienter opplever det tryggere å være i eget hjem, sier Berdahl og legger til at det også har vært besøksforbud på sykehusene under koronaepidemien.

Målgruppen til Fransiskushjelpens hjemmehospicetjeneste er alvorlig syke pasienter i livets siste fase. Palliative tjenester gis til disse pasientene. - De fleste opplever hjemmet som den beste ramme for privatliv, integritet og normalitet. Kanskje blir dette enda tydeligere nå koranaepidemien rammer, og er grunnen til at stadig flere ønsker våre tjenester. Vi er glade for å kunne bidra til at det oppleves trygt og godt å være hjemme, med god symptomlindring og hjelp, sier Berdahl.

Siden koronaviruset først ble påvist har antall henvendelsene gått jevnt og trutt opp.  De siste ukene har behovet for avlastning på natt vært stort, og det har ikke vært mulig å tilby nattevakter til alle som ønsker det. Mange familier har tatt kontakt med oss på kveld og natt for rådgivning og trygghet, og bakvaktene har blitt svært travle. I tillegg er det altså utarbeidet ventelister for inntak av nye pasienter.

- Hvorvidt dette alene skyldes korona, eller er en del av en større trend, der stadig flere ønsker å være hjemme når de er alvorlig syke og gjerne også dø hjemme, er for tidlig å si, sier generalsekretær Tørnby. Hun påpeker at Fransiskushjelpen i fjor opplevde en økning på 40% i hjemmedød, og at mange da fikk god og trygg hjemmetid. Nå går det mot ny økning. - Hvis det fortsetter slik vil vi nok få en økning på pasienter som dør i eget hjem i år også, avslutter Tørnby.

Stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg

I går la regjeringen frem stortingsmelding 24 (2019-2020): Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.

– Vi har jobbet med lindrende behandling i hjemmet i over 40 år, og er glade for at regjeringen setter temaet på dagsorden, sier generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby. – Nå blir det spennende å se hva Stortinget beslutter.

Stortingsmeldingen legger opp til valgfrihet for pasienter i livets siste fase, og det synes Tørnby er fint. – Mens noen føler seg tryggest på institusjon, er det for mange hjemmet som er den beste rammen for privatliv, integritet og normalitet. Å kunne være hjemme gir også en unik mulighet til å tilbringe tid med sine nærmeste på egne premisser.

Hun understreker at en forutsetning for å kunne være hjemme er god lindring og omsorg. – I Fransiskushjelpens hjemmehospice er vi opptatt av å tilrettelegge for god livskvalitet i livets siste fase. Med sykepleiere og helsefagarbeidere med spesialkompetanse på kreft og palliasjon, og mange års erfaring med faget, er den siste tiden før døden på mange måter vårt spesialfelt. Fransiskushjelpens hjemmehospice har under koronaepidemien hatt høyt trykk og en økning i antall henvendelser. I fjor var det også en økning på 40% av innskrevne pasienter som døde i eget hjem. Om det er en ny trend gjenstår å se.

- Tid, kompetanse og tilgjengelighet er nøkkelfaktorer for å lykkes med økt hjemmetid med god livskvalitet for alvorlig syke. Vi håper Stortinget legger til rette for at vi i Fransiskushjelpen kan fortsette å tilby dette kommende årene, avslutter Tørnby.

Stortingsmeldingen kan leses her.

Digitale kaffetreff med Møtested Oslo Øst

På Møtested Oslo Øst er det vanligvis samling hver tirsdag ettermiddag på Ensjø. Siden koronarestriksjonene ble innført 12. mars har det ikke vært mulig å gjennomføre de ukentlige treffene. Men nå har gruppa begynt å møtes digitalt i stedet. - Det har vært veldig hyggelig å samles igjen, selv om det er over skjerm, forteller koordinator på Møtested Oslo Øst, Kay Morten Hustvedt.

Målgruppen for tiltaket er kreftsyke og deres pårørende, og vanligvis spiser deltakerne felles middag, har trim og hører på foredrag. De siste ukene har møtestedet vært arrangert som et digitalt kaffetreff- med stor suksess.

– Alle er glade for å se hverandre. Det har vært veldig fint, sier Hustvedt. Han forteller at de er færre nå enn på de vanlige samlingene. – Noen sliter med hørsel, mens andre synes teknologien er utfordrende. Vi veileder så god vi kan for at flest mulig av de som har lyst skal komme seg på nett.

Hustvedt sier at de som har kommet seg online melder om gjensynsglede og setter pris på samlingene. På tirsdag blir det nytt møte.  – Det er ikke det samme som å møtes ansikt til ansikt, men det er bedre enn ingenting. Vi gleder oss, avslutter koordinatoren.

