Fransiskushjelpen avdeling frivillighet søker frivilligkoordinator for sorgstøtte

Håkon og millie ønsker seg en ny kollega!

Fransiskushjelpen er en ideell, diakonal organisasjon i Oslo, som i over 60 år har møtt det vanskelige i livets yttergrenser med tålmodighet og ubetinget omsorg. Vi hjelper folk å holde fast i troen på livet –uansett religion, bakgrunn og sosial tilhørighet. Fransiskushjelpen driver flere frivillighetsbaserte tjenester til mennesker i sårbare livssituasjoner i Oslo. Sorgtjenesten ble opprettet i 1986, og består nå av 23 sorggrupper. Vi søker nå en frivillighetskoordinator som skal ha hovedfokus på Sorgtjenesten, men som også kan jobbe på tvers av våre frivillige tjenester.

Hos oss er det store muligheter for personlig og profesjonell vekst, og for å bidra inn i meningsfylt arbeid sammen med et hyggelig team.

Ansvarsområder:

• Realisere målene i avdeling Frivillighet slik det står beskrevet i strategi og handlingsplaner 

• Rekruttere brukere til våre tjenester 

• Rekruttering, opplæring og oppfølging av frivillige 

• Delta i planlegging og gjennomføring av kurskvelder/temasamlinger og sosialt samvær for frivillige og ansatte 

• Samarbeide med relevante aktører, og styrke Fransiskushjelpen sin posisjon innenfor sorgfeltet. 

• Driftsoppgaver etter behov i avdelingen 

• Stillingen kan pålegges andre oppgaver i avdelingen og organisasjonen ved behov 

Vi tilbyr:

• En fleksibel arbeidshverdag med mulighet for hjemmekontor. 

• Meningsfylt arbeid sammen med svært hyggelige kollegaer- vi vil hverandre vel, og jobber aktivt for å gjøre hverandre gode 

• Veiledning 

• Mulighet for kompetanseheving innen sorgstøtte  

• Stillingen inneholder noe arbeid på ettermiddag og kveld 

• Lønn etter avtale 

• Medlemskap i KLP 

Trykk her for fullstendig utlysningstekst

Seks måneder med Diana - gaven som fortsetter å gi!

Våren 2022 gjorde 1154 gavmilde mennesker en drøm til virkelighet for Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul. Det ble gitt nok penger til at gode gamle «Klara» ble byttet ut med den langt mer moderne «Diana». Nå har den elektriske Mercedesen rullet i Oslos gater i litt over seks måneder til glede for både sykepleiere på hjul og pasientene deres.

En bedre løsning for både pasienter og sykepleiere på hjul

Gunnar Simonsen Thingnes er leder for Sykepleie på hjul, og han får ikke fullrost den nye bilen nok. –Den gamle bilen «Klara» var en god bil, og gjorde nytte for seg, men nå vi har fått en ny og bedre arbeidshverdag med «Diana». Klara fikk også et stort behov for hyppige verkstedsopphold etter hvert som kilometerne rullet på telleren. Det var ikke bare kostbart, men gikk det også utover tilbudet til pasientgruppen. En gruppe som tross alt stoler på at vi kan hjelpe dem skadereduksjon i form av rent brukerutstyr og sårstell. – Den nye bilen er også mye bedre egnet til å ta imot pasienter, samtidig som den gir våre sykepleiere bedre arbeidsforhold fordi den har egnet innredning.

I motsetning til den gamle bilen er nemlig Diana spesialinnredet for formålet. -Diana har gjort det lettere for oss å hjelpe samtidig som det er lettere for pasientene å bli hjulpet sier Thingnes og fortsetter – For oss er det også kjekt å vite at bilen, som er helelektrisk, er mer miljøvennlig. At den er elektrisk og driftssikker betyr også at vi har redusert driftsutgiftene betraktelig.

«Diana har gjort det lettere for oss å hjelpe samtidig som det er lettere for pasientene å bli hjulpet»

Kort om Sykepleie på hjul

Sykepleie på hjul er et lavterskel helsetilbud til mennesker i Oslos rus- og prostitusjonsmiljø. Tjenesten er oppsøkende, og pasientene er ikke avhengig av henvisning for å få hjelp. Tjenesten samarbeider tett med andre kommunale og ideelle aktører i Oslo kommune. Alle tjenestene er gratis.

