Vi søker prosjektkoordinator!

Er du samfunnsengasjert, strukturert og opptatt av viktigheten av frivillig arbeid- da er dette kanskje jobben for deg!

Fransiskushjelpen er en ideell, diakonal stiftelse. Vi har vært i drift i over 60 år, og har lang erfaring i å drive frivillige tjenester for mennesker i sårbare situasjoner.

Vi søker nå en prosjektkoordinator som vil få ansvar for å etablere et frivillig besøkstilbud til hjemmeboende med stort omsorgsbehov, slik at eldre pårørende kan få avlastning. Tilbudet vil inngå som en del av Fransiskushjelpens besøkstjeneste, i avdeling Frivillighet. Å bruke organisasjonens eksisterende kompetanse på frivillighet på nye måter er en viktig del av stillingens målsetting.

Stillingen er en 100% prosjektstilling i ett år, med mulighet for forlengelse. Arbeidstid er primært på dagtid, men noe kveldsarbeid må påregnes.

Arbeidsoppgaver:

• Bygge opp og drifte et frivillig besøkstilbud for hjemmeboende med stort omsorgsbehov, slik at eldre pårørende kan få avlastning

• Rekruttere frivillige og sørge for god opplæring og oppfølging av disse

• Rekruttere aktuelle mottakere av tjenesten i målgruppen

• Jobbe for at pilotprosjektet blir en del av vår faste besøkstjeneste på sikt

• Samarbeide med aktuelle interne og eksterne ressurser

• Rapportere på statistikk og fremgang i prosjektet til leder for frivillighet

• Bidra til å gjøre tilbudet kjent

Ønskede kvalifikasjoner:

• Høgskoleutdanning, gjerne innen fagområder som helsefag, pedagogikk, samfunnsfag eller frivillig arbeid

• Erfaring med prosjektledelse og/ eller organisering av frivillig arbeid er en fordel

• Personlig egnethet og engasjement vil bli spesielt vektlagt

Vi søker en prosjektkoordinator som:

• Har god gjennomføringsevne og tenker helhetlig og strukturert

• Er engasjert, glad i mennesker og har godt humør

• Det forutsettes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag

Vi tilbyr:

• En spennende jobb i en organisasjon i utvikling

• Meningsfullt arbeid med hyggelige og kompetente kolleger

• Dynamisk og godt arbeidsmiljø

• Veiledning

• Medlemskap i KLP

• Lønn etter avtale

Se utlysningen og søk på stillingen her.

Vi søker helsefagarbeider!

I Fransiskushjelpen ønsker vi å gi pasienter og pårørende trygghet og støtte for å bidra til økt hjemmetid med god livskvalitet, og å bidra til at flere kan dø i eget hjem. Vil du være med på laget? Søk jobb hos oss!

Vi søker en nattvakt i 42% fast stilling.  42% tilsvarer 6 netter à 9 timer hver måned + 1 time betalt reisevei. Det er arbeid 4. helg.  

Arbeidsoppgaver:

Nattevakten jobber hjemme hos alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase. Å være tilstede og bistå pasienter og pårørende gjennom natten vil bli din viktigste arbeidsoppgave. Vi har pasienter i hele Oslo, og du vil være tilstede hos én pasient gjennom hele natten.  

• Trygge alvorlig syk pasient og pårørende som befinner seg i eget hjem

• Bistå med samtaler og tilstedeværelse etter behov

• Kontakte vår vakthavende sykepleier eller hjemmesykepleien etter behov

Vi søker:

• En offentlig godkjent helsefagarbeider, gjerne med erfaring fra palliasjon eller kreftomsorg

• Som er glad i å jobbe selvstendig

• Som er varm, nær og tilstede

• Som liker å jobbe natt

• Det forutsettes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag

Vi tilbyr:

• Meningsfullt arbeid i en spennende organisasjon med et aktivt fagmiljø

• Veiledning og internundervisning

• Medlemskap i KLP

• Lønn etter avtale

Se utlysning og søk på stillingen her!