Kay Morten Hustvedt er koordinator for Møtested Oslo Øst

Koronatesting i Oslos åpne rusmiljø

Sykepleier Anette Nauf er klar for å teste for korona

Fra og med mandag 27. april tester Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul mennesker i Oslos åpne rusmiljø for korona. I samarbeid med Velferdsetaten i Oslo Kommune er den rullende bilen til Sykepleie på hjul en av aktørene som nå tester for covid-19. Målgruppen er mennesker som oppholder seg i det åpne rusmiljøet og har symptomer på korona.

 – Nå har Oslo Kommune bedt om bistand for å få testet noen av de mest utsatte på gata i Oslo, og da er vi er glade for å kunne bidra, sier Gunnar Thingnes, fagansvarlig på rus i Fransiskushjelpen. Målet er å teste folk som oppholder seg i det åpne rusmiljøet i Oslo, og som har feber, luftveisplager eller andre symptomer.

- Vi vet at våre pasienter tilhører en gruppe som ikke alltid klarer å benytte seg av helsevesenet på samme måte som resten av befolkningen. Men vi opplever at vi har høy tillit i rusmiljøet og ofte kommer i kontakt med de som kanskje faller mellom to stoler. Derfor synes vi det er fint få lov til å bistå med testing på gateplan, sier Thingnes.

Sykepleie på hjul har hatt åpent som normalt de siste ukene, og har ingen planer om å gjøre endringer i driften i tiden fremover heller. – Likeverdige helsetjenester for alle uavhengig av livssituasjon er utrolig viktig. Vi håper at vi kan fange opp eventuell koronasmitte hos noen av byens mest utsatte, og dermed sørge for at de som trenger det får god oppfølging, forteller Thingnes.

Generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby, er også fornøyd med at organisasjonen nå kan bistå med koronatesting. – Dette viser et godt og viktig samspill mellom stat, kommune og ideelle aktører som oss. Vi takker for tilliten og muligheten til å utføre vårt samfunnsoppdrag, sier Tørnby.

Flere medier, inkludert Adresseavisen og Nettavisen, har omtalt saken.

Å være frivillig gir mening

«Det gir meg mening å være frivillig hos dere. Det kobler meg til det som er selve livet, nemlig det å være til stede og ha tid. I tillegg får jeg gleden av å føle meg ønsket og satt pris på»

Dette sier en av de mange frivillige i Fransiskushjelpen. Organisasjonen har frivillige i alle sine tjenester. Årets undersøkelse blant frivillige viser at de trives og at de opplever det attraktivt og meningsfylt å være frivillig i Fransiskushjelpen. En annen frivillig sier:

«Tanken om å være til nytte og glede for mennesker i en vanskelig situasjon, samt oppleve gleden av å kunne gi, gjør at jeg er frivillig. Jeg synes en amerikaner uttrykte noe av essensen da jeg fortalte henne at jeg jobbet som frivillig. Hun sa: «good for you!»

– Å ha frivillige som en del av vår virksomhet beriker våre tjenester, sier Aksel Øhrn, leder i frivillige tjenester. – Den beste medisinen for et menneske er et annet menneske, sier han videre.

I forhold til årets frivillighetsundersøkelse er Øhrn opptatt av å takke alle frivillige som har tatt seg tid til å svare. Nå skal resultatene gås nøye gjennom slik at tilbakemeldingene kan brukes til å gjøre det enda bedre å være frivillig hos Fransiskushjelpen.

– Noen har oppgitt at de setter pris på og ønsker flere samlinger og kurs. Det tar vi med oss. I tillegg poengterer flere viktigheten av å bli sett og fulgt opp. Heldigvis oppgir 95% at de i svært stor eller i stor grad trives som frivillig hos oss. Det er flott!

Øhrn forteller videre at Fransiskushjelpen er avhengig av gode og stabile frivillige, og at frivilligheten er avgjørende for Fransiskushjelpens arbeid. – Da Fransiskushjelpen startet i 1956 var alle engasjert på frivillig basis. I dag har vi en god blanding av ansatte og frivillige. Han forteller at frivilligheten har verdifulle ringvirkninger i samfunnet.  – Frivillige er ikke bare viktige på grunn av jobben de gjør der og da. Det at vanlige medmennesker for eksempel er tilstede hos alvorlig syke kan bidra til å normalisere alvorlig sykdom og død. Det er også viktig. I tillegg bidrar frivilligheten til sosialt engasjement. Da er det avgjørende at de frivillige trives i sine roller og opplever oppgavene som meningsfylte, sier han.

En av de frivillige skriver også i tilbakemeldingene: - Jeg er stolt av å være frivillig i en så flott organisasjon som Fransiskushjelpen. Aksel Øhrn setter pris på tilbakemeldingene, og takker alle Fransiskushjelpens frivillige. Han avslutter: - Vi vil følge opp alle tilbakemeldingene, og ta det med oss i utviklingen av organisasjonen videre.