• Utdeling av alt rent brukerutstyr og Nalokson nesespray (motgift mot heroin og andre opioider)

• Helsevurdering ved spørsmål om sykdom/skade

• Sårstell og stell av abscesser der pasienten ikke kan/ønsker å oppsøke feltpleie, og ikke har krav på hjemmesykepleie

• Medisinlevering på forespørsel fra LAR/fastlege når pasienten er syk i en kort periode

• Rådgivning om rusbruk og helse, injeksjonsteknikk, ernæring og egenomsorg

• Vi tester for Hepatitt C og henviser til videre behandling

Her kan du lese mer om Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul:

Fakta om Nalokson og opioidoverdose

Foreningen for human narkotikapolitikk om Sykepleie på hjul

Den nye Sykepleie på hjul bilen har fått nytt navn

Fransiskushjelpens Pleietjeneste har fått ny fysioterapeut

I tillegg til å være en erfaren fysioterapeut har Sina også fullført en videreutdanning innen lymfeterapi. Hun har også erfaring med palliativ behandling fra stiftelsen Lukas Hospice i Trøndelag.

Sina forteller at hun har tro på en helhetlig tilnærming til pasientene. - Det er viktig at man tar vare på hele mennesket. Både fysisk og åndelig. Med Sina på laget er Pleietjenesten enda bedre rustet til å gi sine pasienter god lindrende behandling.

Hva er Lymfeterapi?

Men hva er lymfeterapi? Sina smiler og forklarer -Lymfedrenasje er massasje av lymfegangene og setter i gang renselsesprosesser i kroppen. Lymfesystemet har blant annet som oppgave å rense ut avfallsstoffer fra kroppen. Hvis disse stoffene hoper seg opp, kan det føre til redusert sirkulasjon og ansamlinger av avfallsstoffer og kroppsveske. Slike ansamlinger kan blant annet føre til hevelser, smerter og tyngdefølelse i kroppen. Ved å masere lymfegangene kan man øke gjennomstrømmingen og sørge for at avfallsstoffer ledes ut i blodkretsløpet. Forklarer Sina og fortsetter -Lymfesystemet har som oppgave å regulere veskebalansen, er viktig for immunforsvaret og renser ut avfallsstoffer fra kroppen.

«Lymfesystemet har som oppgave å regulere veskebalansen, er viktig for immunforsvaret og renser ut avfallsstoffer fra kroppen»

Hva menes med lymfedrenasje? Sina forklarer -Lymfedrenasje er en skånsom teknikk hjelpe mot forskjellige symptomer som hevelser i armer og ben, samt smerter, følgetilstander av sykdommer og gjentatte infeksjoner.

Lipødem er en undervurdert sykdomstilstand som fører til smertefulle hevelser i nederste del av kroppen. Tilstanden rammer oftest kvinner. Lymfedrenasje vil få fart på lymfesystemet og virke lindrende på smerter.

Fysioterapi er en viktig del av den helhetlige palliative behandlingen Pleietjenesten tilbyr sine pasienter, og kan bidra til å redusere symptomer som smerte og utmattelse, samt gi pasienten et fysisk funksjonsnivå som bidrar til selvstendighet og verdighet.

Fysioterapi er en del av Fransiskushjelpens ambulerende hospiceteam

• Vurderingsbesøk der hjemmesituasjon og muligheter for å ha pasienten hjemme kartlegges

• Vi planlegger nettverksmøter og koordinerer tjenester sammen med pasient, pårørende og andre helseinstanser som sykehus, hjemmesykepleie, fastlege, palliative team og Lovisenberg Lindring og Livshjelp

• Ansvar for smertepumper i hjemmet

• Symptomlindring

• Vakttelefon (døgnkontinuerlig)

• Støtte og veiledning til familie og pårørende

• Avlastning i form av nattevakter (10 timer) og dagvakter (3 timer)

• Lymfødembehandling

Alle våre tjenester er gratis og er et tilbud til hele Oslos befolkning. Vi har kontrakt med Oslo kommune og aktuelle pasienter kan henvises fra for eksempel kreftkoordinator i bydel, sykehus, fastlege og Hospice Lovisenberg. Pasienter og pårørende kan også ta direkte kontakt.

Her kan du lese mer om Fransiskushjelpens Pleietjeneste:

«Når livet ebber ut» et foredrag om hjemmedød av Anne Kristine Espegren

Fransiskushjelpens Pleietjeneste om tid for å leve

Kompromissløs nestekjærlighet – Fransiskushjelpen i møte med alvorlig syke og døende

Fakta om Nalokson og opioidoverdose

Av: Maria Greve, sykepleier med mastergrad i tverrfaglig helseforskning

Nalokson er en motgift mot opioid overdose. Det gjør den ved å blokkere reseptorene i hjernen son opioidene fester seg til. Den finnes som nesespray og denne har blitt delt ut siden 2014 til mennesker i og nærheten av rusmiljøer. Nesesprayen er enkel å bruke og kan redde liv, mens man venter på ambulanse. For man skal alltid ringe ambulanse når man mistenker en overdose, og gir man Nalokson mens man venter, øker sjansen for overlevelse.  Slik overdoseredning blir ofte kalt kameratredning. For trygg kameratredning med Nalokson er det noen ting som er viktig å tenkte på:

