Sommeråpent i Fransiskushjelpen

Sykepleier Hanne fra Sykepleie på hjul deler ut motgift mot heroin fra bilen

Etter et spesielt koronaår står sommerferien for tur. I Fransiskushjelpen skal pasienter få hjelpen de har behov for i sommer. Flere av Fransiskushjelpens tjenester holder åpent som normalt gjennom hele sommeren.  

– Vi tar ikke sommerferie fra vårt samfunnsoppdrag, sier generalsekretær Lise Tørnby. Hun forteller at både alvorlig syke pasienter som ønsker å være i eget hjem, samt rusbrukere på gata vil få helsehjelp som normalt gjennom sommeren. Både Pleietjenesten og Sykepleie på hjul holder altså åpent i sommer.

Sommeråpent i Sykepleie på hjul

- Sykepleie på hjul har ofte større pågang på sommeren. Da er det mange som kommer til byen fra andre kanter av landet, og som ikke kjenner byen så godt. Da synes vi det er ekstra viktig å holde åpnet slik at vi kan sikre tilgang til rent brukerutstyr, sårstell og tilgjengelig helsepersonell på gata der folk oppholder seg. Når man ikke kjenner tilbudene i Oslo er det ekstra viktig med en oppsøkende tjeneste som kan fange opp disse pasientene, og veilede videre i systemet ved behov, sier Lise Tørnby. – Vi etterstreber derfor alltid å ha sommeråpent, og gleder oss til å møte pasientene våre ute i år også.

Fransiskushjelpens hjemmehospice er alltid åpent

- Det samme gjelder vår hjemmehospicetjeneste. Vi er tilgjengelige for våre pasienter 24 timer i døgnet- 365 dager i året. Økt hjemmetid for alvorlig syke er alltid en prioritet for oss, sommer eller vinter, sier generalsekretæren videre.

I frivillige tjenester tas det noen uker sommerpause. Sorggruppene samles ikke på sommeren, og Møtested Oslo Øst har også sommerferie. - Etter sommeren vil de aller fleste være vaksinert, og da gleder vi oss stort til å endelig kunne arrangere fysiske samlinger igjen. Det vet jeg mange av våre brukere og frivillige har ventet lenge på, avslutter Tørnby.

Å sørge digitalt- prosjektmidler innvilget!

I samarbeid med Rådet for psykisk helse har Fransiskushjelpen fått midler fra DAM-stiftelsen til et prosjekt med digitale sorggrupper. – Virkelig gode nyheter som vil bidra til at enda flere kan motta sorgstøtte hos oss, sier generalsekretær Lise Tørnby.

Hun forteller at i 2020 har langt flere sørgende ønsket støtte gjennom Fransiskushjelpens sorggrupper enn organisasjonen har hatt mulighet til å gi. Sorggruppene er åpne, noe som betyr at man kan begynne og slutte i gruppa etter behov. Når samfunnet har vært nedstengt grunnet korona har færre sørgende sluttet i sorggrupper enn vanlig. Dermed har også færre plasser blitt fristilt til «nye» sørgende. - Samtidig forteller mange som tar kontakt med oss at de ikke har nådd frem i det offentlige hjelpeapparatet under koronapandemien, sier Tørnby. - Pågangen til vårt sorgstøttetilbud er fremdeles rekordstor. Derfor er vi utrolig glade for midler til å utvikle dette prosjektet.

Målsetningen for pilotprosjektet er å tilby sorgstøtte til mennesker som i dag ikke får et tilbud, og å forebygge psykiske vansker og utvikling av komplisert sorg. Formålet sammenfaller godt med visjonen til Rådet for psykisk helse om et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle. Det sammenfaller også godt med Fransiskushjelpens visjon om nestekjærlighet til alle, uansett tro og livssyn, i Frans av Assisis ånd.

Målgruppen er sørgende som opplever at de trenger mer støtte enn de kan få gjennom sitt naturlige nettverk, og som ikke får plass i fysiske sorggrupper. De digitale sorggruppene retter seg mot alle aldersgrupper.

- Det å høre andre fortelle om tap og reaksjoner på tap, gjør at deltakerne kan føle på normalitet i en krisesituasjon, forteller Tørnby. – Vi har allerede noen erfaringer på bruk av digitale flater for sorggrupper. Nå vil vi jobbe videre med å utvikle en metodikk som kan fungere særlig rettet mot det å sørge i det digitale.

De tre første digitale pilotsorggruppene etableres med en ansatt og en frivillig gruppeleder. Høsten 2021 fortsetter pilotgruppene samt arbeidet med å gjøre prosjektet kjent. Samtidig utvikles kursopplegg for frivillige sorggruppeledere. Senhøsten 2021 og vinteren 2022 vil de første digitale sorggruppene som ledes kun av frivillige etableres. Prosjektet vil evalueres innen utgangen av juni 2022. 

- Metodikken som utvikles i prosjektet håper vi kan brukes av flere aktører og på andre tema enn sorg i fremtiden. Dette blir spennende arbeid som vi gleder oss over at vi kan utvikle videre, avslutter Lise Tørnby.

Vil du bidra til at alvorlig syke kan være hjemme i livets siste fase? Vi søker sykepleier!

Fransiskushjelpen gir omsorg og lindrende behandling i hjemmet til alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase. Vi ønsker å gi pasienter og pårørende trygghet og støtte for å bidra til økt hjemmetid med god livskvalitet, og å bidra til at flere kan dø i eget hjem.

Nå søker vi etter en sykepleier/spesialsykepleier til å bli en del av vårt team. Er dette noe for deg?

Se hele annonsen og søk på stillingen her.

Arbeidsoppgaver:

• Gi sykepleie til alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase og til pasienter i livets sluttfase som befinner seg i eget hjem. Det innebærer symptomlindring, smertebehandling, ivaretakelse av pårørende, oppfølging av etterlatte, informasjon og veiledning til pasient og pårørende, samt samarbeid med andre aktuelle helseinstanser.

• Sykepleier har koordinerende primæransvar for en gruppe pasienter

• Veiledning av kolleger, studenter og hospitanter

Kompetanse, kvalifikasjoner og erfaring:

• Offentlig godkjent sykepleier. Ønskelig med videreutdanning i palliasjon eller kreftsykepleie

• Arbeidserfaring fra palliasjon eller kreftomsorg

• Personlig egnethet og engasjement vil bli spesielt vektlagt

• Førerkort klasse B

Vi søker en sykepleier:

• Som er engasjert, fleksibel og kreativ

• Med gode mellommenneskelige egenskaper

• Som kan jobbe selvstendig, men også i team

• Vi ønsker å ha med deg på laget som er engasjert, menneskelig nær og faglig dyktig

• Det forutsettes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag

Se hele annonsen og søk på stillingen her.

Over halvparten av befolkningen ønsker å dø hjemme

Nye tall fra en opinionsundersøkelse bestilt av Fransiskushjelpen viser at 53 prosent av den norske befolkningen ønsker å dø hjemme. Bare 16 prosent ønsker å dø på sykehus og kun 5 prosent ønsker å dø på sykehjem. 