Årsrapport for 2019 er klar

Fransiskushjelpens årsrapport for 2019 er klar og kan leses her.

- Vi er glade for alt det gode arbeidet som er gjennomført i Fransiskushjelpen i 2019, sier styreleder Håkon Bleken. Håkon Bleken har vært styremedlem i Fransiskushjelpen i mange år, og har sittet som styreleder siden 2017. Han forteller at det er gjort viktig arbeid i alle Fransiskushjelpens avdelinger gjennom året, og at dette speiles godt i årsrapporten.

I årsrapporten for 2019 kan man blant annet lese at Sorgtjenesten deltok på seminar i København og at de gjennom hele året satt i referansegruppa for END- verdens største forskningsprosjekt på etterlatte etter narkotikarelatert død. Sykepleie på hjul begynte med testing for hepatitt C på gata og tok over 90 tester i løpet av året. Pleietjenesten hadde en kraftig økning i pasienter som fikk dø i eget hjem, samt gode resultater fra sin pårørendeundersøkelse.

I 2019 tok Lise Tørnby også over jobben som generalsekretær for Fransiskushjelpen. Styreleder Håkon Bleken er godt fornøyd med hennes innsats så langt. Det har vært fint å få Lise inn i Fransiskushjelpen, og vi er takknemlig for arbeidet hun har gjort så langt. Styret støtter Lise og hennes visjoner for organisasjonen, blant annet har hun satt i gang et strategiarbeid som inkluderer alle i Fransiskushjelpen og som vi håper vil gi en godt forankret felles forståelse av våre mål og hvordan vi kan samarbeide til det beste for å nå dem. Vi gleder oss til videre samarbeid med henne og resten av de ansatte i 2020, avslutter Bleken.

Sykepleie på hjul er bekymret for konsekvensene av korona i rusmiljøet

Gunnar Thingnes er fagansvarlig for rus i lavterskeltilbudet Sykepleie på hjul. Han har jobbet i Oslos rusmiljø de siste syv årene. Thingnes forteller at mange rusmiddelbrukere har dårlig helse og ernæring, og at mange har dårlige boforhold og lever tett på andre. Dette er risikofaktorer for å spre koronasmitte. Thingnes utdyper: - Mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse dør i gjennomsnitt 20 år tidligere enn resten av befolkningen. Da er det klart man blir bekymret når det kommer en epidemi som nå.

– Vi vet at dette er en gruppe som ikke alltid klarer å benytte seg av helsevesenet på samme måte som resten av befolkningen. Derfor synes vi det er ekstra viktig at Sykepleie på hjul som lavterskeltilbud har åpent som normalt, sier Thingnes. Han mener det er viktig med flere tiltak for å styrke denne pasientgruppens helse, og for å hindre smitte i rusmiljøet. Sykepleie på hjul har de siste ukene delt ut dobbelt så mye brukerutstyr til de som ønsker det, slik at pasientene skal slippe å reise unødig til byen. I tillegg forteller Thingnes at en del av arbeidet er å spre informasjon. – Det er mye jungeltelegraf i miljøet, så i tillegg til å tilby en lavterskel og oppsøkende sykepleietjeneste er en viktig del av jobben vår å spre riktig informasjon.

Sykepleie på hjul har hatt åpent som normalt de siste ukene, og tar sikte på å opprettholde normal drift også fremover. I påsken holder de åpent på langfredag i tillegg til ordinære abeidsdager for å møte etterspørselen.  – Vi har innført flere retningslinjer og tiltak etter koronautbruddet, vi følger råd fra myndighetene og føler oss trygge på at vi gjør det vi kan for å hindre smitte på jobb, avslutter Thingnes.

Fransiskushjelpen har uttalt seg til en rekke medier om koronasmitte og rus de siste ukene, både VG, Klassekampen, Fagbladet og Nettavisen.

Status på frivillige tjenester i Fransiskushjelpen i forhold til korona

Det nye koronaviruset ble oppdaget i desember 2019 og påvirker oss alle. De siste ukene har Fransiskushjelpen satt en beredskapsgruppe som møtes jevnlig, og som sørger for at vi hele tiden arbeider i tråd med retningslinjer fra norske helsemyndigheter. Vi har også utarbeidet egne retningslinjer i organisasjonen for å begrense smitteutbruddet og for å ivareta våre pasienter og brukere. 

Frivillige tjenester har med bakgrunn i dette tatt en pause i sine ordinære tjenester inntil videre. Samtidig er det etablert flere digitale sorggrupper, samt telefonkontakt mellom besøksvenner og frivillige. Vi arbeider videre med å finne former for frivillig innsats i nye kanaler og på nye måter.