1. Nalokson virker mot overdose av opioider

Heroin og morfin er opioider.  Det er også en del medisiner som er typer av opioider som Paralgin Forte, OxyContin, OxyNorm, Dolcontin, Malfin Tramadol, Fentanyl, Metadon osv. Det betyr at Nalokson virker på overdoser av disse også. Mange overdoser skjer fordi man blander alkohol eller medisiner av typen benzodiazepiner (Sobril, Valium, Vival og Imovane) med opioider. Det er viktig å merke seg at Nalokson da kun vil virke på opioidene som er inntatt og ikke de andre stoffene som øker effekten av Opioder. Nalokson virker heller ikke på overdose av andre stoffer som amfetamin eller GHB.

 “Man skal alltid ringe ambulanse når man mistenker en overdose, og gir man nalokson mens man venter, øker sjansen for overlevelse”

2. Nalokson har kort virkning!

Overdose på opioider skjer fordi opiater påvirker pustesenteret i hjernen slik at man slutter å puste. Nalokson virker ved å blokkere reseptorene for opioidene i hjernen slik at effetkten av opiater reduseres eller opphører helt og pusten kommer tilbake. Men en viktig detalj er at virkningen av Nalokson er på kun ca 30-50 minutter, mens effekten av opiater kan vare i mange timer. Det betyr at noen som reddes fra overdose med Nalokoson kan oppleve ny overdose etter en stund. Dette er den viktigste grunnen til at man alltid skal kontakte ambulanse først, og bruke Nalokson mens man venter på hjelp. Det er viktig å være klar over at det kun er en dose i hver nesespray! Den må derfor ikke testes i luften før den plasseres i neseboret, for da er den allerede oppbrukt.

“Sykepleie på hjul deler selvfølgelig ut Nalokson nesespray og gir opplæring i bruk av den”

 3. Det er to doser i hver pakning

Nalokson blokkerer som sagt effekten av opioider i hjernen, det betyr at den også demper eller fjerner ruseffekten av opioidet som er inntnatt. Dette er viktig å tenke på og en viktig årsak til at Nalokson deles ut i 2-pakninger. For med blokkering av ruseffekt kommer også abstinenser, det kan gjøre at noen kan kvie seg for å gi nalokson til en person. Derfor gir man først en spray i neseboret og får man ikke effekt etter 2-3 minutter så gir man en dose til, det er det samme om dosene gis i samme eller ulike nesebor. 

 4. Lær deg tegene på overdose

Det er lurt å lære seg tegn på overdose og hva man skal gjøre om man befinner seg i en situasjon der man mistenker en opioidoverdose. Vi anbefaler å gå inn på Nalokson.uio.no og se en kort film om kameratredning med Nalokson.

Sykepleie på hjul deler selvfølgelig ut Nalokson nesespray og gir opplæring i bruk av den.

Her kan du lese mer om Sykepleie på hjul og rusomsorg:

Sykepleie på hjul - rusomsorg i Fransiskushjelpen

Sykepleie på hjul møter brukeren der brukeren er i dobbel forstand

Fransiskushjelpens avdeling Frivillighet har fått ny leder!

Endelig er ny leder for Avdeling Frivillighet på plass! Oddrun Bøhlerengen har solid erfaring og kunnskap med seg når hun når skal sette kursen for avdelingens arbeid for Oslos innbyggere og våre flotte frivillige.

Solid erfaring med frivillighet

Oddrunn er utdannet lærer og kateket, og har en variert og spennende bakgrunn som generalsekretær for LEVE -organisasjonen for etterlatte etter selvmord- samt Søndagsskolen Norge. Gjennom hele karrieren har frivillighet vært et sentralt element. Men hvordan ble hun kjent med Fransiskushjelpen? -Jeg ble først kjent med Fransiskushjelpen gjennom mitt arbeid i LEVE, forteller Oddrun og fortsetter -jeg ønsket meg denne stillingen siden jeg har stor tro på frivillighet som en viktig bestanddel i et godt liv. Et godt liv skapes når det er balanse mellom det man gir og det man får.  Jeg hadde også fått et veldig godt inntrykk av stiftelsen gjennom sosiale medier, nettsidene og media. Sier Oddrun med et smil.

“For meg er det veldig viktig at vi tar godt vare på de frivillige vi allerede har i tillegg til å rekruttere nye”

Den energiske og humørfylte Oddrun ser frem til å komme i gang med videreutvikling av avdeling frivillighet. -Jeg gleder meg til å påbegynne det strategiske arbeidet som vil gi oss gode synergier på tvers av tjenestene. Vi skal tenke enda større og bredere, og utvikle vår kompetanse i fellesskap. For meg er det veldig viktig at vi tar godt vare på de frivillige vi allerede har i tillegg til å rekruttere nye. Når vi spør om hun kan nevne tre positive ting om seg selv sier Oddrun -Jeg er glad i mennesker og er en god venn. Jeg har også tro på at det er viktig å snakke sant om livet og at det skal være plass til alt.

