Sykepleie på hjul er bekymret for konsekvensene av korona i rusmiljøet

Gunnar Thingnes er fagansvarlig for rus i lavterskeltilbudet Sykepleie på hjul. Han har jobbet i Oslos rusmiljø de siste syv årene. Thingnes forteller at mange rusmiddelbrukere har dårlig helse og ernæring, og at mange har dårlige boforhold og lever tett på andre. Dette er risikofaktorer for å spre koronasmitte. Thingnes utdyper: - Mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse dør i gjennomsnitt 20 år tidligere enn resten av befolkningen. Da er det klart man blir bekymret når det kommer en epidemi som nå.

– Vi vet at dette er en gruppe som ikke alltid klarer å benytte seg av helsevesenet på samme måte som resten av befolkningen. Derfor synes vi det er ekstra viktig at Sykepleie på hjul som lavterskeltilbud har åpent som normalt, sier Thingnes. Han mener det er viktig med flere tiltak for å styrke denne pasientgruppens helse, og for å hindre smitte i rusmiljøet. Sykepleie på hjul har de siste ukene delt ut dobbelt så mye brukerutstyr til de som ønsker det, slik at pasientene skal slippe å reise unødig til byen. I tillegg forteller Thingnes at en del av arbeidet er å spre informasjon. – Det er mye jungeltelegraf i miljøet, så i tillegg til å tilby en lavterskel og oppsøkende sykepleietjeneste er en viktig del av jobben vår å spre riktig informasjon.

Sykepleie på hjul har hatt åpent som normalt de siste ukene, og tar sikte på å opprettholde normal drift også fremover. I påsken holder de åpent på langfredag i tillegg til ordinære abeidsdager for å møte etterspørselen.  – Vi har innført flere retningslinjer og tiltak etter koronautbruddet, vi følger råd fra myndighetene og føler oss trygge på at vi gjør det vi kan for å hindre smitte på jobb, avslutter Thingnes.

Fransiskushjelpen har uttalt seg til en rekke medier om koronasmitte og rus de siste ukene, både VG, Klassekampen, Fagbladet og Nettavisen.

Status på frivillige tjenester i Fransiskushjelpen i forhold til korona

Det nye koronaviruset ble oppdaget i desember 2019 og påvirker oss alle. De siste ukene har Fransiskushjelpen satt en beredskapsgruppe som møtes jevnlig, og som sørger for at vi hele tiden arbeider i tråd med retningslinjer fra norske helsemyndigheter. Vi har også utarbeidet egne retningslinjer i organisasjonen for å begrense smitteutbruddet og for å ivareta våre pasienter og brukere. 

Frivillige tjenester har med bakgrunn i dette tatt en pause i sine ordinære tjenester inntil videre. Samtidig er det etablert flere digitale sorggrupper, samt telefonkontakt mellom besøksvenner og frivillige. Vi arbeider videre med å finne former for frivillig innsats i nye kanaler og på nye måter.

Familiehjelperen

• Alle aktiviteter, samtaler og hjemmebesøk er avlyst inntil videre med unntak av spesielle tilfeller

Sorgtjenesten

• Tilbud om samtale via telefon eller nettplattform gis til de som kontakter oss og som ønsker å starte i sorggrupper

• Det gjennomføres sorggruppemøter over nettplattform der det er mulig og ønskelig

Møtested Oslo Øst

• Holder stengt inntil videre

• Det jobbes med å etablere kontakt på nettplattformer

• Det er etablert kontakt med deltakerne per telefon

Eldre hjemmeboende

• Vi bistår eldre med nødvendige ærender ut ifra kapasitet

• Vi tilbyr sosial støtte via telefonkontakt

Sykepleie på hjul søker ekstravakt!

Er du sykepleier eller 3. års sykepleierstudent og har lyst til å jobbe i Sykepleie på hjul? Vi ønsker oss en fleksibel ekstravakt som har førerkort! Det er en fordel om du ikke jobber som sykepleier andre steder nå, for å minske risikoen for koronasmitte mellom arbeidsplasser.