Fransiskushjelpen får prosjektmidler fra Helsedirektoratet

Fransiskushjelpen har fått midler fra Helsedirektoratet til et prosjekt hvor frivillige skal avlaste pårørende. Prosjektet har oppstart høsten 2021, og målet er å gi støtte til eldre pårørende av hjemmeboende med stort omsorgsbehov. - Prosjektet ligger tett opp mot tjenester vi allerede yter i Fransiskushjelpen, og vi ser frem til å bruke kompetansen vår på frivillighet til å nå enda flere som trenger det, sier leder for Frivillighet, Mariell Jansen. 

Prosjektet vil strekke seg over et år, og målet er å ta vare på de som tar vare på sine nærmeste i hjemmet. Den frivillige skal være en person som erstatter den pårørende, f.eks. ved å være til stede, være en samtaleparter og skape trygghet. I tiden besøksvennen er tilstede, kan den pårørende ta vare på seg selv. Fransiskushjelpens erfaringer fra pårørendearbeid i hjemmehospicetjenesten og besøkstjenesten vil være sentralt i arbeidet med å utvikle et besøkstilbud for målgruppen.

 - I Fransiskushjelpen har vi blant annet frivillige besøksvenner hos ensomme eldre, vi har frivillige som går inn hos alvorlig syke for å skape trygghet og tilstedeværelse, og vi har frivillige som hjelper til med barna i familier der en av omsorgspersonene er alvorlig syk. Nå kan vi utvikle frivilligheten ytterligere ved å tilby avlastning for eldre pårørende hvor partner bor hjemme og har et stort omsorgsbehov.

Det er viktig for pårørende med avlastning og egentid når man står i krevende omsorgssituasjoner i eget hjem, sier Jansen.

Prosjektet er allerede i oppstart. Mariell Jansen er prosjektleder, og jobber nå på å få på plass en koordinator for prosjektet. Deretter skal frivillige rekrutteres og målgruppen nås. – Vi håper å få på plass rundt 25 frivillige til prosjektet, og at de første frivillige skal kunne være klare til hjemmebesøk i løpet av høsten, forteller hun.

- Erfaringene fra dette pilotprosjektet vil kunne brukes til å gjøre nødvendige justeringer eller endringer i tjenestetilbudet basert på de faktiske behovene til pårørende der ute. Målgruppen eldre pårørende til hjemmeboende med stort omsorgsbehov sammenfaller svært godt med vårt øvrige tjenestetilbud, og vil derfor bidra til at vi kan tilby et enda mer helhetlig og differansiert tilbud til eldre hjemmeboende og deres pårørende i Oslo, avslutter Mariell Jansen.

Hvordan har det vært for alvorlig syke og døende under pandemien? - Panelsamtale på Arendalsuka

Fra venstre: Lise Tørnby, Bjarne Håkon Hanssen og Astrid Rønsen

Årlig dør det rundt 40 000 mennesker i landet vårt. Hvordan har det vært for alvorlig syke og døende under pandemien? Hva har pandemien lært oss om helsetjenestens begrensninger for døende og familiene deres? Spørsmålene ble satt på dagsorden av Hospiceforum under Arendalsuka, og panelsamtalen med en rekke deltakere ble ledet av Bjarne Håkon Hanssen. 

– I Fransiskushjelpen så vi en kraftig økning i henvendelser koronaåret 2020, og vi hadde over 60% flere hjemmedød enn året før, sa generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby. Hun mener økningen skyldes både besøksrestriksjoner på sykehus og sykehjem, og at alvorlig syke og døende var redde for å bli smittet av korona. – Vi er glade for at vi kunne bidra til viktig hjemmetid i livets siste fase for så mange i året som gikk. 

Panelet var enige om at fremtiden bør gi muligheter for større valgfrihet på hvor man vil dø, for alle.

Dette bekrefter også opinionsundersøkelsen bestilt av Fransiskushjelpen våren 2021. I undersøkelsen svarte 53% at de ønsker å dø hjemme, hvis de ble alvorlig syke og selv kunne velge. I dag dør bare 13% i eget hjem.  

Panelsamtalen kan sees her.