Vi er veldig glade for at Oddrun takket ja til stillingen som leder for avdeling frivillighet, og vi er sikre på at hele organisasjonen, inkludert våre fantastiske frivillige, vil nyte godt av hennes gode lederskap, erfaring og kunnskap.

 Mer om frivillighet i Fransiskushjelpen

Martha er frivillig i den viktige tjenesten pårørendepause

Det er stor pågang til tjenesten Pårørendepause og vi trenger flere frivillige

Ruta er ung, engasjert og frivillig i Fransiskushjelpen

En oppsummering av "Når livet ebber ut" - et foredrag av Fransiskushjelpens Anne Kristine Espegren

Anne Kristine Espegren er kreft- og fagutviklingssykepleier i Fransiskushjelpen. Mandag den 13. februar 2023 holdt hun sitt foredrag «Når livet ebber ut» for fullsatt sal i forbindelse med «Fagdag i lindrende omsorg» på Gjøvik. Foredraget var basert på Fransiskushjelpens Pleietjeneste og deres erfaringer med oppfølging av alvorlig syke og døende i Oslo.  

Fransiskushjelpens Pleietjeneste startet som et samarbeid med Radiumhospitalet i 1977. Formålet var å videreføre Fransiskushjelpens prinsipper om tilstedeværelse, hjelp og lindring for mennesker i nød til mennesker i livets sluttfase. Pleietjenesten utfører palliative tjenester i hjemmet, gjennom en rammeavtale med Oslo kommune, og er derfor en del av kommunens palliative tilbud. Tjenesten er tilgjengelig for alle som bor i Oslo.  Tjenesten er gratis og livssynsuavhengig.  

Hjemmetid og ikke nødvendigvis hjemmedød 

Selv om det oftest snakkes om hjemmedød er det ikke en målsetting i seg selv at pasienter som mottar Palliative tjenester i hjemmet, skal dø hjemme. Det handler om hjemmetid – en anledning til å få så mye tid som mulig i kjente omgivelser og sammen med sine nærmeste. Hjemmet er basen for livet og en viktig del av pasientens identitet. På et stort sykehus vil pasienten ikke ha den samme selvbestemmelsesretten og innflytelsen på omgivelsene som man har i eget hjem. Når pasient og pårørende kan tilbringe tid i eget hjem er det lettere å beholde både personlighet og verdighet. Da er det sykepleieren som blir gjesten i pasientens hus, og ikke motsatt. Nærheten til familie og kjente omgivelser fører til trygghet i en ellers utrygg situasjon - både for pasient og pårørende. 

«Det handler om hjemmetid – en anledning til å få så mye tid som mulig i kjente omgivelser sammen med de nærmeste» 

Fransiskushjelpens Pleietjeneste bidrar til en god hjemmetid 

For de involverte er det viktig at den som skal hjelpe dem er tilgjengelig og har tilstrekkelig tid. Pleietjenestens ansatte har betydelig kompetanse og erfaring som fører til trygghet gjennom tillit og forutsigbarhet for pasient og pårørende. Åpenhet er en annen viktig faktor – de involverte må få god informasjon om det som er i ferd med å skje.  

For pårørende kan hjemmetid føre til mer normalitet i hverdagen og at man opprettholder nærheten i familien. Normalitet er særlig viktig dersom barn er involvert. Hjemmetid gir pårørende anledning til å være mer til stede, og for mange er det å ta del i prosessen en god måte å bearbeide sorg på. 

«Pleietjenestens omfattende spesialisering og kompetanse gir trygghet for den kommunale hjemmetjenesten gjennom faglig støtte» 

Hjemmetid kan også være svært krevende for pårørende. Det blir mindre privatliv, mer ansvar og færre «pustepauser».  Fransiskushjelpens Pleietjeneste avhjelper dette ved at de ansatte har tid til å være hos pasienten slik at pårørende kan få en pause. Stiftelsen har også frivillige som bidrar til blant annet tilbudet «Pårørendepause». De frivillige er ikke en erstatning for helsepersonell, men er regnet som kvalifiserte for sine oppgaver gjennom nøye utvelgelse, grundig opplæring og oppfølging. 

Pleietjenestens omfattende spesialisering og kompetanse gir trygghet for den kommunale hjemmetjenesten gjennom faglig støtte. Når en pasient er døende, er det er viktig å gjøre gode symptomvurderinger for å gi den beste lindrende behandlingen. 

Hva skal til for at pasienten kan være hjemme?  