Om Sykepleie på hjul: 
Sykepleie på hjul er en del av Fransiskushjelpen. Vi er et lavterskel sykepleietilbud til mennesker i Oslos rus- og prostitusjonsmiljø. Arbeidet foregår fra en bobil bemannet med to sykepleiere. Målet er å hjelpe pasienter i målgruppen som av ulike grunner ikke kan, ønsker, greier eller har rett til å benytte seg av andre helsetiltak. Vi ønsker å bidra til økt egenomsorg og økt kunnskap om helsefremming og forebygging. Vi jobber ut ifra skadereduksjonsmodellen og tilbyr alt av rent brukerutstyr. Vi foretar helsevurderinger, gir helseveiledning, utfører sårstell, gir opplæring i bruk av- og utdeling av Nyxoid nesespray, tester for- og skriver ut behandling av Hepatitt C i samarbeid med lege, og vi videreformidler kontakt med andre helseinstanser der det er nødvendig. Som ekstravakt vil du bli en del av teamet som bemanner bilen, og jobbe både med ansatte og frivillige sykepleiere. Vi er alltid to på jobb.


Arbeidsoppgaver: 

• Oppsøkende sykepleie fra vår bobil på hverdager fra kl 08.30-16.00 eller fra 16.00-22.30

• Sårstell, helsevurderinger, utdeling av brukerutstyr, veiledning, samtaler, videreformidling til andre helseinstanser mm
  

Krav til stillingen:

• Offentlig godkjent sykepleier eller 3. års sykepleierstudent

• Førerkort kl B

• Det forutsettes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag
  

Ønskede kvalifikasjoner:

• Trygg, fleksibel, tålmodig og løsningsorientert

• Varm og empatisk med gode kommunikasjonsferdigheter

• Erfaring fra arbeid med pasientgruppen

• Personlig egnethet vektlegges
  

Vi tilbyr:

• Spennende og varierende arbeidsdag sammen med kunnskapsrike og omsorgsfulle kollegaer og frivillige

• Gode muligheter for fagutvikling

• Arbeid i en tverrfaglig og dynamisk organisasjon i utvikling

• Lønn etter avtale

Søknad og CV sendes snarest til gsthingnes@fransiskus.no

Pleietjenesten holder åpent med stort fokus på smittevern

- Hjemmetid med god livskvalitet, samt at de pasientene som ønsker det får dø i eget hjem, er like viktig for oss som tidligere, forteller fagansvarlig på palliasjon, Saskia Berdahl. Pleietjenesten, Fransiskushjelpens hjemmehospice, har de siste ukene gjort en rekke justeringer i driften for å redusere risikoen for koronasmitte. - Flere av våre ansatte jobber hjemmefra og vi holder digitale møter for å redusere smitterisikoen, sier Berdahl.

– Sykepleiere eller helsefagarbeidere med symptomer på luftveisinfeksjon skal naturligvis ikke jobbe. Vi jobber aktivt for å sikre best mulig tilbud til våre pasienter, i tråd med anbefalinger fra Folkehelseinstituttet. Hun understreker viktigheten av at pasienter i livets siste fase ikke skal miste sitt tilbud selv om helsetjenesten er presset. - Vi er glade for å fortsatt kunne utføre vårt hovedoppdrag, med enkelte tilpasninger. For en tid fremover gjør vi strengere prioriteringer på hvem vi kan hjelpe. Men de som trenger det, skal fortsatt motta hjelp fra oss, avslutter Berdahl.

Koronavirus og rusmiddelbruk

Dårlig kosthold, lite søvn og mye rusmiddelbruk gjør at koronaviruset kan slå verre ut enn for folk som lever sunnere liv. Et virusutbrudd vil medføre at heroin og andre opiater lettere kan ramme pustesenteret, slik at overdosefaren er større. Del opp dosen, og ikke innta rusmidler alene. Nå er det viktigere enn noen gang å ikke dele på brukerutstyr.

I Sykepleie på hjul har vi foreløpig drift som normalt. Ring hvis du trenger helsehjelp, men ikke oppsøk bilen hvis du har symptomer på luftveisinfeksjon. Vi vil inntil videre dele ut mer utstyr- både for å være sikre på at mennesker som kanskje blir syke har tilgang på rent utstyr, og for begrense reiseaktiviteten i befolkningen generelt. Ellers oppfordrer vi til hyppig håndvask og god hostehygiene. Ta vare på hverandre! 

Slik forholder vi oss til koronaviruset i Fransiskushjelpen

I Fransiskushjelpen jobber vi aktiv for å hindre smittespredning av koronavirus og opprettholde drift av våre kjerneoppgaver. Vi tilpasser oss løpende råd og retningslinjer fra norske myndigheter. Oppdatert informasjon om koronavirus kan man finne på Folkehelseinstituttet. I tiden fremover vil vi følge utviklingen nøye og igangsette ytterligere tiltak for å hindre smitte om nødvendig.