- I dag dør bare 13% av befolkningen i eget hjem. Nå viser undersøkelsen, og også vår erfaring, at en mye høyere andel kunne tenke seg å dø i eget hjem fremfor på sykehus eller sykehjem, sier Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen.  

- Det er mange ting som må være på plass for at alvorlig syke skal kunne dø trygt i eget hjem. Det kreves høyt faglig kompetent personell som er tilgjengelig for den syke og for pårørende hele døgnet. Men mange synes det er godt å være hjemme. Det gir en følelse av normalitet. Vi mener flere pasienter kan få muligheten til å dø hjemme hvis det tilrettelegges bedre, sier Tørnby.

I Fransiskushjelpen har det vært en økning i antall hjemmedød på 60 prosent i 2020, sammenliknet med året før.  

- Aldri før har så mange alvorlig syke og døende fått mulighet til å dø hjemme i Oslo som i 2020. 130 av våre pasienter døde i eget hjem. Det er en økning på mer enn 60 prosent fra 2019, da 81 pasienter døde hjemme. Går vi tilbake til 2018 var tallet 57. På to år er tallet altså mer enn doblet, forteller Tørnby. Tendensen om at flere ønsker hjemmedød har vart over tid, og ble forsterket i koronaåret 2020.  

Stortingsmelding 24 - «Vi skal alle dø en gang, men alle andre dager skal vi leve», som kom i 2020, diskuterer hvordan norsk helsevesen skal tilrettelegge for livets siste fase og døden. Både i fagmiljøet og i det politiske miljøet er det ulike meninger om dette. Flere har tatt til orde for at befolkningen kanskje ikke ønsker å dø hjemme. - Våre tall viser altså det motsatte, sier Lise Tørnby. 

Tallene fra Opinionsundersøkelsen viser dessuten at Oslos innbyggere er mer positive til hjemmedød enn resten av landet. Hele 62 prosent oppgir at de foretrekker hjemmedød. Kun 2 prosent ønsker å dø på sykehjem.  

- For oss i Fransiskushjelpen gir tallene mening. I Oslo samarbeider vi tett med det offentlige helsevesen for å få til gode forløp i livets siste fase. Forløpet ivaretar både pårørende og pasienter. Tett oppfølging, tid, kunnskap og fleksibilitet skaper nødvendige rammer for hjemmedød, fortsetter Tørnby. - Vi tror en slik «Oslomodell» kan brukes over hele landet. Økningen i antall hjemmedød de siste årene i Oslo kan tyde på det. 

---

Fakta om undersøkelsen

Undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Fransiskushjelpen

1020 personer gjennomførte undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført via web uke 11 og 12, og utvalget er tilfeldig trukket og representativt for den norske befolkningen

---

Aftenposten skrev denne artikkelen om hjemmedød i forbindelse med opinionsundersøkelsen.

Vaksinering i rusmiljøet

19. mai begynte arbeidet med vaksinering i Oslos rusmiljø. Fransiskushjelpen bidrar i vaksineringen i samarbeid med Oslo kommune, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen. Onsdag og torsdag denne uka er to av våre sykepleiere på plass for å sette vaksiner i Oslo sentrum.

- Vi er veldig fornøyd med at folk i rusmiljøet ble prioritert for vaksinering, sier Gunnar Thingnes, leder for Sykepleie på hjul. - Både i Kristiansand og i Trondheim har det vært større utbrudd av korona i rusmiljøet. Oslos rusmiljø har hatt enkelttilfeller, men sluppet unna ukontrollert spredning. Nå unngår man forhåpentligvis det fremover også, sier Thingnes.

- Rusmiddelbrukere lever i et utsatt miljø, hvor mange bor på institusjoner og mange har komplekse helseutfordringer. I tillegg er flere dårlige til å oppsøke lege når de trenger helsehjelp. Thingnes mener dermed det ville vært høy risiko både for smittespredning og for alvorlig sykdom hvis det kom et stort koronautbrudd i Oslos rusmiljø. - Mange i rusmiljøet har KOLS, Hepatitt C, nyresvikt og dårlig ernæringsstatus. Det er viktig at rusmiddelbrukere prioriteres på linje med andre risikogrupper i samfunnet.

Onsdag og torsdag vaksineres altså rusmiddelbrukere både i Kirkens Bymisjons lokaler i Skippergata, samt i Frelsesarmeens lokaler i Urtegata. Det er satt opp både timeavtaler, og åpent for drop-in.

– Det har vært en kartlegging på forhånd der vi har spurt folk i miljøet om de vil ha vaksine. Deretter kan de som ønsket det få vaksinen i går og i dag. Planen er å sette 228 doser av Pfizer-vaksinen i løpet av disse to dagene. Det er første gang vi gjør det nå, men det kan nok bli aktuelt med flere runder, sier sykepleierne Karina og Hanne fra Sykepleie på hjul. De er glade for å kunne bidra til å få kontroll over pandemien. – Vi har jo testet for korona på gata siden april i fjor. Nå er det fint å kunne bidra til å forhindre smitte også.

Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul holdt åpent gjennom hele pandemien i 2020. – Det gir oss håp for en bedre høst at stadig flere blir vaksinert, avslutter sykepleierne.

Fokusgrupper for frivillige i Fransiskushjelpen

Frivillighet er et av fire satsningsområder i den nye strategien til Fransiskushjelpen. Strategien slår fast at det skal utvikles et mer helhetlig system for opplæring av frivillige i årene som kommer. De frivillige møter mennesker i sårbare situasjoner og trenger tett oppfølging og støtte for å kunne stå i tjenesten over tid. Arbeidet som skal gjøres må skje i tett dialog med de det gjelder, altså våre frivillige. I tråd med dette er de første fokusgruppene for frivillige i Sorgtjenesten nå gjennomført.                                                                        

– Vi vet at våre frivillige sitter på utrolig mye kompetanse og erfaring. Nå ønsker vi at opplæringen som skal tilbys vokser ut av det gode arbeidet som allerede gjøres i sorggruppene våre. Da må vi snakke med våre frivillige, sier Mariell Jansen, leder for frivillighet i Fransiskushjelpen.

Derfor arrangeres det nå fokusgrupper. - Målet for gruppene er å samle de frivilliges opplevelser, erfaringer og synspunkter, slik at vi kan utvikle en felles praksis for sorggruppene våre. Slik kan opplæringen tilpasses både behovet og kunnskapen som allerede sitter hos våre dyktige sorggruppeledere, sier Mariell.

Fokusgrupper er en form for strukturert gruppeintervju, der målet er å bringe frem deltakernes følelser, holdninger til og ideer om et tema. I Fransiskushjelpens fokusgrupper er målet å gå i dybden på hvilken motivasjon sorggruppelederne har for å være frivillige, hva som gjør at de fortsetter å være frivillig, hva som fungerer og ikke fungerer med oppfølgingen fra Fransiskushjelpen, utfordringer man møter på som gruppeledere- og drømmescenario for hvordan opplæringen skal se ut i fremtiden.