 En forutsetning for hjemmetid er selvfølgelig at pasienten selv ønsker dette. Ønsket om å være hjemme kan i enkelte tilfeller endre seg underveis i dødsprosessen. En pasient som innledningsvis ville være hjemme kan oppleve det som tryggere å være på sykehus senere i prosessen. Det er også nødvendig å ta hensyn til pårørendes ønsker og behov. Ikke alle er komfortable med, eller har kapasitet til, å ha et døende familiemedlem hjemme. 

  “Den viktigste forutsetningen for å skape en god hjemmetid er at det legges gode planer så tidlig som mulig i forløpet”

Det er også en forutsetning at pasienten kan få adekvat smerte- og symptomlindring, og det må være et godt samarbeid med primærhelsetjenesten. Det er også viktig at det foreligger en åpen henvendelse til lokalsykehus. I tillegg må man sørge for at medisiner og nødvendig utstyr, som for eksempel en sykehusseng, er på plass. Noen pasienter opplever sykehussengen som fremmed og en ekstra påminnelse om at livet er i ferd med å ta slutt. Sykehussengen er likevel et helt nødvendig arbeidsverktøy for at sykepleierne ikke skal utsettes for unødig belastning. En sykehusseng bidrar dessuten til at pasienten skal kunne få best mulig symptomlindring gjennom den siste tiden.

Oppsummert kan man si at den viktigste forutsetningen for en god hjemmetid er at det legges gode planer så tidlig som mulig i forløpet. Planene må baseres på helsefaglige vurderinger om pasientens totalsituasjon, og vurderes opp mot pasientens og de pårørendes ønsker. Det viktigste er ikke at pasienten dør i eget hjem, men at det legges til rette for en god hjemmetid i kjente omgivelser.

Her kan du lese mer om Pleietjenesten og Fransiskushjelpen:

Tid for å leve

En prat om døden med en av Fransiskushjelpens erfarne sykepleiere

Martha er frivillig i den viktige tjenesten «Pårørendepause»

En av de tingene som gjør Fransiskushjelpen spesiell er kvaliteten på våre flotte frivillige. Vi har snakket med en av dem om hvorfor hun er frivillig, og hva det gir henne å hjelpe andre.

Martha Mathewson er opprinnelig fra Minnesota i USA, men flyttet til Norge hvor hun studerte psykologi ved universitetet i Bergen. Hun har i hovedsak jobbet med barn og unge (PPT og BUP) frem til hun gikk av med pensjon. Da Martha ble pensjonist ønsket hun å engasjere seg for andre, men hun var ikke helt sikker på hvordan. - Jeg kjente Anne Sand som er frivillighetskoordinator i Fransiskushjelpen. Hun kontaktet meg, så du kan si at jeg ble «headhuntet» til rollen som besøksvenn i Pårørendepause sier Martha med et smil.

«Jeg er veldig glad for at jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å være frivillig i Fransiskushjelpens Pårørendepause og at jeg takket ja»

Å være frivillig er en vinn-vinn-situasjon

Martha forteller at hun opplever god kontakt med personen hun besøker, og at de er en god match. -Det å være frivillig gir mening og kjennes veldig riktig for meg. Jeg er veldig glad for at jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å være frivillig i Fransiskushjelpens Pårørendepause og at jeg takket ja. For meg er det en vinn-vinn-situasjon hvor jeg får bidra til andre. Jeg opplever også at jeg har mer energi når jeg drar fra den jeg besøker enn når jeg kom.

På spørsmål om hvordan det var å begynne som frivillig i Fransikushjelpen svarer Martha: -Jeg synes at kursene for ny frivillige var veldig bra. De ga meg trygghet til å gå inn i rollen, og hjalp meg å definere egne grenser. Jeg ønsker meg enda flere treffpunkter for frivillige slik at vi kan utveksle erfaringer. Det tror jeg vil gi oss en forsterket opplevelse av samhold, kontinuitet og substans. Jeg vil anbefale alle andre å melde seg som frivillig. Man får minst like mye som man gir avslutter Martha.

Fransiskushjelpens Pårørendepause

Pårørendepause tilbyr en frivillig besøksvenn til den syke slik at pårørende kan få et avbrekk. Målgruppen er personer over seksti år, bosatt i Oslo og med store omsorgsoppgaver i hjemmet.

«Det stilles ingen krav til utdanning eller erfaring. Det viktigste er at du som frivillig ønsker å være en styrke for dine medmennesker»

Fransiskushjelpens frivillige er nøye utvalgt og får grunnleggende opplæring og kontinuerlig oppfølging. For å bli frivillig må man være over 18 år. I de tilfeller hvor frivillige kommer i kontakt med barn må den frivillige ha gyldig politiattest. Det stilles ingen krav til utdanning eller erfaring. Det viktigste er at du som frivillig ønsker å være en styrke for dine medmennesker!

Vi har stor pågang og trenger deg på laget!