Strengere hygienetiltak 

Vi har økt fokus på hoste- og håndhygiene. Plakater med informasjon om dette er hengt opp i våre lokaler. Håndsprit finnes ved inngangsparti, og alle som kommer til oss bes om å sprite hendene. Alle som de siste 14 dager har vært på reise i områder med spredning, eller som har luftveissymptomer, bes om å ikke gå inn i våre lokaler. Alle ansatte som kan ha hjemmekontor jobber hjemmefra. I tiden fremover vil vi ikke håndhilse eller klemme.

Samlinger og møter avlyses 

Vi har avlyst all frivillig aktivitet, samtaler, nettverksmøter, sorggrupper samt samlinger på Møtested Oslo Øst frem til påske.

Rusmiddelbrukere stigmatiseres i helsevesenet- kronikk i Vårt Land

Foto: Torstein Ihle

Kronikken er trykket i Vårt Land 09.03.2020 og kan leses her.

Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen

Gunnar Thingnes, fagansvarlig på rus i Fransiskushjelpen

Rusreformutvalget sitt forslag målbærer et tydelig budskap: Det finnes ikke empiriske bevis for at avkriminalisering av narkotikabruk vil føre til økt rusmisbruk. Utredningen har fått bred støtte av de sentrale aktørene på rusfeltet, hvilket vi er glade for i Fransiskushjelpen.

Rusmiddelbrukere lider av dårlig helse

Vår tilnærming i snart tjue år har nettopp vært at rusmiddelbrukere skal hjelpes, ikke straffes. Mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse lever mange tiår kortere enn resten av befolkningen.

Flere risikofaktorer kan forklare noe, men ikke all overdødelighet. Det tar lengre tid å utrede sykdommer, de får tilbud om færre diagnostiske prosedyrer og det tar lengre tid fra sykdom oppdages til behandling settes i gang. Siden 2003 har Sykepleie på hjul oppsøkt mennesker i rus- og prostitusjonsmiljøet på gateplan i Oslo med tilbud om helsehjelp. Våre sykepleiere steller sår, tester for hepatitt c, deler ut gratis sprøyter, lytter og gir råd om helse, pasientrettigheter og egenomsorg. Målet er ikke, og har aldri vært, avrusning i seg selv, men å styrke den enkelte sine ressurser slik hver pasient i større grad kan ivareta egen helse, verdighet og sosial integrering.

Møter motstand mot helsehjelp

Ønsket om å gi sårstell og sykepleie til rusmiddelbrukere på gata i Oslo har tidvis møtt stor motstand, både hos politi og politikere. Mange har fastholdt at man ikke skal undervurdere straffens normative og preventive effekt, og at et tilbud om helsehjelp vil bidra til å opprettholde misbruk og kriminell adferd. I perioder har Oslo kommune truet oss med budsjettkutt, mens politiet har vist bort helsebussen vi arbeider ut fra, fra Oslos gater. Argumentet var at et godt og tilgjengelig helsetilbud ville trekke flere rusmiddelbrukere til sentrum. Slik er det heldigvis ikke. Det er nødvendig å yte helsehjelp der pasienten er, enten det er i sentrum eller i bydel.

I lys av våre erfaringer er vi svært glade for at rusreformen med store bokstaver understreker at rus skal ut av justissektoren og inn i helsesektoren. Det er også gledelig at flertallet på Stortinget støtter en slik tanke. Vår erfaring er nettopp at dersom rusmiddelbrukere skal få mulighet til å leve et verdig liv som medborgere i den norske velferdsstaten trenger de først og fremst å hjelpes, ikke straffes.

Rusreform alene er ikke nok

Økt fokus på helse i rusomsorgen er et viktig og nødvendig skritt i riktig retning. Samtidig er det vesentlig å stille seg spørsmålet hvordan endret politisk forståelse av rusfeltet fra jus til helse faktisk skal følges opp praktisk i det norske helsevesen.

Jobber man tett på rusmiddelbrukere i Norge vil man raskt få øye på at mange erfarer å bli stigmatisert, neglisjert og tilsidesatt i det offentlige helsevesen. Tjenestene som tilbys er i liten grad tilpasset pasienter med rusavhengighet. Mange deler også erfaringer om å bli møtt med omfattende fordommer både i NAV-systemet og i helse-Norge. Noen går så langt som å nekte å motta helsehjelp, fordi skammen og følelsen av å bli sett ned på blir for stor. En av våre sykepleiere sier det slik: «Sist uke var det en pasient som ikke torde og ikke ville ha hjelp av noen, ikke legevakt eller feltpleie, ikke noen. Hun godtok bare Sykepleie på hjul. Vi fikk være med inn. Til slutt fikk vi stelt sårene hennes. Hva var det vi gjorde? Vi ventet, vi brukte tid, vi fordømte ikke».