Familiehjelperen

• Alle aktiviteter, samtaler og hjemmebesøk er avlyst inntil videre med unntak av spesielle tilfeller

Sorgtjenesten

• Tilbud om samtale via telefon eller nettplattform gis til de som kontakter oss og som ønsker å starte i sorggrupper

• Det gjennomføres sorggruppemøter over nettplattform der det er mulig og ønskelig

Møtested Oslo Øst

• Holder stengt inntil videre

• Det jobbes med å etablere kontakt på nettplattformer

• Det er etablert kontakt med deltakerne per telefon

Eldre hjemmeboende

• Vi bistår eldre med nødvendige ærender ut ifra kapasitet

• Vi tilbyr sosial støtte via telefonkontakt

Sykepleie på hjul søker ekstravakt!

Er du sykepleier eller 3. års sykepleierstudent og har lyst til å jobbe i Sykepleie på hjul? Vi ønsker oss en fleksibel ekstravakt som har førerkort! Det er en fordel om du ikke jobber som sykepleier andre steder nå, for å minske risikoen for koronasmitte mellom arbeidsplasser.

Om Sykepleie på hjul: 
Sykepleie på hjul er en del av Fransiskushjelpen. Vi er et lavterskel sykepleietilbud til mennesker i Oslos rus- og prostitusjonsmiljø. Arbeidet foregår fra en bobil bemannet med to sykepleiere. Målet er å hjelpe pasienter i målgruppen som av ulike grunner ikke kan, ønsker, greier eller har rett til å benytte seg av andre helsetiltak. Vi ønsker å bidra til økt egenomsorg og økt kunnskap om helsefremming og forebygging. Vi jobber ut ifra skadereduksjonsmodellen og tilbyr alt av rent brukerutstyr. Vi foretar helsevurderinger, gir helseveiledning, utfører sårstell, gir opplæring i bruk av- og utdeling av Nyxoid nesespray, tester for- og skriver ut behandling av Hepatitt C i samarbeid med lege, og vi videreformidler kontakt med andre helseinstanser der det er nødvendig. Som ekstravakt vil du bli en del av teamet som bemanner bilen, og jobbe både med ansatte og frivillige sykepleiere. Vi er alltid to på jobb.


Arbeidsoppgaver: 

• Oppsøkende sykepleie fra vår bobil på hverdager fra kl 08.30-16.00 eller fra 16.00-22.30

• Sårstell, helsevurderinger, utdeling av brukerutstyr, veiledning, samtaler, videreformidling til andre helseinstanser mm
  

Krav til stillingen:

• Offentlig godkjent sykepleier eller 3. års sykepleierstudent

• Førerkort kl B

• Det forutsettes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag
  

Ønskede kvalifikasjoner:

• Trygg, fleksibel, tålmodig og løsningsorientert

• Varm og empatisk med gode kommunikasjonsferdigheter

• Erfaring fra arbeid med pasientgruppen

• Personlig egnethet vektlegges
  

Vi tilbyr:

• Spennende og varierende arbeidsdag sammen med kunnskapsrike og omsorgsfulle kollegaer og frivillige

• Gode muligheter for fagutvikling

• Arbeid i en tverrfaglig og dynamisk organisasjon i utvikling

• Lønn etter avtale

Søknad og CV sendes snarest til gsthingnes@fransiskus.no

Pleietjenesten holder åpent med stort fokus på smittevern

- Hjemmetid med god livskvalitet, samt at de pasientene som ønsker det får dø i eget hjem, er like viktig for oss som tidligere, forteller fagansvarlig på palliasjon, Saskia Berdahl. Pleietjenesten, Fransiskushjelpens hjemmehospice, har de siste ukene gjort en rekke justeringer i driften for å redusere risikoen for koronasmitte. - Flere av våre ansatte jobber hjemmefra og vi holder digitale møter for å redusere smitterisikoen, sier Berdahl.

– Sykepleiere eller helsefagarbeidere med symptomer på luftveisinfeksjon skal naturligvis ikke jobbe. Vi jobber aktivt for å sikre best mulig tilbud til våre pasienter, i tråd med anbefalinger fra Folkehelseinstituttet. Hun understreker viktigheten av at pasienter i livets siste fase ikke skal miste sitt tilbud selv om helsetjenesten er presset. - Vi er glade for å fortsatt kunne utføre vårt hovedoppdrag, med enkelte tilpasninger. For en tid fremover gjør vi strengere prioriteringer på hvem vi kan hjelpe. Men de som trenger det, skal fortsatt motta hjelp fra oss, avslutter Berdahl.

Koronavirus og rusmiddelbruk

Dårlig kosthold, lite søvn og mye rusmiddelbruk gjør at koronaviruset kan slå verre ut enn for folk som lever sunnere liv. Et virusutbrudd vil medføre at heroin og andre opiater lettere kan ramme pustesenteret, slik at overdosefaren er større. Del opp dosen, og ikke innta rusmidler alene. Nå er det viktigere enn noen gang å ikke dele på brukerutstyr.