Behovet for Fransiskushjelpens tjenester er stort. Vi opplever stigende pågang, og vi ønsker oss flere frivillige til en viktig innsats for våre medmennesker i Oslo.

Vi håper at du vil bli med på laget og at du registrerer deg som frivillig gjennom å trykke på knappen under, eller ved å kontakte våre koordinatorer direkte.

Vi gleder oss til å jobbe sammen med deg!

Her kan du lese mer om frivillighet i Fransiskushjelpen:

Pårørendepause trenger flere frivillige!

Rapport fra juleaksjonen 2022

Grunnkurs del II for nye frivillige

Fransiskushjelpens Pårørendepause opplever stor pågang og Millie trenger flere frivillige!

Mange pårørende opplever at de ikke blir hørt, sett eller ivaretatt til tross for at deres omsorgsarbeid utgjør en viktig verdi og funksjon i samfunnet. Vi har snakket med Millie som er frivilligkoordinator i Fransiskushjelpen om viktigheten av at pårørende får en pause – en Pårørendepause. 

Millie har snart seks måneders fartstid som frivillighetskoordinator i Fransiskushjelpen. I løpet av denne tiden har hun rukket å bli kjent med mange av stiftelsens flotte frivillige. -Jeg er så utrolig imponert over den innsatsen våre frivillige bidrar med til personer i samfunnet som trenger det sier Millie. -For mange er dette noe de tar seg tid til i tillegg til familie og jobb. Jeg opplever at de velger å være frivillige fordi at de er genuint gode personer som ønsker å gjøre en innsats for sine medmennesker. Jeg tror også at de fleste opplever at det å gjøre noe for andre også er å gjøre noe godt for seg selv. 

Stort behov for Fransiskushjelpens tjenester 

Millie forteller at tjenesten «Pårørendepause» er etterspurt. Når ens nærmeste blir syk, føles det naturlig å være til stede og ta mange av omsorgsoppgavene selv. Dels gjøres dette som et resultat av at det offentlige hjelpeapparatet er tungt belastet, men først og fremst er det en oppgave man utfører med kjærlighet. Å være pårørende til en person som er syk kan bli en påkjenning over tid. 

“Jeg opplever at de velger å være frivillige fordi at de er genuint gode personer som ønsker å gjøre en innsats for sine medmennesker”  

 Fransiskushjelpens Pårørendepause tilbyr en frivillig besøksvenn til den syke slik at pårørende kan få en pause. I tillegg vil den som får besøk også få et viktig utbytte av tilbudet i form av fysisk aktivitet, sosial- og praktisk støtte. Målgruppen for tjenesten er personer over seksti, bosatt i Oslo og som har store omsorgsoppgaver i hjemmet. 

Millie forklarer -Fransiskushjelpens frivillige er personer over atten år, og samtlige får grundig opplæring, veiledning og oppfølging av Fransiskushjelpens frivillighetskoordinatorer. Når den frivillige har fullført kursingen vil Fransiskushjelpens koordinatorer koble en frivillig og en bruker.  

Hva gjør en frivillig i Pårørendepause 

Hva slags oppgaver gjør de frivillige i Pårørende pause? Millie forklarer: -Den frivillige skal først og fremst være til stede slik at pårørende kan komme seg ut og rett og slett få en god pause. Det vanlige er at man stiller opp en gang per uke eller annenhver uke. Et besøk vil stort sett vare fra en til fem timer og kan bestå i tur, kaffeprat eller å være sammen i stillhet.  Den frivillige vil få en grundig innføring i sin rolle gjennom våre kurs. Vi opplever at frivillige gir oss gode tilbakemeldinger på innholdet i kursene og at de føler seg trygge når de begynner i rollen.  

-Det er mange som opplever at de trenger vår hjelp nå. Vi har rett og slett ikke nok frivillige til å dekke etterspørselen. Det er en fortvilende situasjon når vi ikke kan etterkomme forespørselen til noen som trenger hjelp, og vi gjør det vi kan for å nye frivillige med på laget avslutter Millie. 

Hvis du har tid, lyst og anledning til å hjelpe et medmenneske som virkelig trenger det vil vi gjerne ha deg med på laget! Trykk på knappen under, eller ta direkte kontakt med Millie. Vi ser frem til å bli kjent med deg! 

 Her kan du lese mer om frivillighet i Fransiskushjelpen:

Håkon ønsker seg flere frivillige til “Familiehjelperen”

Agnes er frivillig ved Møtested Oslo Øst

Frivillighet tar seg bra ut på CV’en

Håkon er frivillighetskoordinator i Fransiskushjelpen - og han vil ha deg med på laget!

Håkon Paulsen Torset har vært frivilligkoordinator i Fransiskushjelpen i litt over et år.  Vi har snakket med ham om erfaringer han har gjort seg i rollen og hva slags utfordringer Fransiskushjelpen står ovenfor.  