Vi skal alle dø en dag- og folk flest vil dø hjemme

Lise, Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen

Anja Lee, tilsynslege i Fransiskushjelpen og overlege ved OUS

Våren 2021 fikk vi for første gang tall på hvor nordmenn ønsker å dø, hvis man blir alvorlig syk og kan velge selv. Undersøkelsen viste at 53 prosent av den norske befolkningen ønsker hjemmedød. Kun 16 prosent ønsker å dø på sykehus, mens 5 prosent vil dø på sykehjem. Tallene viser også at Oslos befolkning er mer positive til hjemmedød enn resten av landet. I Oslo ønsker hele 62 prosent å dø hjemme, mens kun 2 prosent ønsker å dø på sykehjem.

Tallene gir mening for oss i Fransiskushjelpen. De siste årene har vi erfart en kraftig økning i etterspørselen etter vår hjemmehospicetjeneste. Under koronapandemien forsterket dette seg ytterligere. Fra 2019 til 2020 hadde vi en økning på hele 60 prosent i antall hjemmedød. Aldri før har så mange alvorlig syke og døende i Oslo fått mulighet til å dø hjemme som i fjor.

De fleste opplever hjemmet som den beste rammen for privatliv, integritet og normalitet. Men å være hjemme når du er alvorlig syk og snart skal dø, er ingen enkel sak. Tett oppfølging av kompetent fagpersonell, tid til å ta de vanskelige samtalene og tilgjengelighet 24/7 er avgjørende for å skape den nødvendige tryggheten hjemme.

I Fransiskushjelpen samarbeider vi tett med både spesialist- og primærhelsetjenesten i Oslo kommune for å kunne tilby helhetlig ivaretakelse av pasienter og pårørende. Omsorg for pårørende er viktig dersom alvorlig syke skal få mulighet til å dø hjemme. En av dem sier det slik i vår årlige pårørendeundersøkelse fra 2020: «Det var viktig for meg at dere var så tilgjengelige. Det var ingen forskjell på om klokka var 16 eller om det var onsdag eller søndag. Dere hjalp meg med det som måtte være og var ikke bundet til faste avtaler eller tidsklemma».

Samarbeidet mellom ideell sektor og det offentlige har gitt gode resultater i Oslo. Sammen tilbyr vi palliative tjenester for mennesker i livets siste fase, med avansert lindrende behandling, pleie og omsorg i hjemmet.

Som brobygger mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten i Oslo har Fransiskushjelpen også innblikk i forhold som begrenser likeverdige tjenester for byens befolkning. Selv om ferske tall bekrefter at folk flest ønsker å være hjemme når livet går mot slutten, ser vi at det er store forskjeller mellom Oslos bydeler. Å være hjemme når livet går mot slutten er ønskelig for folk flest, men ikke mulig for alle.

Opinionsundersøkelsen og våre erfaringer bør få betydning når våre politikere skal ta beslutninger og fordele ressurser til lindrende behandling og omsorg – for alle.

Dette innlegget ble trykket i Dagsavisen 16.08.2021

Ledig plass i sorggruppe for etterlatte etter selvmord

– Nå har vi ledige plasser i sorggruppe for etterlatte etter selvmord. Det kan hjelpe å snakke med noen som har opplevd samme type sorg, og som kanskje sitter med spørsmål og tanker det er fint å dele med andre som befinner seg i en lignende situasjon, sier Marianne Sandsdalen, fagansvarlig på Sorg i Fransiskushjelpen.

Interesserte kan kontakte Fransiskushjelpen på sorg@fransiskus.no. 

Sorg rammer alle 

Alle mister noen de er glad i i løpet av livet. Sorg kan føre til alvorlige senvirkninger dersom en ikke får bearbeidet følelser, tanker og reaksjoner som følger sorgen. Marianne Sandsdalen forteller: - Våre sorggrupper driftes etter likepersonsprinsippet, og mange av de frivillige som leder gruppene har selv opplevd å miste noen. Det er viktig å møte noen som viser omsorg, og som kan forstå noe av det man går gjennom. Derfor har vi egne grupper for etterlatte etter selvmord.  