- Flere av de frivillige sier at motivasjonen dreier seg om å gi noe tilbake, og å gjøre en forskjell for de som har opplevd tap. De frivillige ønsker dele av sine erfaringer med noen som trenger det. De aller fleste av våre sorggruppeledere har selv opplevd tap og gått i sorggruppe før de selv blir gruppeledere, forteller Jansen. En av sorggruppelederne sier det slik:

- Det er meningsfullt arbeid, og fint å kunne hjelpe andre som er i en vanskelig situasjon. Det er en god følelse å kunne gi noe tilbake siden jeg selv har fått mye hjelp av tjenestene til Fransiskushjelpen. Det er også betydningsfullt og selvutviklende- jeg lærer så mye nytt av å være sorggruppeleder.

I frivilligundersøkelsen for 2020 kom det frem at flere av de frivillige ønsker seg mer opplæring. – I fokusgruppene fikk vi også mange gode innspill til hva vi kan gjøre fremover for å ivareta de frivillige. For eksempel var årlige medarbeidersamtaler et konkret og viktig forslag.

Også aktuelle foredragstemaer for sorggruppelederne ble diskutert. – Her fikk vi mange nyttige tilbakemeldinger. Nå er det bare å sette seg ned å begynne å planlegge, sier Mariell, som takker de frivillige som har deltatt i fokusgruppene. Nå begynner arbeidet med å planlegge fokusgrupper også i de andre frivillige tjenestene.

– Det er viktig for meg som ny leder for frivillighet i Fransiskushjelpen at de frivillige deltar, føler seg hørt og blir inkludert i utviklingen av frivilligheten fremover. Fokusgruppene var en fin start på dette arbeidet. Nå gleder jeg meg til vi sammen skal jobbe videre med å utvikle gode kurs og opplæringsmoduler for alle våre frivillige, avslutter Jansen. 

- Dere er veldig profesjonelle med et stort hjerte!

Resultatene fra Fransiskushjelpens bruker- og pårørendeundersøkelser for 2020 er nå klare. Flertallet av pasienter, brukere og etterlatte er svært godt fornøyde med stiftelsens tjenester. Sorggruppene savnet imidlertid å møtes ansikt til ansikt under korona.

Fransiskushjelpens brukerundersøkelser for 2020 er preget av koronasituasjonen, men de aller fleste er fornøyde og takknemlige for hjelpen de har fått. – Dere er veldig profesjonelle med et stort hjerte, skrev en av de etterlatte i pårørendeundersøkelsen for 2020. I Pleietjenesten, som bidrar til at alvorlig syke som snart skal dø kan være i eget hjem, oppgir hele 94% av de etterlatte at de er veldig fornøyd med hjelpen de har mottatt fra Fransiskushjelpen.

Fransiskushjelpen gjennomfører årlige undersøkelser blant brukere, pasienter og etterlatte. For 2020 ble undersøkelsene gjennomført i mars 2021, og tilbakemeldingene er naturlig nok preget av korona. Mange, særlig i Sorgtjenesten og på Møtested Oslo Øst, opplyser at de synes det har vært krevende å ikke kunne møtes fysisk i grupper. Samtidig som over halvparten oppgir at de har deltatt på digitale samlinger, sier 35% at de ikke kunne tenke seg å møtes digitalt. Av de som har gått i sorggrupper, oppgir 86 % de har hatt stor nytte av å gå i gruppe. En av deltagerne sier det slik:

- Sorggruppen er et sted jeg kan å puste, ventilere og være meg selv i en personlig krisesituasjon. Å møte forståelse fra andre med liknende opplevelser er viktig, og også det å få støtte som avlaster familie og venner.

Også pasientene i Sykepleie på hjul er fornøyde. – Veldig glad i dem og håper de fortsetter for alltid! 100% nødvendig å ha et slikt tilbud, sier en av pasientene. Både Sykepleie på hjul og Pleietjenesten har holdt åpent som normalt hele koronaåret 2020. Også frivillige i Familiehjelperen har gjort en viktig jobb gjennom året. En av familiene sier følgende i undersøkelsen:

- Hjelpen fra dere én gang i uken ble kritisk viktig. Det var den eneste hjelpen vi fikk som var stabil og langvarig.

- Våre bruker-, pasient- og pårørendeundersøkelser viser at den hjelpen vi gir er uvurderlig for mange, og det tar vi med oss, sier Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen. – 2020 var et krevende år for de fleste, men særlig vanskelig var det jo for alvorlig syke pasienter og deres pårørende, de som oppholder seg på gata og for mennesker i sorg. I tillegg hadde vi svært stor pågang i 2020. Både i Pleietjenesten og i Sorgtjenesten var behovet større en det vi klarte å møte. I fjor hadde Fransiskushjelpen en økning på 60% i antallet pasienter som døde i eget hjem, sammenliknet med året før.

– Vi vet at tid og tilstedeværelse er viktig i alle Fransiskushjelpens tjenester. Vi jobber med mennesker i veldig sårbare situasjoner, og det at vi har tid og er tilgjengelige er nok faktorer som gjør at pårørende, pasienter og brukere opplever at hjelpen de mottar er god. Vi setter stor pris på alle som har tatt seg tid til å svare, og tar vi med oss disse viktige tilbakemeldingene i arbeidet videre, avslutter Tørnby.

Årsrapport for 2020 er klar

Fransiskushjelpens årsrapport for 2020 er klar og kan leses her.

- 2020 har vært et år preget av korona, også i Fransiskushjelpen. Men vi er stolte over alt det gode arbeidet som har blitt gjennomført i 2020, sier generalsekretær Lise Tørnby. Hun forteller at det er gjort viktig arbeid i alle Fransiskushjelpens avdelinger gjennom annerledesåret, og at dette gjenspeiles godt i årsrapporten.

Flere enn noen gang fikk muligheten til å dø hjemme i 2020

Fransiskushjelpen har hatt en økning på over 60 prosent i antall hjemmedød fra 2019 til 2020. Det betyr at 130 av våre pasienter fikk mulighet til å dø hjemme i fjor, mot 81 pasienter i 2019.  Korona ser ut til å være den største enkeltårsaken til økningen. Mange pasienter og pårørende har vært redde for smitte, og følt at det er tryggere å være hjemme. Med gode smittevernsrutiner og dedikerte ansatte har vi klart å holde tilbudet om et trygt og kompetent hjemmehospice i drift hele året.

Aktiv støtte til ny rusreform

Fransiskushjelpen støtter regjeringens forslag til ny rusreform. Forslaget om å gå fra straff til hjelp har skapt til dels sterke følelser, både innad i politiske partier og blant interesseorganisasjoner på feltet. Slik Frans hjalp de utstøtte i sin tid tilbyr vi helsehjelp på gata til rusbrukere- en gruppe som fortsatt er svært marginalisert i Norge. Vi mener straff fører til ytterligere utenforskap og stigma for en allerede utsatt gruppe, og støtter derfor en rusreform som går fra straff til helse.