I Sykepleie på hjul har vi foreløpig drift som normalt. Ring hvis du trenger helsehjelp, men ikke oppsøk bilen hvis du har symptomer på luftveisinfeksjon. Vi vil inntil videre dele ut mer utstyr- både for å være sikre på at mennesker som kanskje blir syke har tilgang på rent utstyr, og for begrense reiseaktiviteten i befolkningen generelt. Ellers oppfordrer vi til hyppig håndvask og god hostehygiene. Ta vare på hverandre! 

Slik forholder vi oss til koronaviruset i Fransiskushjelpen

I Fransiskushjelpen jobber vi aktiv for å hindre smittespredning av koronavirus og opprettholde drift av våre kjerneoppgaver. Vi tilpasser oss løpende råd og retningslinjer fra norske myndigheter. Oppdatert informasjon om koronavirus kan man finne på Folkehelseinstituttet. I tiden fremover vil vi følge utviklingen nøye og igangsette ytterligere tiltak for å hindre smitte om nødvendig.

Strengere hygienetiltak 

Vi har økt fokus på hoste- og håndhygiene. Plakater med informasjon om dette er hengt opp i våre lokaler. Håndsprit finnes ved inngangsparti, og alle som kommer til oss bes om å sprite hendene. Alle som de siste 14 dager har vært på reise i områder med spredning, eller som har luftveissymptomer, bes om å ikke gå inn i våre lokaler. Alle ansatte som kan ha hjemmekontor jobber hjemmefra. I tiden fremover vil vi ikke håndhilse eller klemme.

Samlinger og møter avlyses 

Vi har avlyst all frivillig aktivitet, samtaler, nettverksmøter, sorggrupper samt samlinger på Møtested Oslo Øst frem til påske.

Rusmiddelbrukere stigmatiseres i helsevesenet- kronikk i Vårt Land

Foto: Torstein Ihle

Kronikken er trykket i Vårt Land 09.03.2020 og kan leses her.

Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen

Gunnar Thingnes, fagansvarlig på rus i Fransiskushjelpen

Rusreformutvalget sitt forslag målbærer et tydelig budskap: Det finnes ikke empiriske bevis for at avkriminalisering av narkotikabruk vil føre til økt rusmisbruk. Utredningen har fått bred støtte av de sentrale aktørene på rusfeltet, hvilket vi er glade for i Fransiskushjelpen.

Rusmiddelbrukere lider av dårlig helse

Vår tilnærming i snart tjue år har nettopp vært at rusmiddelbrukere skal hjelpes, ikke straffes. Mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse lever mange tiår kortere enn resten av befolkningen.

Flere risikofaktorer kan forklare noe, men ikke all overdødelighet. Det tar lengre tid å utrede sykdommer, de får tilbud om færre diagnostiske prosedyrer og det tar lengre tid fra sykdom oppdages til behandling settes i gang. Siden 2003 har Sykepleie på hjul oppsøkt mennesker i rus- og prostitusjonsmiljøet på gateplan i Oslo med tilbud om helsehjelp. Våre sykepleiere steller sår, tester for hepatitt c, deler ut gratis sprøyter, lytter og gir råd om helse, pasientrettigheter og egenomsorg. Målet er ikke, og har aldri vært, avrusning i seg selv, men å styrke den enkelte sine ressurser slik hver pasient i større grad kan ivareta egen helse, verdighet og sosial integrering.

Møter motstand mot helsehjelp

Ønsket om å gi sårstell og sykepleie til rusmiddelbrukere på gata i Oslo har tidvis møtt stor motstand, både hos politi og politikere. Mange har fastholdt at man ikke skal undervurdere straffens normative og preventive effekt, og at et tilbud om helsehjelp vil bidra til å opprettholde misbruk og kriminell adferd. I perioder har Oslo kommune truet oss med budsjettkutt, mens politiet har vist bort helsebussen vi arbeider ut fra, fra Oslos gater. Argumentet var at et godt og tilgjengelig helsetilbud ville trekke flere rusmiddelbrukere til sentrum. Slik er det heldigvis ikke. Det er nødvendig å yte helsehjelp der pasienten er, enten det er i sentrum eller i bydel.

I lys av våre erfaringer er vi svært glade for at rusreformen med store bokstaver understreker at rus skal ut av justissektoren og inn i helsesektoren. Det er også gledelig at flertallet på Stortinget støtter en slik tanke. Vår erfaring er nettopp at dersom rusmiddelbrukere skal få mulighet til å leve et verdig liv som medborgere i den norske velferdsstaten trenger de først og fremst å hjelpes, ikke straffes.