Mange kjenner til tilbudet 

Sandsdalen utdyper: - Mange kjenner til tilbudet vårt og ønsker å gå i sorggruppe hos Fransiskushjelpen. For øyeblikket har vi 28 grupper gående, der alle er inndelt etter alder, type tap og relasjon til avdøde. Slik skal man kunne møte mennesker i samme livsfase og samme situasjon som seg selv. Vi har for eksempel egne grupper for etterlatte som har mistet et barn, etterlatte som har mistet partner og etterlatte etter rusrelatert død. Vi mener det å møte noen som har gått gjennom det samme er et godt utgangspunkt for å bearbeide sorgen.  

I flere av gruppene er det venteliste for å få plass, men gruppene for etterlatte etter selvmord har nå ledige plasser.

Også generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby, har tro på metoden. – Vi er glade for at folk tar sorgen på alvor og ber om hjelp. Våre frivillige sorggruppeledere gjør en uvurderlig jobb. Vi vet at mange opplever at de får god hjelp til å bearbeide sorgen sin hos oss.  

Etterlatte etter selvmord 

Selv om mange har møttes digitalt det siste året, har ikke sorggruppene har ikke kunnet møtes fysisk på lenge grunnet korona. Nå settes de fysiske møtene snart i gang igjen.

Fransiskushjelpen har egne grupper for etterlatte etter selvmord, og disse er det nå ledige plasser. Gruppene foregår i Oslo, og møtes noen timer hver tredje uke.

Ønsker du å gå i sorggruppe hos oss? Ta kontakt på sorg@fransiskus.no. 

Sommeråpent i Fransiskushjelpen

Sykepleier Hanne fra Sykepleie på hjul deler ut motgift mot heroin fra bilen

Etter et spesielt koronaår står sommerferien for tur. I Fransiskushjelpen skal pasienter få hjelpen de har behov for i sommer. Flere av Fransiskushjelpens tjenester holder åpent som normalt gjennom hele sommeren.  

– Vi tar ikke sommerferie fra vårt samfunnsoppdrag, sier generalsekretær Lise Tørnby. Hun forteller at både alvorlig syke pasienter som ønsker å være i eget hjem, samt rusbrukere på gata vil få helsehjelp som normalt gjennom sommeren. Både Pleietjenesten og Sykepleie på hjul holder altså åpent i sommer.

Sommeråpent i Sykepleie på hjul

- Sykepleie på hjul har ofte større pågang på sommeren. Da er det mange som kommer til byen fra andre kanter av landet, og som ikke kjenner byen så godt. Da synes vi det er ekstra viktig å holde åpnet slik at vi kan sikre tilgang til rent brukerutstyr, sårstell og tilgjengelig helsepersonell på gata der folk oppholder seg. Når man ikke kjenner tilbudene i Oslo er det ekstra viktig med en oppsøkende tjeneste som kan fange opp disse pasientene, og veilede videre i systemet ved behov, sier Lise Tørnby. – Vi etterstreber derfor alltid å ha sommeråpent, og gleder oss til å møte pasientene våre ute i år også.

Fransiskushjelpens hjemmehospice er alltid åpent

- Det samme gjelder vår hjemmehospicetjeneste. Vi er tilgjengelige for våre pasienter 24 timer i døgnet- 365 dager i året. Økt hjemmetid for alvorlig syke er alltid en prioritet for oss, sommer eller vinter, sier generalsekretæren videre.

I frivillige tjenester tas det noen uker sommerpause. Sorggruppene samles ikke på sommeren, og Møtested Oslo Øst har også sommerferie. - Etter sommeren vil de aller fleste være vaksinert, og da gleder vi oss stort til å endelig kunne arrangere fysiske samlinger igjen. Det vet jeg mange av våre brukere og frivillige har ventet lenge på, avslutter Tørnby.

Å sørge digitalt- prosjektmidler innvilget!

I samarbeid med Rådet for psykisk helse har Fransiskushjelpen fått midler fra DAM-stiftelsen til et prosjekt med digitale sorggrupper. – Virkelig gode nyheter som vil bidra til at enda flere kan motta sorgstøtte hos oss, sier generalsekretær Lise Tørnby.