Svært mange ville gå i sorggruppene til Fransiskushjelpen

Når samfunnet har vært nedstengt og man ikke har kunne møttes som normalt, har færre sluttet i sorggruppene, og vi har dermed hatt færre ledige plasser å tilby. I tillegg har det offentlige tilbudet til sørgende hatt mindre kapasitet. Pågangen i 2020 har vært så stor at vi ikke har fått hjulpet alle vi ønsker. Nå er vi i gang med et pilotprosjekt knyttet til digitale sorggrupper, og ser frem til å utvikle egnet metodikk og skaffe oss verdifulle erfaringer knyttet til sorgarbeid i det digitale. Også blant våre eksisterende sorggrupper basert på likepersonsprinsippet har over halvparten gjennomført digitale grupper gjennom koronaåret. En stor takk til engasjerte frivillige som har bidratt til at sørgende har kunne fått bearbeide sorgen sin på tross av at det ikke har vært mulig med fysiske møter store deler av året.

Strategi for 2021-2023 ble utformet

Fransiskushjelpens første strategi ble utarbeidet i koronaåret 2020. En inkluderende prosess førte oss frem til fire fokusområder vil ønsker skal prege arbeidet vårt i årene som kommer: identitet, fag, frivillighet og organisasjon. Les gjerne kortversjonen av strategien vår her.

- Selv om korona har påvirket oss i 2020, har vi i det store og hele klart oss godt gjennom pandemien. Vi var raskt ute med å etablere gode smittevernsrutiner, og har vært heldige som ikke har hatt smitte på jobb, forteller generalsekretær Lise Tørnby. - Vi fulgte naturligvis myndighetenes råd underveis, og var raskt ute med tilpasninger slik at vi kunne opprettholde tilbudet til sårbare pasienter og brukere. Her skal de ansatte og frivillige ha en stor takk, som har snudd seg raskt for å imøtekomme viktige behov. Nå ser vi fremover og gleder oss over at det er vår, at vaksineringen er godt i gang og over at vi forhåpentligvis går en lysere tid i møte på alle måter, avslutter Tørnby.

Les årsrapporten her.

God påske!

For noen er påske fjell, vidde og klisterføre. Mens for andre er det asfalt med rester av grus, hestehov og tomme bygater. Påsken er en høytid vi har feiret i hundrevis av år, og den markerer Jesu død og oppstandelse.

Tradisjonelt sett er organisasjonene tilstede på fjellet i høytiden, mens mange samlingspunkter i byene er stengt. Vi vet at påsken kan være en vanskelig tid for de som er ensomme, sørgende eller for sårbare barn og unge. Etter et langt og nedstengt koronaår blir kanskje langfredag ekstra lang for mange i år. Selv om denne påsken er annerledes enn vi er vant til, er påsken en tid med tradisjoner. Da merker man ekstra godt når den som pleide å lage påskelammet ikke lenger er tilstede. Det er fortsatt en forskjell på hverdag og helligdag, og stillere dager gir mer tid til refleksjon, ettertanke og savn.

I Fransiskushjelpen tar ikke alle påskeferie. Når man er i livets aller siste fase og snart skal dø, må man ha et tilbud uavhengig av om det er hverdag eller rød dag. Vårt helsepersonell er på jobb slik at alvorlig syke kan være hjemme med sine kjære i påsken. Flere av våre frivillige er tilstede for barna som har en mamma eller pappa som er syk, og som kanskje trenger en tur på lekeplassen eller i skogen akkurat denne påsken.

Kanskje er det denne påsken spesielt viktig at vi setter av tid til å reflektere over død og liv. For mange har skillet mellom nettopp liv og død kjentes nærmere enn før det siste året. Pandemien har rammet alle, enten man har blitt smittet, kjenner noen som har blitt syk eller sitter isolert og redd for å bli det. Høytider er ekstra vanskelig når man har det vanskelig. Så ta vare på hverandre. Og riktig god påske!

Lise Tørnby, generalsekretær

Ny leder for frivillighet

Mariell Lian Jansen er ansatt som ny leder for frivillighet i Fransiskushjelpen. – Frivilligheten er kjernen i Fransiskushjelpens arbeid. Jeg blir inspirert av alt det gode arbeidet som gjøres, og gleder meg til å bli kjent med organisasjonen.

Mariell er 47 år og kommer fra stillingen som rådgiver på Hellerud videregående skole. Hun har en mastergrad i pedagogikk, og har tidligere jobbet i blant annet Røde Kors og Helsedirektoratet.

Opptatt av samarbeid og relasjoner
– I Fransiskushjelpen er man tett på livet. Det å være tilstede for mennesker i ulike livsfaser, i Frans av Assisis ånd, uavhengig av tro og livssyn, inspirerer meg veldig. Jeg er ydmyk over å være ny i organisasjonen, og gleder meg til å bli kjent med ansatte og frivillige. Mennesker er den viktigste ressursen vi har, og det som gjør at man får til utvikling. Godt samarbeid og gode relasjoner vokser frem over tid, og jeg gleder meg til å se hva vi kan få til sammen, sier Mariell Lian Jansen.

«Jeg er opptatt av relasjonell ledelse. I det legger jeg at vi er helt avhengig av hverandre for å oppnå de målene vi setter oss. Alle må føle at de har noe å bidra med. For meg handler ledelse om å gjøre hverandre gode og å søke likeverdighet i kommunikasjonen og dermed også relasjonen. God kommunikasjon, tillit og samspill i relasjoner er helt essensielt for at alle skal trives og vokse.»

Forventningsfull generalsekretær

- I Fransiskushjelpen er vi veldig glad for at Mariell Lian Jansen har takket ja til jobben som leder for frivilligheten. Vi mener hennes erfaring og personlige egenskaper passer godt inn hos oss, og tror at hun sammen med ansatte og frivillige vil kunne bidra til å videreutvikle det gode arbeidet som allerede foregår i organisasjonen, sier generalsekretær Lise Tørnby, som gleder seg til å samarbeide med Lian Jansen.

Tenke nytt rundt frivillighet
– Da Fransiskushjelpen ble opprettet på 50-tallet, ble alt arbeidet gjort av frivillige. Gjennom alle disse årene har Fransiskushjelpen fortsatt frivillige i alle sine tjenester. Det gir meg energi å lære om verdien i alt arbeidet som gjøres. Det blir spennende å se hvordan vi fremover kan tenke nytt rundt frivilligheten, samtidig som vi ivaretar det gode arbeidet som allerede gjøres, avslutter Lian Jansen.

Mariell Lian Jansen tiltrådde i Fransiskushjelpen 1. mars 2021. Hun overtar etter Aksel Øhrn. Vi takker for Aksels gode innsats gjennom mange år, og ønsker Mariell velkommen til Fransiskushjelpen.

Kort og godt:

Gift, to barn, bor på Høyenhall i Oslo

God til: Skape kontakt med mennesker

Dårlig til: Svømme på dypt vann

Redd for: Å dø

Blir inspirert av: Mennesker med godt humør

Klarer meg ikke uten: Kaffe, barna mine og mannen min

Leser: Vigdis Hjort sin Arv og miljø, fem år etter alle andre

Ser på: Krim, drama og kostymedrama

Fransiskushjelpen i paneldebatt om rusreformen

Fransiskushjelpens Gunnar Thingnes, som jobber som leder for Sykepleie på hjul, var en av paneldeltakerne i dagens høringskonferanse om rusreformen. Konferansen gikk digitalt og ble arrangert av Fagrådet- rusfeltets hovedorganisasjon. Helseminister Bent Høie innledet konferansen med å fortelle om regjeringens forlag til rusreform. Rusreformen skal opp i Stortinget i løpet av våren, og må vedtas der før den eventuelt trer i kraft. Hovedmålet med rusreformen er å gå fra straff til hjelp.