Det trengs en holdningsendring i helsesektoren

Det er ikke å ta munnen for full å si at tunge rusmiddelbrukere er en marginalisert gruppe i Norge. Skal rusreformen lykkes i praksis og rusmiddelbrukere få den nødvendige helsehjelpen de har krav på, må det skje en holdningsendring til disse pasientene i norsk helsesektor. Vi kan ikke akseptere gapet i forventet levealder mellom rusmiddelbrukere og resten av befolkningen. Det må settes av tid og penger for å utvikle nye måter for å nå disse pasientene.

Det er derfor godt å lese at forslaget til ny rusreform ser ut til å kvitte seg med tidligere moralske nykker og legge opp til en mer kunnskapsbasert tilnærming til rusfeltet. Det er både viktig og nødvendig for å skape en mer human oppfølging av rusmiddelbrukere i Norge. Det normative kan ikke lenger være styrende for måten vi hjelper medmennesker på. De som trenger hjelp må få den hjelpen de trenger.

Sorg tar tid- innlegg i Dagsavisen

Av Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen

Julen 2019 mistet kongefamilien en av sine kjære i selvmord. Åpenheten rundt hendelsen var prisverdig, og vakte oppmerksomhet langt utover Norges grenser. Den skapte også rom for nye samtaler om døden og det å miste et medmenneske som ikke lenger vil leve. Pågangen til hjelpetelefonene var massiv etter dødsfallet. Mange snakket om meningsløsheten av å miste noen med kolleger og venner. Noen tente lys på Slottsplassen. I dag er lysene i ferd med å slukne. Alt tyder på at livet har gått videre.

For den som sørger er det annerledes. Å miste en man elsker er en av de største påkjenningene som kan ramme et menneske. Måten vi opplever sorg på er ulik, men for de fleste utvikles sorgreaksjoner som tar tid. Det sterkeste savnet kommer ofte når hverdagen vender tilbake og oppmerksomheten fra omgivelsene avtar. Da kan det være avgjørende å finne et fellesskap som inkluderer, slik at det skapes rom for å fortsette å snakke om sorgen.

Fransiskushjelpen har siden 1986 drevet et omfattende sorgstøttearbeid. Sorggruppene ledes av frivillige som selv har opplevd tap. Å si ting høyt og å sette navn på sorgen er avgjørende, ikke bare de første dagene eller ukene etter hendelsene, men over tid. Å være en del av en sorggruppe skaper en unik forståelse for hverandres smerte. Å høre andre fortelle om sine tap og reaksjoner gir et speil til å forstå egne reaksjoner. Det bidrar til å føle på normalitet i en krisesituasjon, og er for mange avgjørende for å kunne feste blikket på nytt.

Ved inngangen til 2020 erfarer vi i Fransiskushjelpen en økt pågang til våre sorggrupper. Flere vil gå i grupper enn vi har kapasitet til. Kanskje henger det sammen med hendelsen i julen 2019. Eller kanskje henger det sammen med at stadig flere erkjenner at støtten fra et annet menneske er den beste medisin i en sorgprosess. For den vanlige sorgen trenger ikke behandling. Den trenger medmennesker, og den trenger tid. Slik at man har nok pust i lungene til å fortsette å sette den ene foten foran den andre.

Innlegget er trykket i Dagsavisen 17.02.2020.

Fagansvarlig på rus i Fransiskushjelpen en del av Senter for eliminasjon av hepatitt C

Fagansvarlig på rus i Fransiskushjelpen Gunnar Thingnes med maskinen som tester for hepatitt

Høsten 2018 lanserte regjeringen en nasjonal strategi mot hepatitter. Målet med strategien er å redusere forekomsten av hepatitt C i Norge med nitti prosent innen 2023. Det er opprettet en handlingsplan som skal sikre at målet blir nådd, og nå er det også opprettet et senter for eliminiasjon av hepatitt C. Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul bidrar ved å teste og behandle rusavhengige fra sin bil i Oslo. Målet er å nå de pasientene som ikke klarer å oppsøke lege eller lavterskelklinikk. Nå er fagansvarlig på rus i Fransiskushjelpen, Gunnar Thingnes, også en del av det nyåpnede Senter for eliminasjon av hepatitt C (SELIHEP). Senterets arbeid går ut på å utvikle og dokumentere effekten av nye behandlingsmodeller egnet for å nå de mest marginaliserte pasientene. Senteret er lokalisert ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, og er et samarbeid mellom Akershus Universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus.  