Hun forteller at i 2020 har langt flere sørgende ønsket støtte gjennom Fransiskushjelpens sorggrupper enn organisasjonen har hatt mulighet til å gi. Sorggruppene er åpne, noe som betyr at man kan begynne og slutte i gruppa etter behov. Når samfunnet har vært nedstengt grunnet korona har færre sørgende sluttet i sorggrupper enn vanlig. Dermed har også færre plasser blitt fristilt til «nye» sørgende. - Samtidig forteller mange som tar kontakt med oss at de ikke har nådd frem i det offentlige hjelpeapparatet under koronapandemien, sier Tørnby. - Pågangen til vårt sorgstøttetilbud er fremdeles rekordstor. Derfor er vi utrolig glade for midler til å utvikle dette prosjektet.

Målsetningen for pilotprosjektet er å tilby sorgstøtte til mennesker som i dag ikke får et tilbud, og å forebygge psykiske vansker og utvikling av komplisert sorg. Formålet sammenfaller godt med visjonen til Rådet for psykisk helse om et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle. Det sammenfaller også godt med Fransiskushjelpens visjon om nestekjærlighet til alle, uansett tro og livssyn, i Frans av Assisis ånd.

Målgruppen er sørgende som opplever at de trenger mer støtte enn de kan få gjennom sitt naturlige nettverk, og som ikke får plass i fysiske sorggrupper. De digitale sorggruppene retter seg mot alle aldersgrupper.

- Det å høre andre fortelle om tap og reaksjoner på tap, gjør at deltakerne kan føle på normalitet i en krisesituasjon, forteller Tørnby. – Vi har allerede noen erfaringer på bruk av digitale flater for sorggrupper. Nå vil vi jobbe videre med å utvikle en metodikk som kan fungere særlig rettet mot det å sørge i det digitale.

De tre første digitale pilotsorggruppene etableres med en ansatt og en frivillig gruppeleder. Høsten 2021 fortsetter pilotgruppene samt arbeidet med å gjøre prosjektet kjent. Samtidig utvikles kursopplegg for frivillige sorggruppeledere. Senhøsten 2021 og vinteren 2022 vil de første digitale sorggruppene som ledes kun av frivillige etableres. Prosjektet vil evalueres innen utgangen av juni 2022. 

- Metodikken som utvikles i prosjektet håper vi kan brukes av flere aktører og på andre tema enn sorg i fremtiden. Dette blir spennende arbeid som vi gleder oss over at vi kan utvikle videre, avslutter Lise Tørnby.

Vil du bidra til at alvorlig syke kan være hjemme i livets siste fase? Vi søker sykepleier!

Fransiskushjelpen gir omsorg og lindrende behandling i hjemmet til alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase. Vi ønsker å gi pasienter og pårørende trygghet og støtte for å bidra til økt hjemmetid med god livskvalitet, og å bidra til at flere kan dø i eget hjem.

Nå søker vi etter en sykepleier/spesialsykepleier til å bli en del av vårt team. Er dette noe for deg?

Se hele annonsen og søk på stillingen her.

Arbeidsoppgaver:

• Gi sykepleie til alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase og til pasienter i livets sluttfase som befinner seg i eget hjem. Det innebærer symptomlindring, smertebehandling, ivaretakelse av pårørende, oppfølging av etterlatte, informasjon og veiledning til pasient og pårørende, samt samarbeid med andre aktuelle helseinstanser.

• Sykepleier har koordinerende primæransvar for en gruppe pasienter

• Veiledning av kolleger, studenter og hospitanter

Kompetanse, kvalifikasjoner og erfaring:

• Offentlig godkjent sykepleier. Ønskelig med videreutdanning i palliasjon eller kreftsykepleie

• Arbeidserfaring fra palliasjon eller kreftomsorg

• Personlig egnethet og engasjement vil bli spesielt vektlagt

• Førerkort klasse B

Vi søker en sykepleier:

• Som er engasjert, fleksibel og kreativ

• Med gode mellommenneskelige egenskaper

• Som kan jobbe selvstendig, men også i team

• Vi ønsker å ha med deg på laget som er engasjert, menneskelig nær og faglig dyktig

• Det forutsettes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag

Se hele annonsen og søk på stillingen her.

Over halvparten av befolkningen ønsker å dø hjemme

Nye tall fra en opinionsundersøkelse bestilt av Fransiskushjelpen viser at 53 prosent av den norske befolkningen ønsker å dø hjemme. Bare 16 prosent ønsker å dø på sykehus og kun 5 prosent ønsker å dø på sykehjem. 