Thingnes har jobbet i Fransiskushjelpen siden 2013, og har lang fartstid som sykepleier på gata. Han satt i panelet sammen med Sverre Nesvåg, forskningsleder Korfor Helse Stavanger (samt medlem av rusreformutvalget), Knut Reinås, leder i Forbundet mot rusgift og Siv Løvland, brukerrepresentant fra proLAR Nett.  Debatten ble ledet av Anders Dalsaune Jansen, styreleder i Fagrådet.

Temaet for debatten var: Har vi glemt intensjonen med rusreformen- mer og bedre helsehjelp for flere? Rusforsker Sverre Nesvåg åpnet debatten med å fortelle om rusreformutvalgets tanke med reformen- at det å gå bort fra å straffe rusbrukere skal skape et nytt grunnlag for etablering av kontakt med folk som trenger hjelp. Han fortalte videre at reformen kun gir et utgangspunkt for å kunne tilby hjelp, og at det gjenstår mye arbeid også etter at reformen eventuelt er innført. - Det er avgjørende hva vi følger opp med. Og nå skal det gjøres på et annet grunnlagt enn med trussel om straff, som man jo kan argumentere for at ikke gir beste utgangspunktet for å skape tillitsfulle relasjoner, sa Nesvåg.

- I Fransiskushjelpen er vi kort fortalt veldig fornøyd med forslaget. Reformen bygger på NOU’en som ble utarbeidet i forkant av rusreformen, og som skapte et godt kunnskapsgrunnlag. Forslaget slik vi ser det er gjennomtenkt, og tilpasset flere brukergrupper. Det legger opp til å møte rusbrukere på en helt annen måte enn det er gjort tidligere, og er som et første steg veldig riktig. Rusreformen i seg selv er ingen quick-fix, og heller ikke i strid med det å innføre en behandlingsreform senere. Så her er vi enige med Sverre Nesvåg, den er et godt første steg i en rekke av tiltak, sa Thingnes.

Knut Reinås fra Forbundet mot rusgift uttalte at han var skuffet over reformen på vegne av de rusavhengige. Han utdypet med at han ønsket seg en forebyggingsreform og en behandlingsreform, og det har man ikke fått. Forbundet mot rusgift stiller seg ikke bak en reform som vil gå fra straff til hjelp gjennom avkriminalisering. – Narkotika er forbudt. Da kan det ikke være frivillig om man skal bryte loven eller ikke.

Også Siv Løvland fra ProLARnett uttrykte tilbakeholdenhet på regjeringens forslag til rusreform, men i andre enden enn Renås. Hun ønsket seg høyere terskelverdier, ingen gebyrer ved uteblivelse fra oppmøte til oppfølging, og var bekymret for at reformen kommer til å opprettholde former for straff gjennom sanksjonsmulighetene i reformen. – Men jeg tror jo det er et skritt i riktig retning, og jeg håper at det kommer mye godt ut av reformen, sa Løvland.

Det var også debatt om rusreformen kommer til å bidra til mindre stigmatisering av rusmiddelbrukere. Thingnes fortalte at da han begynte i Sykepleie på hjul i 2013 var det en helt annen ordlyd i samfunnsdebatten. – Da fikk vi kjeft av politiet for å gi helsehjelp til rusbrukere i Oslo sentrum. Det gjør vi ikke lenger. Debatten har endret seg, vi har Petter Uteligger og andre ting som har bidratt til en holdningsendring i samfunnet. Jeg tror rusreformen vil bidra ytterligere til å redusere stigma.

Hvor er vi om fem år?, spurte debattleder Dalsaune Jansen avslutningsvis. – Da håper jeg vi har utviklet rusfeltet faglig og organisatorisk slik at vi kan oppfylle intensjonen med rusreformen, sa Sverre Nesvåg. Siv Løvland avsluttet med å si hun håper at folk ikke blir straffet, at man får hjelp til økonomi, bolig og helse- og dermed muligheten til å leve et normalt liv. Knut Reinås sa han håpet på et bedre tilbud til rusavhengige, og en forebyggingsreform som bidrar til mindre rusbruk i samfunnet.

- Om fem år håper jeg rusreformen er vedtatt. At vi har kunnskap om effektene av den, at vi har gjort noen nødvendige justeringer, og at det er satt inn et krafttak for å tette gapet i levealder mellom rusbrukere og andre, avsluttet Thingnes.

Debatten kan sees i sin helhet her.

Sykepleier Maria aktualiserer Frans av Assisi

Sykepleier Maria Greve var denne uka gjest i podkasten Skravleklassen. I episoden forteller Maria om arbeidshverdagen sin i Fransiskushjelpen. Hun jobber i Sykepleie på hjul samtidig som hun fullfører sin mastergrad. I masteroppgaven sin skriver hun om Nalokson, nesesprayen som deles ut til rusbrukere og inneholder motgift- og dermed kan redde liv i overdosesituasjoner. I podkasten begynner Maria med å snakke om Frans av Assisi.

– I tiden Frans levde var spedalske samfunnets utstøtte. Frans var en privilegert mann som i likhet med resten av samfunnet følte på forakt for disse utenfor-menneskene. Men Frans fikk en religiøs oppvåkning og i en bønn fikk han beskjed om å gjøre det han fryktet til sin glede. Da skjønte han at han måtte gjøre noe for de spedalske. Vår tids utstøtte er jo kanskje rusbrukere som lever på gata. Så det vi gjør i dag er i Frans av Assisis ånd. Selv er jeg er ikke kristen, men jeg synes historien om Frans sier mye om hva som er viktig i livet. Som sykepleier i Fransiskushjelpen søker jeg å møte mennesker med kunnskap og varme. Og jeg får veldig mye mening ut av den jobben jeg har.

I podkasten forteller Maria at Sykepleie på hjul jobber etter skadereduksjonsprinsippet. – Daglig ser vi mennesker med store helsemessige plager, både psykiske og fysiske. Så vi prøver å være så lavterskel som overhode mulig- og noen man kan få hjelp av selv om man vanligvis ikke oppsøker hjelp. Det er viktig for oss å bygge tillit, slik at vi kommer i en posisjon hvor vi kan hjelpe mennesker som er i tunge liv og i vanskelige situasjoner. Hun forteller videre at hun siden hun ble sykepleier har hatt lyst til å jobbe i Sykepleie på hjul. – Jeg har fått drømmejobben.

Maria snakker videre om både avhengighet, miljøet på gata og den forestående rusreformen. Hun snakker også om korona og hvordan det har påvirket rusmiljøet.