Rusreform alene er ikke nok

Økt fokus på helse i rusomsorgen er et viktig og nødvendig skritt i riktig retning. Samtidig er det vesentlig å stille seg spørsmålet hvordan endret politisk forståelse av rusfeltet fra jus til helse faktisk skal følges opp praktisk i det norske helsevesen.

Jobber man tett på rusmiddelbrukere i Norge vil man raskt få øye på at mange erfarer å bli stigmatisert, neglisjert og tilsidesatt i det offentlige helsevesen. Tjenestene som tilbys er i liten grad tilpasset pasienter med rusavhengighet. Mange deler også erfaringer om å bli møtt med omfattende fordommer både i NAV-systemet og i helse-Norge. Noen går så langt som å nekte å motta helsehjelp, fordi skammen og følelsen av å bli sett ned på blir for stor. En av våre sykepleiere sier det slik: «Sist uke var det en pasient som ikke torde og ikke ville ha hjelp av noen, ikke legevakt eller feltpleie, ikke noen. Hun godtok bare Sykepleie på hjul. Vi fikk være med inn. Til slutt fikk vi stelt sårene hennes. Hva var det vi gjorde? Vi ventet, vi brukte tid, vi fordømte ikke».

Det trengs en holdningsendring i helsesektoren

Det er ikke å ta munnen for full å si at tunge rusmiddelbrukere er en marginalisert gruppe i Norge. Skal rusreformen lykkes i praksis og rusmiddelbrukere få den nødvendige helsehjelpen de har krav på, må det skje en holdningsendring til disse pasientene i norsk helsesektor. Vi kan ikke akseptere gapet i forventet levealder mellom rusmiddelbrukere og resten av befolkningen. Det må settes av tid og penger for å utvikle nye måter for å nå disse pasientene.

Det er derfor godt å lese at forslaget til ny rusreform ser ut til å kvitte seg med tidligere moralske nykker og legge opp til en mer kunnskapsbasert tilnærming til rusfeltet. Det er både viktig og nødvendig for å skape en mer human oppfølging av rusmiddelbrukere i Norge. Det normative kan ikke lenger være styrende for måten vi hjelper medmennesker på. De som trenger hjelp må få den hjelpen de trenger.

Sorg tar tid- innlegg i Dagsavisen

Av Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen

Julen 2019 mistet kongefamilien en av sine kjære i selvmord. Åpenheten rundt hendelsen var prisverdig, og vakte oppmerksomhet langt utover Norges grenser. Den skapte også rom for nye samtaler om døden og det å miste et medmenneske som ikke lenger vil leve. Pågangen til hjelpetelefonene var massiv etter dødsfallet. Mange snakket om meningsløsheten av å miste noen med kolleger og venner. Noen tente lys på Slottsplassen. I dag er lysene i ferd med å slukne. Alt tyder på at livet har gått videre.

For den som sørger er det annerledes. Å miste en man elsker er en av de største påkjenningene som kan ramme et menneske. Måten vi opplever sorg på er ulik, men for de fleste utvikles sorgreaksjoner som tar tid. Det sterkeste savnet kommer ofte når hverdagen vender tilbake og oppmerksomheten fra omgivelsene avtar. Da kan det være avgjørende å finne et fellesskap som inkluderer, slik at det skapes rom for å fortsette å snakke om sorgen.

Fransiskushjelpen har siden 1986 drevet et omfattende sorgstøttearbeid. Sorggruppene ledes av frivillige som selv har opplevd tap. Å si ting høyt og å sette navn på sorgen er avgjørende, ikke bare de første dagene eller ukene etter hendelsene, men over tid. Å være en del av en sorggruppe skaper en unik forståelse for hverandres smerte. Å høre andre fortelle om sine tap og reaksjoner gir et speil til å forstå egne reaksjoner. Det bidrar til å føle på normalitet i en krisesituasjon, og er for mange avgjørende for å kunne feste blikket på nytt.

Ved inngangen til 2020 erfarer vi i Fransiskushjelpen en økt pågang til våre sorggrupper. Flere vil gå i grupper enn vi har kapasitet til. Kanskje henger det sammen med hendelsen i julen 2019. Eller kanskje henger det sammen med at stadig flere erkjenner at støtten fra et annet menneske er den beste medisin i en sorgprosess. For den vanlige sorgen trenger ikke behandling. Den trenger medmennesker, og den trenger tid. Slik at man har nok pust i lungene til å fortsette å sette den ene foten foran den andre.

Innlegget er trykket i Dagsavisen 17.02.2020.