- I dag dør bare 13% av befolkningen i eget hjem. Nå viser undersøkelsen, og også vår erfaring, at en mye høyere andel kunne tenke seg å dø i eget hjem fremfor på sykehus eller sykehjem, sier Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen.  

- Det er mange ting som må være på plass for at alvorlig syke skal kunne dø trygt i eget hjem. Det kreves høyt faglig kompetent personell som er tilgjengelig for den syke og for pårørende hele døgnet. Men mange synes det er godt å være hjemme. Det gir en følelse av normalitet. Vi mener flere pasienter kan få muligheten til å dø hjemme hvis det tilrettelegges bedre, sier Tørnby.

I Fransiskushjelpen har det vært en økning i antall hjemmedød på 60 prosent i 2020, sammenliknet med året før.  

- Aldri før har så mange alvorlig syke og døende fått mulighet til å dø hjemme i Oslo som i 2020. 130 av våre pasienter døde i eget hjem. Det er en økning på mer enn 60 prosent fra 2019, da 81 pasienter døde hjemme. Går vi tilbake til 2018 var tallet 57. På to år er tallet altså mer enn doblet, forteller Tørnby. Tendensen om at flere ønsker hjemmedød har vart over tid, og ble forsterket i koronaåret 2020.  

Stortingsmelding 24 - «Vi skal alle dø en gang, men alle andre dager skal vi leve», som kom i 2020, diskuterer hvordan norsk helsevesen skal tilrettelegge for livets siste fase og døden. Både i fagmiljøet og i det politiske miljøet er det ulike meninger om dette. Flere har tatt til orde for at befolkningen kanskje ikke ønsker å dø hjemme. - Våre tall viser altså det motsatte, sier Lise Tørnby. 

Tallene fra Opinionsundersøkelsen viser dessuten at Oslos innbyggere er mer positive til hjemmedød enn resten av landet. Hele 62 prosent oppgir at de foretrekker hjemmedød. Kun 2 prosent ønsker å dø på sykehjem.  

- For oss i Fransiskushjelpen gir tallene mening. I Oslo samarbeider vi tett med det offentlige helsevesen for å få til gode forløp i livets siste fase. Forløpet ivaretar både pårørende og pasienter. Tett oppfølging, tid, kunnskap og fleksibilitet skaper nødvendige rammer for hjemmedød, fortsetter Tørnby. - Vi tror en slik «Oslomodell» kan brukes over hele landet. Økningen i antall hjemmedød de siste årene i Oslo kan tyde på det. 

---

Fakta om undersøkelsen

Undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Fransiskushjelpen

1020 personer gjennomførte undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført via web uke 11 og 12, og utvalget er tilfeldig trukket og representativt for den norske befolkningen

---

Aftenposten skrev denne artikkelen om hjemmedød i forbindelse med opinionsundersøkelsen.

Vaksinering i rusmiljøet

19. mai begynte arbeidet med vaksinering i Oslos rusmiljø. Fransiskushjelpen bidrar i vaksineringen i samarbeid med Oslo kommune, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen. Onsdag og torsdag denne uka er to av våre sykepleiere på plass for å sette vaksiner i Oslo sentrum.

- Vi er veldig fornøyd med at folk i rusmiljøet ble prioritert for vaksinering, sier Gunnar Thingnes, leder for Sykepleie på hjul. - Både i Kristiansand og i Trondheim har det vært større utbrudd av korona i rusmiljøet. Oslos rusmiljø har hatt enkelttilfeller, men sluppet unna ukontrollert spredning. Nå unngår man forhåpentligvis det fremover også, sier Thingnes.

- Rusmiddelbrukere lever i et utsatt miljø, hvor mange bor på institusjoner og mange har komplekse helseutfordringer. I tillegg er flere dårlige til å oppsøke lege når de trenger helsehjelp. Thingnes mener dermed det ville vært høy risiko både for smittespredning og for alvorlig sykdom hvis det kom et stort koronautbrudd i Oslos rusmiljø. - Mange i rusmiljøet har KOLS, Hepatitt C, nyresvikt og dårlig ernæringsstatus. Det er viktig at rusmiddelbrukere prioriteres på linje med andre risikogrupper i samfunnet.