- Vi var veldig bekymret da korona kom- rusbrukere er en marginalisert gruppe hvor mange har dårlig kosthold, dårlig helse og flere har alvorlige, underliggende sykdommer. Så har vi sett at det har vært lite smitte i rusmiljøet, og også mindre alvorlige forløp og død enn i befolkningen for øvrig. Vi vet lite om hvorfor det er sånn, men det er flere forskningsprosjekter i Europa som skal se på det. Når det er sagt ble jo brukerne rammet hardt av koronarestriksjonene. Blant annet stengte sprøyterommet. Og det er klart at det for de som lever store deler av livene sine i det offentlige rom kan bli en stor psykisk påkjenning når samfunnet stenger ned. Mange mistet også inntektsgrunnlaget sitt når =Oslo måtte stenge i en periode, flere er redde for smitte og kjøper ikke bladene lenger, og de som tigger merker jo også at det er færre folk i byen. 

- Også vet vi at korona fører meg seg veldig mye ensomhet. Og denne ensomheten blir jo et potensielt folkehelseproblem, også i storsamfunnet. Det er en korelasjon mellom ensomhet, selvmord og livsstilssykdommer. Og ensomhet kan også føre til rus og til overdoser. Så nå må vi passe på hverandre og ta vare på de rundt oss.

Hele episoden kan høres her. Eller sees her.

Vi søker leder for Pleietjenesten!

Er du opptatt av økt hjemmetid for alvorlig syke og døende?

Fransiskushjelpen er en ideell, diakonal stiftelse. På oppdrag fra Oslo kommune driver vi Norges eneste hjemmehospice. Vi gir omsorg og lindrende behandling til alvorlig syke pasienter i eget hjem.

Vi søker en leder som kan videreutvikle og kvalitetssikre arbeidet med våre palliative tjenester. Lederen inngår i generalsekretærens ledergruppe. Stillingen er ett års vikariat i 100% med mulighet for forlengelse.

Søker du en unik erfaring fra norsk helsevesen og er motivert til å bidra til økt livskvalitet i livets siste fase for alvorlig syke og deres pårørende? Da er dette kanskje jobben for deg.

Aktuelle kandidater innkalles til intervju fortløpende, så søk gjerne før fristen.

Se annonsen og søk på stillingen her.

Arbeidsoppgaver:

·       Overordnet ansvar for faglig og verdibasert drift av Pleietjenesten i tråd med vedtatte strategier og måldokument 

·       Overordet ansvar for fagfeltet palliasjon i Fransiskushjelpen

·       Daglig drift og turnusplanlegging

·       Personalansvar og sikre god faglig oppfølging og veiledning av de ansatte

·       Rapportering og oppfølging av rammeavtalen med Oslo kommune, og bidra til at avtalen fornyes

·       Fortsette arbeidet med digitalisering og forenkling av arbeidsprosesser

·       Utvikle og kvalitetssikre arbeidet i tråd med fagutvikling på feltet og politiske føringer

·       Utarbeide handlingsplaner, måldokument, budsjett og rapporter sammen med resten av ledergruppa

·       Bidra til å tenke helhetlig for organisasjonen

Kompetanse, kvalifikasjoner og erfaring:

·       Minimum treårig høyskoleutdanning og gjerne en master innen helsefag

·       Arbeidserfaring fra helsefaglig sektor og gjerne innen ledelse og/eller palliasjon

·       Personlig egnethet og engasjement vil bli spesielt vektlagt

Vi søker en leder som:

·       Er ansvarsbevisst, selvstendig, kreativ og løsningsorientert

·       Er glad i mennesker, resultatorientert og som trives med å tenke nytt og utvikle

·       Er god på nettverksbygging, både internt og eksternt

·       Vi ønsker oss en leder som er engasjert, menneskelig nær og faglig dyktig

Vi tilbyr:

·       En spennende lederutfordring i en organisasjon i utvikling

·       Dynamisk og godt arbeidsmiljø

·       Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver i et arbeidsmiljø med høy faglig kompetanse

·       Lederveiledning

·       Medlemskap i KLP

·       Lønn etter avtale

Vaksinering av ansatte i Fransiskushjelpen i gang

Nå er sykepleier André Lied vaksinert mot korona. I dag startet vaksineringen av kritisk helsepersonell i Fransiskushjelpen. 

Onsdag 27.01 fikk sykepleier André den første koronavaksinen i Fransiskushjelpen. Våre sykepleiere og helsefagarbeidere jobber tett på pasienter i livets siste fase og pasienter på gateplan i Oslo. Derfor er de også blant de som nå er prioritert for vaksinering i Oslo. – En god følelse å ha fått første vaksinedose, sier André etter å ha fått satt det første stikket av sin kollega Hanne Bakken.  

- Et lite stikk og så var det gjort. Det gir trygghet å få vaksinen når man er tett på alvorlig syke pasienter hver eneste dag, sier André. Da vet vi at vi holder oss friske og kan holde åpent fremover også.

Dose nummer to av Pfizer og BioNtech-vaksinen Comirnaty skal settes om nøyaktig tre uker.  

Oslo kommune er godt i gang med vaksinering av sykehjemsbeboere, eldre og kritisk helsepersonell. Første dose ble satt i romjulen, og nøyaktig en måned senere fikk Fransiskushjelpens ansatte sine første stikk.  

Generalsekretær Lise Tørnby er glad Fransiskushjelpens helsepersonell er høyt prioritert i Oslo kommune. – Vi har en rammeavtale med Oslo kommune om å levere palliative tjenester i hjemmet. Vi utøver en viktig helsetjeneste og er glade for at kommunen anerkjenner det ved å prioritere vårt helsepersonell høyt. Våre sykepleiere og helsefagarbeidere har spesialkompetanse på lindrende behandling. I fjor døde 130 av Fransiskushjelpens pasienter hjemme.  Det er en økning på 60% fra året før. Til sammen fikk nærmere 400 alvorlig syke pasienter mulighet til å være hjemme i livets siste fase i året som gikk.

- I Sykepleie på hjul har de holdt åpent for noen av samfunnets mest sårbare pasienter gjennom hele annerledesåret 2020. Sykepleierne tester også pasienter i rusmiljøet for covid. Det gir oss håp for et bedre år at de første vaksinasjonene av våre ansatte nå er satt, sier generalsekretæren. 

Nye retningslinjer i Fransiskushjelpen i forbindelse med smitteutbrudd i Nordre Follo

Nye retningslinjer er foreløpig gjeldende til og med 31.01:

Felles:

Alle ansatte som kan jobber på hjemmekontor hele uka.

Ansatte fra Nordre Follo skal ikke komme jobb. Dette gjelder to av våre ansatte.

Pleietjenesten:

Pleietjenesten har drift som tidligere.

Frivillige: Ingen besøk fra frivillige, heller ikke utendørs. Det er åpning for unntak i spesielle situasjoner, ta kontakt med leder hvis det er aktuelt.

Sykepleie på hjul:

Sykepleie på hjul har drift som normalt, men er stengt på kveldstid kommende uke.

Familiehjelperen:

Ingen besøk fra frivillige. Det er åpning for unntak i spesielle situasjoner, og ber frivillige ta kontakt med fagansvarlig hvis det er aktuelt.

Sorgtjenesten:

Ingen sorgsamtaler på kontoret, disse må flyttes til telefon eller utsettes. Sorggruppene fortsetter med digitale møter som tidligere. Ingen møter, heller ikke utendørs.

MOØ:

Fortsetter med digitale møter som tidligere. Ingen møter, heller ikke utendørs.