På spørsmål om hva det beste med jobben hans er svarer den blide sunnmøringen -Det beste med jobben min er når det blir en god kobling mellom frivillig og bruker. Det blir en tredelt glede for bruker, frivillig og meg som koordinator. Håkon fortsetter: -Jeg slutter aldri å la meg imponere over hvor dedikerte Fransiskushjelpens frivillige er ovenfor oppgaven, og hvor god hjelp de yter til sine medmennesker. Tilbakemeldingene jeg får fra dem er at de opplever det som en vinn-vinn-situasjon hvor det å bidra til andre samtidig er å gjøre noe bra for seg selv. Slike tilbakemeldinger harmonerer godt med de funnene som er gjort i forbindelse med forskning på området sier Håkon som har en mastergrad i samfunnsgeografi. 

“Jeg slutter aldri å la meg imponere over hvor dedikerte Fransiskushjelpens frivillige er ovenfor oppgaven, og hvor god hjelp de yter til sine medmennesker” 

- De tjenestene jeg har ansvaret for er rettet mot voksne og barn i svært sårbare situasjoner. I sin tur betyr dette at vi må være trygge på at det blir en god match mellom de menneskene som møtes. Vi er svært privilegerte siden de frivillige som kommer til oss er mennesker med høy integritet og bunnsolide kvaliteter.  

Pårørendepause og Familiehjelpen er to svært viktige tjenester i Fransiskushjelpen 

Håkon har ansvaret for å rekruttere personer til  Fransiskushjelpens tjenester “Familiehjelperen” og “Pårørendepause”. Familiehjelperen tilbyr praktisk og sosial støtte til barn og unge i familier hvor en av foreldrene er alvorlig syk. Formålet er å opprettholde rutiner og hverdagsaktiviteter i en vanskelig tid og med spesielt fokus på husstandens barn og deres behov for normalitet. For enkelte er det også aktuelt med familiehjelp i etterkant av et dødsfall. 

Pårørendepause har til hensikt å avlaste pårørende til alvorlig syke mennesker. Å være pårørende til et alvorlig sykt menneske kan være en stor fysisk og psykisk påkjenning. Da kan det være godt å få anledning til noen timers pause og overlate litt av ansvaret til en annen. 

Vi trenger frivillige som deg! 

I øyeblikket opplever Håkon og Fransiskushjelpen at det er stor pågang til tjenestene våre, og at vi dessverre ikke har nok frivillige til å imøtekomme etterspørselen. En av Håkons viktigste oppgaver som frivillighetskoordinator er å rekruttere flere frivillige slik at mennesker i en vanskelig situasjon kan få den hjelpen og avlastningen de har behov for.  

Fransiskushjelpen ønsker seg flere som deg med på laget. Trykk på knappen under eller kontakte Håkon direkte . Vi gleder oss til å treffe deg! 

Her kan du lese mer om frivillighet i fransikushjelpen:

Ruta er en Familiehjelper

Bli en besøksvenn

Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN): Sykepleie på hjul møter brukeren der brukeren er - i dobbel forstand

Arild Knutsen er leder for foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)

Rusbrukere opplever ofte fordommer og moralisering i møte med det ordinære helseapparatet, sier Arild Knutsen som leder Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN). Vi møtte Arild for en prat om Sykepleie på hjuls betydning for helsetilbudet til menneskene han representerer.

De færreste har like mye kunnskap om rusbrukeres utfordringer og hverdag som Arild Knutsen. 54-åringen fra Oslo opprettet Foreningen for human narkotikapolitikk i 2006 og har kjempet en utrettelig kamp for rusbrukeres rettigheter og likeverd siden. Det har ikke vært en enkel kamp, men Arild har holdt kursen gjennom opp- og nedturer. Noen gir seg ikke uten kamp, og Arild er definitivt av den typen. Nå, sytten år etter oppstart, har foreningen også etablert kontorer i Trondheim og Bergen og kampen for likeverd er fortsatt like aktuell.

De ideelle organisasjonene er først ute

-Sykepleie på hjul er det nærmeste man kan komme en brukerorganisasjon uten å være det. Sier Arild og utdyper: -De ideelle organisasjonene går foran, og det de gjør for sin målgruppe lar seg ofte overføre til det ordinære tiltaksapparatet.

Arild forklarer at samfunnets syn på utdeling av brukerutstyr har endret seg. -I likhet med SPH har FHN også delt ut brukerutstyr som smitteforebyggende tiltak. I begynnelsen var det enkelte som anså dette som  en oppfordring til rusbruk, og vi ble ofte jaget eller tilsnakket av Politiet. I dag er det heldigvis annerledes og kommunene har etter hvert iverksatt utdeling av «full pakke». Vi merker også at Politiet i stor grad har endret syn på oss og utviser større forståelse og aksept for det vi gjør. Sykepleie på hjul har definitivt vært med på «å ta støyten» i denne sammenheng sier Arild.