- Det er et ambisiøst helsepolitisk mål å eliminere hepatitt C, og vi i Sykepleie på hjul ønsker selvfølgelig å bidra, sier Gunnar Thingnes. Han legger til: - Prosjektet handler om å teste modeller slik at flere skal kunne behandles for Hepatitt C. Å oppsøke lege er et stort skritt for mange, og krever planlegging. Det kan være vanskelig å prioritere i en kaotisk hverdag. Å teste pasienter på gata er dermed et viktig ledd i innsatsen for å nå de mest utsatte. Vi er glade for å kunne bidra og for å være en del av SELIHEP. På grunn av vårt samarbeid med Akershus Universitetssykehus og Hepatitt C-klinikken kan vi skrive ut behandling til de som er smittet umiddelbart. Det er veldig nyttig, sier Thingnes.

Thingnes skriver samtidig en vitenskapelig artikkel om Sykepleie på hjuls bidrag inn i prosjektet. - Målet er å dele erfaringene vi gjør oss både nasjonalt og internasjonalt, slik at flere kan dra nytte av det. Denne forskningen vil forhåpentligvis kunne gi oss svar på om vi når andre og mer utsatte grupper enn de som oppsøker lege eller feltpleie på eget initiativ, og hvor mange som mottar behandling hos oss. Samtidig er det aller viktigste at flest mulig kan få testet og behandlet sin hepatitt, avslutter han.

Verdens kreftdag 4. februar

Over hele verden arrangeres verdens kreftdag 4. februar. I dag overlever 3 av 4 nordmenn kreft. Det det stadig flere som blir helt friske, og mange av de som har kreft lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere. I Fransiskushjelpen møter vi mange av de som ikke blir friske fra sin kreftsykdom. For å gi mennesker og familier best mulig støtte i en vanskelig situasjon har vi fokus på helheten rundt den som er syk. Derfor har vi møtested for kreftrammede, der man kan treffe andre i samme situasjon. Vi har frivillige som støtter barn i familier der mor eller far er syk. Våre sykepleiere og helsefagarbeidere gir lindrende behandling og omsorg til alvorlig syke som ønsker å tilbringe tid hjemme. Vi har sorggrupper for etterlatte som trenger å bearbeide sorgen sin og snakke med andre som har gått gjennom det samme.

Felles for alle tjenestene i Fransiskushjelpen er at vi har tid, at vi ønsker å være tilstede og at vi har dyp respekt for det enkelte mennesket.

Gode resultater fra pårørendeundersøkelsen 2019

- Det var ingen forskjell på om klokka var før eller etter 16, eller om det var onsdag eller søndag. Jeg opplevde at Fransiskushjelpen hjalp til med det som måtte være og ikke var bundet til faste avtaler og tidsklemme, skriver en av de pårørende i undersøkelsen som er sendt ut til alle etterlatte i Fransiskushjelpens hjemmehospicetjeneste, Pleietjenesten, i 2019.  

- Vi vet at mange alvorlig syke pasienter ønsker å tilbringe tid hjemme, og at mange ønsker å dø hjemme, sier Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen. - Hjemmet er en god ramme for privatliv, og gir mulighet til viktig samvær med ens nærmeste i livets siste fase. Men en forutsetning for å kunne være hjemme er at både pasienten og de pårørende føler seg trygge. Vi mener jo at vår spesialkompetanse på nettopp livets siste fase og døden gir den kunnskapen og tryggheten som må til for at alvorlig syke kan tilbringe tid hjemme. 

Den årlige pårørendeundersøkelsen fra 2019 viser at vi får dette til. Det er vi glade for, sier Tørnby. 96 prosent av de etterlatte var svært fornøyd med hjelpen de mottok fra Fransiskushjelpen i 2019. En av de sier det slik: 

- Alle vi møtte var svært imøtekommende, omsorgsfulle og kunnskapsrike og bidro til å gi oss alle trygghet i en vanskelig periode.  

- Det å trygge og støtte de pårørende er en avgjørende faktor for at flere skal kunne dø hjemme. De pårørende trenger hvile og avlastning, og da er det godt å få hjelp og støtte av ansatte med høy fagkunnskap og mye varme, ser Lise Tørnby. – I tillegg er tid viktig i alle Fransiskushjelpens tjenester. Vi jobber med mennesker i veldig sårbare situasjoner, og det at vi har tid og er tilgjengelige er nok faktorer som gjør at pårørende og pasienter opplever at hjelpen de mottar er god.  