Langt flere døde hjemme i 2020

Vårt Land har omtalt denne saken, les her.

Aldri før har så mange alvorlig syke og døende i Oslo fått mulighet til å dø hjemme som i koronaåret 2020. Tallene våre viser en økning på over 60 prosent fra året før. Det er ny rekord.

– I 2020 døde 130 av Fransiskushjelpens pasienter hjemme. Det er en økning på mer enn 60 prosent fra 2019, da 81 pasienter døde hjemme. Går vi tilbake til 2018 var tallet 57. På to år er tallet altså mer enn doblet, forteller leder for Fransiskushjelpens hjemmehospice, Saskia Berdahl.  - Vi har sett tendensen over tid, men dette forsterket seg kraftig under korona, sier Berdahl.

- Vi tror den største enkeltårsaken til økningen i tallene våre i 2020 er korona. Mange har vært redde for å bli smittet, og har følt at det er tryggere å være hjemme. Med besøksrestriksjonene som har vært på sykehjem og sykehus, har mange også ønsket å være hjemme slik at de kan ha sine nærmeste rundt seg, sier Berdahl. - Tiden før livets aller siste dager er verdifull. Pasienter med kort forventet levetid ønsker å være mye sammen med sine nærmeste. Strenge besøksregler oppleves som vanskelig når en har kort forventet levetid, og begrenset besøkstid.

Flere henvendelser totalt

Fransiskushjelpen har ikke bare en økning i antall pasienter som dør hjemme, men også i antall henvendelser totalt.  – I 2020 har vi fått flere henvendelser enn vi har hatt kapasitet til å betjene. I perioder har vi måttet prioritere pasienter med svært kort forventet levetid. Mange ønsker i utgangspunktet å dø hjemme, og med besøksrestriksjonene som ble innført under korona, ble det nok aktuelt for enda flere i løpet av fjoråret, sier Berdahl.

Ny trend

De siste årene har stadig flere pasienter og pårørende ønsket mest mulig hjemmetid i livets siste fase. Tendensen er ikke ny, men har blitt kraftig forsterket under korona.

- Jeg tror vi ser vi en økende trend i samfunnet, sier Saskia Berdahl. - Helse- og omsorgskomiteen la frem sin stortingsmelding om palliasjon i fjor, så det er et økt fokus på lindrende behandling og hjemmedød fra politisk hold. Mange pasienter har kanskje ikke tenkt på at det er en reell mulighet å være hjemme i livets siste fase. Når samfunnsdebatten skaper rom for å snakke om at det er mulig å dø hjemme, fører det til at flere ønsker seg dette, utdyper Berdahl.

Krever god planlegging å dø hjemme

- For å skulle dø hjemme er man helt avhengig av å føle seg trygg. Er man alvorlig syk og skal dø hjemme må det derfor planlegges godt. Det krever mye av pårørende når det ikke er helsepersonell tilstede kontinuerlig, sier Berdahl. Hun understreker at en forutsetning for å kunne være hjemme er god lindring og omsorg. - Tid, kompetanse og tilgjengelighet er nøkkelfaktorer for å lykkes med økt hjemmetid med god livskvalitet for alvorlig syke, sier Berdahl.

Glad for at mange har fått muligheten

- Vi er glad for at så mange har fått muligheten til å dø hjemme med sine nærmeste rundt seg i 2020, sier generalsekretær Lise Tørnby. – I Fransiskushjelpen er vi opptatt av å tilrettelegge for god livskvalitet i livets siste fase. En forutsetning for å kunne være hjemme i denne fasen er godt samspill mellom pårørende og høyt profesjonaliserte fagfolk. Vi erfarer at vår spesialkompetanse på livets siste fase og døden gir den kunnskapen og tryggheten som må til for at pasienter og pårørende skal kunne velge hjemmedød. Økningen vi har sett i 2020 hva angår antall hjemmedød er markant, og vil trolig fortsette. Det er ingenting som tyder på at behovet vil bli mindre de kommende årene, sier Lise Tørnby.

Ensidig rusdebatt- innlegg i Dagsavisen

Foto: Torstein Ihle

Dette innlegget er trykket i Dagsavisen 18. januar 2021.

Gunnar Thingnes, leder i Sykepleie på hjul, Fransiskushjelpen

Aino Lundberg, leder i 24sju, Kirkens Bymisjon

Debatten om rusreformen og konsekvenser av denne er i gang. Det er gledelig at flere store medier nå setter temaet på dagsorden. Vi står foran et paradigmeskifte i hvordan vi ser på de av oss som bruker illegale rusmidler: vi går fra justis til helse. Rusreformen er viktig, og må debatteres grundig. Men så langt er debatten ensidig og forenklet. Hos NRK kan vi lese at «Narkotika til en gateverdi på 20.000 kroner kan bli lov å bære på seg – Fremskrittpartiet reagerer», mens Dagsavisen skriver «Mener rusreformen vil skape kjøpepress og flere narkoselgere». Sakene hopper bukk over hvem rusreformen er for og hva som er intensjonen med den. Som helsepersonell som jobber med de tyngste brukerne ser vi oss nødt til å nyansere denne fremstillingen.

Gjennom snart tjue år har Fransiskushjelpen og Kirkens Bymisjon jobbet tett på rusmiljøet i Oslo. Våre pasienter har akutte og kroniske sår og infeksjoner, nyresvikt og psykisk uhelse. Vi forsøker å bøte på dette med å stelle sår, behandle med substitusjonsmedikamenter ved behov, teste for hepatitt c, samtale og dele ut rent brukerutstyr – vi behandler og forebygger. Likevel er det et faktum at mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse lever mange tiår kortere enn resten av befolkningen. Dette er våre pasienter, og de dør altfor tidlig.

Alle våre pasienter bruker illegale rusmidler. Mye av debatten rundt den foreslåtte rusreformen har hittil handlet mye om forebygging og arbeid mot rekruttering, som vi også ser at er betydningsfullt. Vi vil likevel understreke at vi er glade for at dette også blir en reform for de tyngste rusmiddelbrukerne, som lider aller mest under dagens ruspolitikk. Terskelverdiene, som nå debatteres kraftig, reflekterer dette. Disse er satt basert på informasjon fra kilder med praksisnær kjennskap til rusmiljøene, som Uteseksjonen og brukerorganisasjoner. Det gir de nye verdiene legitimitet og harmonerer godt med vår kunnskap om rusbruk i miljøene vi jobber. Det er helt nødvendig med disse verdiene for å kunne leve så normalt som mulig og slippe å oppsøke åpne rusmiljøer daglig. Lavere terskelverdier vil gjøre det vanskelig å bygge tillit mellom politi og brukere.

I lys av våre erfaringer er vi svært glade for at rusreformen med store bokstaver understreker at rus skal ut av justissektoren og inn i helsesektoren. Vår erfaring er nettopp at dersom rusmiddelbrukere skal få mulighet til å leve et verdig liv som medborgere i den norske velferdsstaten trenger de først og fremst å hjelpes, ikke straffes.