«De ideelle organisasjonene går foran, og det de gjør for sin målgruppe lar seg ofte overføre til det ordinære tiltaksapparatet»

Sykepleie på hjul møter brukeren der brukeren er - i dobbel forstand

-Rusbrukere opplever dessverre altfor ofte at de blir møtt med fordommer og moralisering i det ordinære helsevesenet. For mennesker i rusmiljøet oppleves dette som en form for fremmedfrykt. Mange opplever at helsevesenet ikke er villig til å tilby dem den hjelpen de faktisk har bruk for, og mangel på forståelse for brukergruppens behov kan i ytterste konsekvens føre til tap av liv. Det som gjør Sykepleie på hjul unikt, er at det er et tilbud uten høy- eller lav terskel. De møter brukerne der brukeren er i dobbel forstand: både på gaten og som likeverdige mennesker, avslutter Arild.

Vi vil takke Arild for praten og ser frem videre samarbeid og innsats i kampen for likeverd og et likeverdig helsetilbud for menneskene i Oslos rus- og prostitusjonsmiljø.

Her kan du lese mer om Sykepleie på hjul:

Rusomsorg

Kompromissløs nestekjærlighet i praksis

Ida er frivillig for Sykepleie på hjul

Ruta er ung, engasjert og frivillig i Fransiskushjelpen

Ruta Zakarauskaite er frivillig i Fransiskushjelpen

I 2020 bestemte Ruta seg for å bli frivillig i Fransiskushjelpen. Hun hadde lenge ønsket å bidra med noe for andre - og aller helst ville hun jobbe med barn.

Ruta er 31 år gammel, entreprenør og utrustet med et betydelig engasjement for andre mennesker, natur og miljø. I tillegg til å være frivillig i Fransiskushjelpen, har hun også startet prosjektet «Rydd Marka» hvor engasjerte foreldre og barn bidrar til å holde marka ryddig og fri for søppel.

Ruta hjelper barn som er pårørende

Ruta fant veien til Fransiskushjelpens «Familiehjelperen» gjennom portalen frivillig.no tidlig i 2020. Hun hadde lett etter en organisasjon hvor hun kunne bidra med noe meningsfullt til fordel for andre. Dessverre forhindret pandemien henne i å komme i gang med det samme, men juni 2020 fikk hun endelig treffe familien hun skulle hjelpe.

- Familiehjelperen passer meg veldig godt. Jeg har alltid ønsket å bidra, og jeg hadde et ønske om å få jobbe med barn sier Ruta og fortsetter: - Å bidra med lykke til andre gir lykke til meg selv. Når jeg er sammen med barna kan jeg kjenne på den barnslige følelsen man selv har som barn, men som vi ofte glemmer som voksne.

“Å være til nytte for andre gir lykke til meg selv”

Ruta tilbringer fem til seks timer annenhver uke sammen med familien, og hun opplever at barna hun er sammen med har blitt en viktig del av hennes eget liv. - Jeg vil anbefale alle andre å være frivillig. Når man gjør noe for andre, gjør man samtidig noe veldig viktig for seg selv, avslutter Ruta.

Hva er Fransiskushjelpens Familiehjelperen?

Familiehjelperen tilbyr praktisk og sosial støtte til barn og unge som pårørende i familier hvor en av foreldrene er alvorlig syk. Vi hjelper til med å opprettholde rutiner og hverdagsaktiviteter, basert på det som er de viktigste behovene i den enkelte familie. Alle våre hjelpere er frivillige, med ulik bakgrunn og alder. De har tid og ønske om å bidra til at familier kan få en bedre og enklere hverdag i en vanskelig livssituasjon. Flere av våre frivillige bidrar også med gode og støttende samtaler. Noen familier får også familiehjelp etter dødsfall, da behovet for hjelp og støtte ofte kan være like stort da. Målgruppen til Familiehjelperen er barn og unge som pårørende i familier der en av foreldrene eller omsorgspersonene har en alvorlig somatisk sykdom eller psykiske helseutfordringer.

Familiehjelperen ønsker et fokus på forebyggende familiearbeid og helsefremmende prosesser, som kan sette barn og foreldre i bedre stand til å mestre hverdagen når en forelder blir syk.

De frivillige får opplæring, veiledning og oppfølging av ansatte i organisasjonen, og det kreves politiattest for å være frivillig i Familiehjelperen. Vil du bli frivillig?

Her kan du lese mer om frivillighet i Fransikushjelpen:

Ivar vil bli sorggruppeleder
Grunnkurs for frivillige

Ida er frivillig sykepleier i Sykepleie på hjul