I 2019 så man også en økning på 40 prosent i pasienter som døde i eget hjem.   – Økningen er markant, og vil trolig fortsette i årene som kommer. Vi vet at det kommer en eldrebølge, så det er ingenting som tyder på at behovet vil bli mindre, sier Tørnby. – Skal vi lykkes med at flere pasienter som ønsker å dø hjemme faktisk får dø hjemme, er vi avhengig av nært og tett samarbeid med pårørende. Derfor er vi ekstra glade for at så mange etterlatte er fornøyd med hjelpen de mottok fra oss. 

Vi søker helsefagarbeider/sykepleier til ekstravakter på natt!

Fransiskushjelpen gir omsorg og lindrende behandling i hjemmet til alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase. Vi ønsker å gi pasienter og pårørende trygghet og støtte for å bidra til økt hjemmetid med god livskvalitet, og å bidra til at flere kan dø i eget hjem.

Nå søker vi ekstravakter som kan sitte fastvakt på natt hos alvorlig syke pasienter som befinner seg i eget hjem.

Arbeidsoppgaver:

• Sitte fastvakt hos alvorlig syke som befinner seg i eget hjem

• Gi pleie og skape ro og trygghet for pasienter og pårørende

• Gi symptomlindring og smertebehandling etter behov

• Vi bruker Gerica som dokumentasjonsverktøy

 Kompetanse, kvalifikasjoner og erfaring:

• Offentlig godkjent helsefagarbeider eller sykepleier

• Arbeidserfaring fra palliasjon eller kreftomsorg er ønskelig

• Personlig egnethet og engasjement vil bli spesielt vektlagt

Vi søker en ekstravakt:

• Som er fleksibel, varm og trygg

• Med gode mellommenneskelige egenskaper

• Som liker å jobbe nattevakter

Obs! Stillingen er nå besatt.

Frivillighet i Fransiskushjelpen- artikkel i fagbladet Omsorg

Like før jul publiserte Fransiskushjelpen en artikkel i Fagbladet Omsorg. Artikkelen tar for seg involvering av frivillige i Fransiskushjelpens tjenester, med særlig fokus på frivillighet innenfor sorgstøtte og palliasjon.

Aksel Øhrn, leder for frivillige tjenester og en av forfatterne bak artikkelen forteller: - Frivillighetskulturen i Fransiskushjelpen går helt tilbake til oppstarten vår i 1956. Organisasjonen baserte seg da på medmennesker som stilte opp for andre. Først på 70-tallet fikk Fransiskushjelpen lønnede medarbeidere. Frivillige er og har alltid vært en viktig del av vår kjernevirksomhet, og har en stor egenverdi.

Han utdyper: - De frivillige har verken følelsesmessig avhengighet eller forpliktelse som pårørende, og de jobber heller ikke for lønn som ansatte. Dette gir frivillige en mer jevnbyrdig relasjon, og er dermed med på understøtte normalitet og mestring for den som er syk eller i sorg.

Artikkelen tar videre for seg rekruttering og opplæring av frivillige i Fransiskushjelpen, samt utdyper verdien av likepersonsarbeid i sorgstøtte. Den sier også noe om utfordringene man kan møte i arbeid med frivillige. Øhrn konkluderer: - Frivilligheten i Fransiskushjelpen inngår i et helhetlig perspektiv på palliativ innsats og sorgstøtte, og gir dermed et unikt bidrag til arbeidet vårt. Det må hegnes om.

Vi takker alle våre frivillige som hver eneste dag gjør en viktig innsats i alle våre tjenester.

Artikkelen ble trykket i Fagbladet Omsorg 4/2019 kan leses i sin helhet her.

Aksel Øhrn er leder for frivillige tjenester i Fransiskushjelpen

Vi søker frivillige til vårt arbeid med alvorlig syke

Vi trenger nye frivillige som kan bistå med samtale, sosialt samvær og enkle praktiske oppgaver for alvorlig syke med kort forventet levetid som befinner seg i eget hjem.

Vi tror arbeidet vil oppleves som svært meningsfullt. Aktuelle frivillige vil bli kontaktet for samtale fortløpende. Det vil avholdes tre kurskvelder før oppstart- 13. februar, 27. februar og 10. mars kl 18-20 i våre lokaler i Enerhauggata. Send en epost med informasjon om deg selv til hjemmehospice@fransiskus.no.