Det er både viktig og nødvendig for å skape en mer human oppfølging av rusmiddelbrukere i Norge. Det normative kan ikke lenger være styrende for måten vi hjelper medmennesker på. De som trenger hjelp må få den hjelpen de faktisk trenger, uten moralsk fortegn. Det er derfor godt å lese at forslaget til ny rusreform ser ut til legge opp til en mer kunnskapsbasert tilnærming til rusfeltet. Når vi nå debatterer rusreformen må vi ikke glemme hvem den er for og hva som er intensjonen med den.

Juleaksjonen 2020

- Jeg har vært med som frivillig siden jeg var barn, egentlig. Juleaksjonen begynte jo for over 20 år siden da min pappas bestemor, Brita, døde. Brita Paus stiftet Fransiskushjelpen. Da hun døde ville barnebarna, blant annet min pappa, gjøre noe i hennes ånd. Det har alltid vært veldig fint å være med på. Man føler jo at man får litt perspektiv på jula. Jeg tror det er mange har lyst til å hjelpe, men som ikke vet helt hva man kan gjøre eller hvordan man kan gjøre det. Med juleaksjonen gjør vi noe veldig konkret, og helt uten byråkrati. Vi som er med får selv sett reaksjonene når folk mottar pakkene. Vi ser at det er mange som trenger både maten og gavene de får, og at de blir veldig glade. Jeg skal selvfølgelig være med neste år også.

Enok Grova (17), frivillig i juleaksjonen

Lørdag 19. desember gikk juleaksjonen 2020 av stabelen. Hvert år stiller en rekke frivillige opp for å sortere, pakke og kjøre ut julepakker. Pakkene er fylt med mat, julegodteri, lys, blomster og ukeblader. I år fikk 102 mottakere tilknyttet Fransiskushjelpen julepakke. Alle gavene blir levert på døra. Vanligvis pleier de frivillige å komme inn på en kaffekopp og slå av en prat med de som har lyst på besøk, men i år var det munnbind, hansker og avstand som gjaldt.  

– Når man kjører ut pakker kommer man inn i hjemmene og får et innblikk i folks liv. Da ser vi at mange har mistet de de var glad i, og har lite nettverk igjen. Man jo litt grepet. Da er det er fint å kunne utgjøre en forskjell, forteller Jakob Grova, en av initiativtakerne bak aksjonen. Sammen med en rekke frivillige samler han inn både penger til innkjøp og innhold til julepakkene. Det blir sortert, pakket i esker og kjørt ut til mottakerne en lørdag i midten av desember hvert år. Alt arbeidet som gjøres er frivillig.

- Som barn tok bestemor oss med på førjulsbesøk til mennesker som trengte det. Nå viderefører vi hennes engasjement og tradisjon. I dag er det våre barn som er med på aksjonen. Det er en fin førjulstradisjon for alle involverte, avslutter Jakob.

Også mottakerne av pakkene er fornøyde. - Tusen takk for den flotte pakken. Jeg er takknemlig, og dette hjelper stort i en vanskelig tid, skrev en av de som fikk besøk på lørdag.

"Når man jobber med hjemmedød kommer man inn i livene til folk på en helt annen måte enn man gjør på et sykehus"

- Når man jobber med hjemmedød kommer man inn i livene til folk på en helt annen måte enn man gjør på et sykehus. Det blir så tett på, og det blir tydelig hvordan folk har levd livene sine. Det kan være rørende å få være med på. Å kunne bidra til å bevare det personlige den siste tiden i noens liv, det er veldig fint. Når en pasient skal få sykehusseng inn i stua, for eksempel, så kan de si «men den kan ikke stå der, det passer ikke». Det ville man kanskje ikke sagt på et sykehus. Og det liker jeg godt. Det gir pasientene spillerom, og det blir på deres premisser. Vi som helsepersonell er gjester. Vi kommer inn, men vi skal også ut igjen. Det kan være krevende for pårørende å stå i, men det er noe unikt ved det. Det gir familien og pasienten rom til å være bare de.  

Man får jo et avklart forhold til døden når man jobber med det vi gjør. Det å møte mennesker på samme alder, eller som man kan kjenne seg igjen i, for eksempel hvis man har barn som er like gamle, det gjør jo inntrykk. Jeg er også mor, så det setter seg i deg når noen mister barnet sitt. Men det føles viktig å kunne være en hjelper i en sånn situasjon. Grunnen til at jeg søkte jobb hos Fransiskushjelpen var nettopp det at jeg hadde lyst til å jobbe med faget mitt hjemme hos folk. Det å kunne skape den tryggheten som gjør at man får til den siste tiden hjemme, det gir mening for meg. 

Krishnagana Nagarasa (37), kreftsykepleier i Fransiskushjelpen

Vil du støtte arbeidet vårt?

Meld deg som frivillig eller gi en sum her.

Ny strategi 2021-2023 vedtatt

Strategi 2021-2023 med hovedmål knyttet til identitet, frivillighet, fag/kompetanse og organisasjon er vedtatt. Det bestemte et enstemmig styre i Fransiskushjelpen den 24.11.2020. Strategien er et resultat av en inkluderende prosess som har foregått gjennom året.  

- Nå gleder vi oss til å jobbe målrettet med strategien de neste årene, sier generalsekretær Lise Tørnby. Denne skal være førende for arbeidet i organisasjonen fra 2021 og ut 2023.

Strategien er et resultat av et inkluderende arbeid i organisasjonen. Tirsdag 4. februar var alle ansatte, styremedlemmer og frivillige invitert til første strategisamling. Tema for denne første samlingen var Fransiskushjelpens identitet og egenart, og ble ledet av Signe Marie Riiser. Rundt 30 ansatte, frivillige og styremedlemmer var tilstede.

- Vi ønsket å gjøre et strategiarbeid i Fransiskushjelpen for å sikre at vi vet hvor vi skal i organisasjonen og hvordan vi skal komme oss dit. Det er viktig for å kunne jobbe målrettet de neste årene, forteller Tørnby. Hun har tidligere utarbeidet flere strategier sammen med tidligere arbeidsgivere, og så frem til å gjøre det samme i Fransiskushjelpen.

Den 25. august var det ny samling, den gangen med koronavennlig avstand og et utvalg ansatte, frivillige og styremedlemmer. – På denne samlingen ble det det klart at vi ønsket å tydeliggjøre Fransiskushjelpens identitet og egenart, sier Tørnby. - Slik kan forhåpentligvis flere bli kjent med arbeidet Fransiskushjelpen gjør og bruke oss ved behov. Vi ønsker oss også en tydeligere samfunnsstemme på våre fagområder palliasjon, sorg og rus, sier generalsekretæren videre. - Til sist ble det ble klart at vi vil arbeide systematisk med å videreutvikle og kvalitetssikre hele Fransiskushjelpens arbeid, med særlig vekt på fag og frivillighet.

Etter den siste samlingen ble det utarbeidet et strategidokument. Dokumentet ble godkjent på styremøte 24.11 og er førende når det lages handlingsplaner de neste årene. – Nå skal dokumentet brukes aktivt de neste årene. Vi ser vi frem til å implementere hovedmålene fra strategien i alt vårt arbeid fremover, avslutter Lise Tørnby.

Strategien kan leses her.