Onsdag og torsdag vaksineres altså rusmiddelbrukere både i Kirkens Bymisjons lokaler i Skippergata, samt i Frelsesarmeens lokaler i Urtegata. Det er satt opp både timeavtaler, og åpent for drop-in.

– Det har vært en kartlegging på forhånd der vi har spurt folk i miljøet om de vil ha vaksine. Deretter kan de som ønsket det få vaksinen i går og i dag. Planen er å sette 228 doser av Pfizer-vaksinen i løpet av disse to dagene. Det er første gang vi gjør det nå, men det kan nok bli aktuelt med flere runder, sier sykepleierne Karina og Hanne fra Sykepleie på hjul. De er glade for å kunne bidra til å få kontroll over pandemien. – Vi har jo testet for korona på gata siden april i fjor. Nå er det fint å kunne bidra til å forhindre smitte også.

Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul holdt åpent gjennom hele pandemien i 2020. – Det gir oss håp for en bedre høst at stadig flere blir vaksinert, avslutter sykepleierne.

Fokusgrupper for frivillige i Fransiskushjelpen

Frivillighet er et av fire satsningsområder i den nye strategien til Fransiskushjelpen. Strategien slår fast at det skal utvikles et mer helhetlig system for opplæring av frivillige i årene som kommer. De frivillige møter mennesker i sårbare situasjoner og trenger tett oppfølging og støtte for å kunne stå i tjenesten over tid. Arbeidet som skal gjøres må skje i tett dialog med de det gjelder, altså våre frivillige. I tråd med dette er de første fokusgruppene for frivillige i Sorgtjenesten nå gjennomført.                                                                        

– Vi vet at våre frivillige sitter på utrolig mye kompetanse og erfaring. Nå ønsker vi at opplæringen som skal tilbys vokser ut av det gode arbeidet som allerede gjøres i sorggruppene våre. Da må vi snakke med våre frivillige, sier Mariell Jansen, leder for frivillighet i Fransiskushjelpen.

Derfor arrangeres det nå fokusgrupper. - Målet for gruppene er å samle de frivilliges opplevelser, erfaringer og synspunkter, slik at vi kan utvikle en felles praksis for sorggruppene våre. Slik kan opplæringen tilpasses både behovet og kunnskapen som allerede sitter hos våre dyktige sorggruppeledere, sier Mariell.

Fokusgrupper er en form for strukturert gruppeintervju, der målet er å bringe frem deltakernes følelser, holdninger til og ideer om et tema. I Fransiskushjelpens fokusgrupper er målet å gå i dybden på hvilken motivasjon sorggruppelederne har for å være frivillige, hva som gjør at de fortsetter å være frivillig, hva som fungerer og ikke fungerer med oppfølgingen fra Fransiskushjelpen, utfordringer man møter på som gruppeledere- og drømmescenario for hvordan opplæringen skal se ut i fremtiden.

- Flere av de frivillige sier at motivasjonen dreier seg om å gi noe tilbake, og å gjøre en forskjell for de som har opplevd tap. De frivillige ønsker dele av sine erfaringer med noen som trenger det. De aller fleste av våre sorggruppeledere har selv opplevd tap og gått i sorggruppe før de selv blir gruppeledere, forteller Jansen. En av sorggruppelederne sier det slik:

- Det er meningsfullt arbeid, og fint å kunne hjelpe andre som er i en vanskelig situasjon. Det er en god følelse å kunne gi noe tilbake siden jeg selv har fått mye hjelp av tjenestene til Fransiskushjelpen. Det er også betydningsfullt og selvutviklende- jeg lærer så mye nytt av å være sorggruppeleder.

I frivilligundersøkelsen for 2020 kom det frem at flere av de frivillige ønsker seg mer opplæring. – I fokusgruppene fikk vi også mange gode innspill til hva vi kan gjøre fremover for å ivareta de frivillige. For eksempel var årlige medarbeidersamtaler et konkret og viktig forslag.