Fagansvarlig på rus i Fransiskushjelpen en del av Senter for eliminasjon av hepatitt C

Fagansvarlig på rus i Fransiskushjelpen Gunnar Thingnes med maskinen som tester for hepatitt

Høsten 2018 lanserte regjeringen en nasjonal strategi mot hepatitter. Målet med strategien er å redusere forekomsten av hepatitt C i Norge med nitti prosent innen 2023. Det er opprettet en handlingsplan som skal sikre at målet blir nådd, og nå er det også opprettet et senter for eliminiasjon av hepatitt C. Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul bidrar ved å teste og behandle rusavhengige fra sin bil i Oslo. Målet er å nå de pasientene som ikke klarer å oppsøke lege eller lavterskelklinikk. Nå er fagansvarlig på rus i Fransiskushjelpen, Gunnar Thingnes, også en del av det nyåpnede Senter for eliminasjon av hepatitt C (SELIHEP). Senterets arbeid går ut på å utvikle og dokumentere effekten av nye behandlingsmodeller egnet for å nå de mest marginaliserte pasientene. Senteret er lokalisert ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, og er et samarbeid mellom Akershus Universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus.  

- Det er et ambisiøst helsepolitisk mål å eliminere hepatitt C, og vi i Sykepleie på hjul ønsker selvfølgelig å bidra, sier Gunnar Thingnes. Han legger til: - Prosjektet handler om å teste modeller slik at flere skal kunne behandles for Hepatitt C. Å oppsøke lege er et stort skritt for mange, og krever planlegging. Det kan være vanskelig å prioritere i en kaotisk hverdag. Å teste pasienter på gata er dermed et viktig ledd i innsatsen for å nå de mest utsatte. Vi er glade for å kunne bidra og for å være en del av SELIHEP. På grunn av vårt samarbeid med Akershus Universitetssykehus og Hepatitt C-klinikken kan vi skrive ut behandling til de som er smittet umiddelbart. Det er veldig nyttig, sier Thingnes.

Thingnes skriver samtidig en vitenskapelig artikkel om Sykepleie på hjuls bidrag inn i prosjektet. - Målet er å dele erfaringene vi gjør oss både nasjonalt og internasjonalt, slik at flere kan dra nytte av det. Denne forskningen vil forhåpentligvis kunne gi oss svar på om vi når andre og mer utsatte grupper enn de som oppsøker lege eller feltpleie på eget initiativ, og hvor mange som mottar behandling hos oss. Samtidig er det aller viktigste at flest mulig kan få testet og behandlet sin hepatitt, avslutter han.

Verdens kreftdag 4. februar

Over hele verden arrangeres verdens kreftdag 4. februar. I dag overlever 3 av 4 nordmenn kreft. Det det stadig flere som blir helt friske, og mange av de som har kreft lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere. I Fransiskushjelpen møter vi mange av de som ikke blir friske fra sin kreftsykdom. For å gi mennesker og familier best mulig støtte i en vanskelig situasjon har vi fokus på helheten rundt den som er syk. Derfor har vi møtested for kreftrammede, der man kan treffe andre i samme situasjon. Vi har frivillige som støtter barn i familier der mor eller far er syk. Våre sykepleiere og helsefagarbeidere gir lindrende behandling og omsorg til alvorlig syke som ønsker å tilbringe tid hjemme. Vi har sorggrupper for etterlatte som trenger å bearbeide sorgen sin og snakke med andre som har gått gjennom det samme.

Felles for alle tjenestene i Fransiskushjelpen er at vi har tid, at vi ønsker å være tilstede og at vi har dyp respekt for det enkelte mennesket.

Gode resultater fra pårørendeundersøkelsen 2019

- Det var ingen forskjell på om klokka var før eller etter 16, eller om det var onsdag eller søndag. Jeg opplevde at Fransiskushjelpen hjalp til med det som måtte være og ikke var bundet til faste avtaler og tidsklemme, skriver en av de pårørende i undersøkelsen som er sendt ut til alle etterlatte i Fransiskushjelpens hjemmehospicetjeneste, Pleietjenesten, i 2019.  

- Vi vet at mange alvorlig syke pasienter ønsker å tilbringe tid hjemme, og at mange ønsker å dø hjemme, sier Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen. - Hjemmet er en god ramme for privatliv, og gir mulighet til viktig samvær med ens nærmeste i livets siste fase. Men en forutsetning for å kunne være hjemme er at både pasienten og de pårørende føler seg trygge. Vi mener jo at vår spesialkompetanse på nettopp livets siste fase og døden gir den kunnskapen og tryggheten som må til for at alvorlig syke kan tilbringe tid hjemme. 

Den årlige pårørendeundersøkelsen fra 2019 viser at vi får dette til. Det er vi glade for, sier Tørnby. 96 prosent av de etterlatte var svært fornøyd med hjelpen de mottok fra Fransiskushjelpen i 2019. En av de sier det slik: 

- Alle vi møtte var svært imøtekommende, omsorgsfulle og kunnskapsrike og bidro til å gi oss alle trygghet i en vanskelig periode.  