Fransiskushjelpen på trykk i Dagbladet- Det viktigste ønsket

Valgfrihet om hvor man ønsker å dø er viktig. Men å få leve flest mulige gode dager i eget hjem, før man dør, er et minst like viktig anliggende for mange pasienter. Vi har gjennom 40 år med hjemmehospice gitt Oslos befolkning muligheten til komme hjem til jul en siste gang. Det skal vi sørge for i årene som kommer også, skriver generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby, i Dagbladet i dag.

Historisk viktig rusreform på trappene- kan forandre synet på ruspasienter

Foto: Torstein Ihle

I går la det regjeringsoppnevnte rusreformutvalget frem sin rapport til helseminister Bent Høie. Her foreslår de å avkriminalisere rusmidler og erstatte straff med oppmøte hos en kommunal rådgivningstjeneste. Omsetning og oppbevaring av større mengder narkotika vil fortsatt være kriminalisert som i dag.

Fornøyd med rapporten

Fagansvarlig på rus i Fransiskushjelpen, Gunnar Thingnes er fornøyd. – Jeg er glad for at det er en reell endring på trappene her, og ikke slik at straffesanksjoner blir overført fra justis- til helsesektoren. Utvalgets rapport virker å gi en god balanse mellom avkriminalisering og en mulighet for å få hjelp for de som ønsker det. Dette var nesten bedre enn forventet, sier Thingnes.

Han er allikevel spent på det endelige resultatet. – Jeg er spent på høringsrundene og hvordan dette blir seende ut til slutt. Et viktig element her blir hvordan oppfølgingen fra kommunene kommer til å fungere i praksis.  

Skritt i retning av et likeverdig helsevesen for alle

Fransiskushjelpens rusomsorgstjeneste Sykepleie på hjul møter mange av de såkalte tyngste brukerne, mennesker som bruker rusmidler daglig og oppholder seg mye på gata. Derfor er han fornøyd med at forslaget også virker å romme denne pasientgruppa. – Jeg er glad for at forslaget slik det er utformet i dag både virker gjennomførbart og pragmatisk, og gir rom for å bruke skjønn. Det tror jeg er veldig viktig. Dette er en modell som kan fungere for både nye rusbrukere og mennesker som har vært i miljøet i mange år. Thingnes avslutter med å understreke hvor viktig han tror reformen er for synet på rusavhengige. – Vi jobber med pasienter med komplekse helseutfordringer, hvor mange dør tidlig og mange fortsatt opplever stigmatisering. Dette er et viktig skritt i retning av et likeverdig helsevesen for alle.

100 julepakker delt ut til Fransiskushjelpens brukere og pasienter

Lørdag 14. desember gikk årets juleaksjon av stabelen. Hvert år stiller en rekke frivillige opp for å sortere, pakke og kjøre ut julepakker. Pakkene er fylt med mat, julegodteri, lys, ukeblader og barnetegninger. Både små og store bidrar til at 100 av Fransiskushjelpens brukere og pasienter får besøk denne lørdagen. Alle gavene blir levert på døra, og de som vil får kaffebesøk og en prat samtidig.

- I år var datteren min på 6 år med og vi fikk mange gode opplevelser. Nå har hun akkurat fortalt resten av familien i detalj om hvert besøk. Vi fikk både sterke og fine øyeblikk under årets juleaksjon, så dette ble vellykket i år også, forteller Peder Wandem, en av de frivillige i årets aksjon.

Juleaksjonen er en årelang tradisjon som går av stabelen andre lørdag i desember. Initiativtakerne er flere av barnebarna til Fransiskushjelpens grunnlegger, Brita Paus. Jakob Grova forteller: - Som barn tok bestemor oss med på førjulsbesøk til mennesker som trengte det. Nå viderefører vi hennes engasjement og tradisjon. I dag er det våre barn som er med på aksjonen. Det er like hyggelig hvert år. Han forteller om totalt 50 frivillige som er involvert. – Det er mange som ønsker å bidra, både med innhold til pakkene og med selve pakkingen og utkjøringen. Flere har vært med mange år på rad. Det er en fin førjulstradisjon for alle involverte, avslutter Jakob.

Også generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby er fornøyd med juleaksjonen. – Dette er et initiativ som jeg vet er viktig for mange. Noen har gledet seg i lang tid til besøket. Så vi takker alle bidragsytere, både små og store, som har vært med på å gi en fin start på jula for noen andre.