- Det å trygge og støtte de pårørende er en avgjørende faktor for at flere skal kunne dø hjemme. De pårørende trenger hvile og avlastning, og da er det godt å få hjelp og støtte av ansatte med høy fagkunnskap og mye varme, ser Lise Tørnby. – I tillegg er tid viktig i alle Fransiskushjelpens tjenester. Vi jobber med mennesker i veldig sårbare situasjoner, og det at vi har tid og er tilgjengelige er nok faktorer som gjør at pårørende og pasienter opplever at hjelpen de mottar er god.  

I 2019 så man også en økning på 40 prosent i pasienter som døde i eget hjem.   – Økningen er markant, og vil trolig fortsette i årene som kommer. Vi vet at det kommer en eldrebølge, så det er ingenting som tyder på at behovet vil bli mindre, sier Tørnby. – Skal vi lykkes med at flere pasienter som ønsker å dø hjemme faktisk får dø hjemme, er vi avhengig av nært og tett samarbeid med pårørende. Derfor er vi ekstra glade for at så mange etterlatte er fornøyd med hjelpen de mottok fra oss. 

Vi søker helsefagarbeider/sykepleier til ekstravakter på natt!

Fransiskushjelpen gir omsorg og lindrende behandling i hjemmet til alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase. Vi ønsker å gi pasienter og pårørende trygghet og støtte for å bidra til økt hjemmetid med god livskvalitet, og å bidra til at flere kan dø i eget hjem.

Nå søker vi ekstravakter som kan sitte fastvakt på natt hos alvorlig syke pasienter som befinner seg i eget hjem.

Arbeidsoppgaver:

• Sitte fastvakt hos alvorlig syke som befinner seg i eget hjem

• Gi pleie og skape ro og trygghet for pasienter og pårørende

• Gi symptomlindring og smertebehandling etter behov

• Vi bruker Gerica som dokumentasjonsverktøy

 Kompetanse, kvalifikasjoner og erfaring:

• Offentlig godkjent helsefagarbeider eller sykepleier

• Arbeidserfaring fra palliasjon eller kreftomsorg er ønskelig

• Personlig egnethet og engasjement vil bli spesielt vektlagt

Vi søker en ekstravakt:

• Som er fleksibel, varm og trygg

• Med gode mellommenneskelige egenskaper

• Som liker å jobbe nattevakter

Obs! Stillingen er nå besatt.

Frivillighet i Fransiskushjelpen- artikkel i fagbladet Omsorg

Like før jul publiserte Fransiskushjelpen en artikkel i Fagbladet Omsorg. Artikkelen tar for seg involvering av frivillige i Fransiskushjelpens tjenester, med særlig fokus på frivillighet innenfor sorgstøtte og palliasjon.

Aksel Øhrn, leder for frivillige tjenester og en av forfatterne bak artikkelen forteller: - Frivillighetskulturen i Fransiskushjelpen går helt tilbake til oppstarten vår i 1956. Organisasjonen baserte seg da på medmennesker som stilte opp for andre. Først på 70-tallet fikk Fransiskushjelpen lønnede medarbeidere. Frivillige er og har alltid vært en viktig del av vår kjernevirksomhet, og har en stor egenverdi.

Han utdyper: - De frivillige har verken følelsesmessig avhengighet eller forpliktelse som pårørende, og de jobber heller ikke for lønn som ansatte. Dette gir frivillige en mer jevnbyrdig relasjon, og er dermed med på understøtte normalitet og mestring for den som er syk eller i sorg.

Artikkelen tar videre for seg rekruttering og opplæring av frivillige i Fransiskushjelpen, samt utdyper verdien av likepersonsarbeid i sorgstøtte. Den sier også noe om utfordringene man kan møte i arbeid med frivillige. Øhrn konkluderer: - Frivilligheten i Fransiskushjelpen inngår i et helhetlig perspektiv på palliativ innsats og sorgstøtte, og gir dermed et unikt bidrag til arbeidet vårt. Det må hegnes om.

Vi takker alle våre frivillige som hver eneste dag gjør en viktig innsats i alle våre tjenester.

Artikkelen ble trykket i Fagbladet Omsorg 4/2019 kan leses i sin helhet her.

Aksel Øhrn er leder for frivillige tjenester i Fransiskushjelpen

Vi søker frivillige til vårt arbeid med alvorlig syke

Vi trenger nye frivillige som kan bistå med samtale, sosialt samvær og enkle praktiske oppgaver for alvorlig syke med kort forventet levetid som befinner seg i eget hjem.

Vi tror arbeidet vil oppleves som svært meningsfullt. Aktuelle frivillige vil bli kontaktet for samtale fortløpende. Det vil avholdes tre kurskvelder før oppstart- 13. februar, 27. februar og 10. mars kl 18-20 i våre lokaler i Enerhauggata. Send en epost med informasjon om deg selv til hjemmehospice@fransiskus.no.