Julemiddag med stort oppmøte

Onsdag 11. desember var 75 eldre på julemiddag i Fransiskushjelpens regi. Både deltakere og frivillige fra Møtested Oslo Øst, besøk- og sorgtjenesten var invitert, og mange kom sammen med sorggruppen eller besøksvennen sin. Julemiddagen er en årlig tradisjon, og svært populær. Den er åpen for eldre tilknyttet Fransiskushjelpens tjenester og eldre tilknyttet kontaktklubben i St. Hallvard menighet.

- Dette er en tradisjon vi er stolte av, sier Aksel Øhrn, leder for Frivillige tjenester i Fransiskushjelpen. Julemiddagen har vi arrangert i over 20 år. Et viktig møtepunkt for mange og en tradisjon verdt å ta vare på, sier Øhrn. Han har selv vært med på å arrangere middagen de siste 13 årene. – Vi får mange positive tilbakemeldinger etter en sånn kveld. Det blir et høydepunkt for mange, og en fin kveld for alle involverte, forteller Aksel.

Kvelden ble åpnet med en velkomsthilsen fra Fransiskushjelpen ved Aksel. Deretter ble det servert julemat. Både ribbe, surkål og medisterkaker falt i smak, og flere gjester påpekte den gode maten. Etter middag var det underholdning av trubaduren Raymond. Generalsekretær Lise Tørnby var tilstede på middagen for første gang etter at hun begynte i Fransiskushjelpen i høst, og hun benyttet anledningen til å snakke med flere av middagsgjestene.

– Dette var rett og slett en veldig fin kveld, sa Lise etter middagen. - Det er viktig å skape uformelle møteplasser for folk. Den årlige julemiddagen er et viktig eksempel på en slik møteplass.

Julegaver inspirert av snekker Andersen

- Vi så nylig Snekker Andersen og Julenissen på kino med barna. I filmen er det noen som ikke feirer jul. Det ga en fin anledning til å snakke om at ikke alle har mulighet til å kjøpe julegaver.

Jeanette og familien, med to barn på fire og fem år, fant frem leker, bøker og kosedyr som de ikke bruker. Alle gavene er enten pent brukt eller nye. Deretter fikk de venner og naboer til å gjøre det samme. Resultatet er ca 50 julegaver til barn, pent pakket inn og merket alder og innhold. I dag kom Jeanette innom Fransiskushjelpen med gavene. Nå skal pakkene deles ut til barn i Familiehjelperen.  

- Fint for både de som gir og de som får, sier fagansvarlig for barn og unge som pårørende, Christine Mathisen. Hun forteller om flere familier som ikke har mulighet til å kjøpe gaver selv. – Når man har alvorlig sykdom i familien kan det også være vanskelig å finne tid og rom for å handle julegaver. Derfor er det fint med en ekstra oppmerksomhet. Samtidig er det godt å få lov til å bidra til å gjøre noe hyggelig for andre, for de som har muligheten til det. Så dette er viktige julegaver, avslutter Mathisen.

Fagdag i diakonal ånd

Kommunikasjonsrådgiver Kristine sammen med Kjell Nordstokke

Torsdag 28.11 hadde Fransiskushjelpen fagdag for alle ansatte. Professor i diakoni, Kjell Nordstokke, var invitert til fagdagen. Nordstokke er professor emeritus ved Diakonhjemmet sykehus og tidligere styreleder i Kirkens Nødhjelp og Sjømannskirken. Nordstokke var invitert for å snakke om diakonal identitet og betydningen av det diakonale for en organisasjon som Fransiskushjelpen. Vi diskuterte Fransiskushjelpens identitet og egenart som organisasjon.

Hva er diakoni?

Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kampen for rettferdighet. Fransiskushjelpen er en diakonal stiftelse som ble opprettet av katolikker, og dermed er diakoni en viktig del av vår historie. I dag er det ingen krav om religiøs tilhørighet for å jobbe i organisasjonen, men man må vedkjenne seg verdigrunnlaget, og fortsatt jobbes det etter diakonale prinsipper. Det ble gode diskusjoner etter Nordstokkes innlegg, og vi vil fortsette diskusjonen rundt vår identitet og historie i året som kommer.

Guidet tur

Fagdagen ble avsluttet med guidet tur i Fransiskushjelpens nærområde. En autorisert Osloguide tok oss med på Enerhaugen, Grønland, Tøyen og Kampen og vi fikk et godt innblikk i hvordan området har utviklet seg fra Fransiskushjelpens oppstart i 1956 og frem til i dag.