Også aktuelle foredragstemaer for sorggruppelederne ble diskutert. – Her fikk vi mange nyttige tilbakemeldinger. Nå er det bare å sette seg ned å begynne å planlegge, sier Mariell, som takker de frivillige som har deltatt i fokusgruppene. Nå begynner arbeidet med å planlegge fokusgrupper også i de andre frivillige tjenestene.

– Det er viktig for meg som ny leder for frivillighet i Fransiskushjelpen at de frivillige deltar, føler seg hørt og blir inkludert i utviklingen av frivilligheten fremover. Fokusgruppene var en fin start på dette arbeidet. Nå gleder jeg meg til vi sammen skal jobbe videre med å utvikle gode kurs og opplæringsmoduler for alle våre frivillige, avslutter Jansen. 

- Dere er veldig profesjonelle med et stort hjerte!

Resultatene fra Fransiskushjelpens bruker- og pårørendeundersøkelser for 2020 er nå klare. Flertallet av pasienter, brukere og etterlatte er svært godt fornøyde med stiftelsens tjenester. Sorggruppene savnet imidlertid å møtes ansikt til ansikt under korona.

Fransiskushjelpens brukerundersøkelser for 2020 er preget av koronasituasjonen, men de aller fleste er fornøyde og takknemlige for hjelpen de har fått. – Dere er veldig profesjonelle med et stort hjerte, skrev en av de etterlatte i pårørendeundersøkelsen for 2020. I Pleietjenesten, som bidrar til at alvorlig syke som snart skal dø kan være i eget hjem, oppgir hele 94% av de etterlatte at de er veldig fornøyd med hjelpen de har mottatt fra Fransiskushjelpen.

Fransiskushjelpen gjennomfører årlige undersøkelser blant brukere, pasienter og etterlatte. For 2020 ble undersøkelsene gjennomført i mars 2021, og tilbakemeldingene er naturlig nok preget av korona. Mange, særlig i Sorgtjenesten og på Møtested Oslo Øst, opplyser at de synes det har vært krevende å ikke kunne møtes fysisk i grupper. Samtidig som over halvparten oppgir at de har deltatt på digitale samlinger, sier 35% at de ikke kunne tenke seg å møtes digitalt. Av de som har gått i sorggrupper, oppgir 86 % de har hatt stor nytte av å gå i gruppe. En av deltagerne sier det slik:

- Sorggruppen er et sted jeg kan å puste, ventilere og være meg selv i en personlig krisesituasjon. Å møte forståelse fra andre med liknende opplevelser er viktig, og også det å få støtte som avlaster familie og venner.

Også pasientene i Sykepleie på hjul er fornøyde. – Veldig glad i dem og håper de fortsetter for alltid! 100% nødvendig å ha et slikt tilbud, sier en av pasientene. Både Sykepleie på hjul og Pleietjenesten har holdt åpent som normalt hele koronaåret 2020. Også frivillige i Familiehjelperen har gjort en viktig jobb gjennom året. En av familiene sier følgende i undersøkelsen:

- Hjelpen fra dere én gang i uken ble kritisk viktig. Det var den eneste hjelpen vi fikk som var stabil og langvarig.

- Våre bruker-, pasient- og pårørendeundersøkelser viser at den hjelpen vi gir er uvurderlig for mange, og det tar vi med oss, sier Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen. – 2020 var et krevende år for de fleste, men særlig vanskelig var det jo for alvorlig syke pasienter og deres pårørende, de som oppholder seg på gata og for mennesker i sorg. I tillegg hadde vi svært stor pågang i 2020. Både i Pleietjenesten og i Sorgtjenesten var behovet større en det vi klarte å møte. I fjor hadde Fransiskushjelpen en økning på 60% i antallet pasienter som døde i eget hjem, sammenliknet med året før.

– Vi vet at tid og tilstedeværelse er viktig i alle Fransiskushjelpens tjenester. Vi jobber med mennesker i veldig sårbare situasjoner, og det at vi har tid og er tilgjengelige er nok faktorer som gjør at pårørende, pasienter og brukere opplever at hjelpen de mottar er god. Vi setter stor pris på alle som har tatt seg tid til å svare, og tar vi med oss disse viktige tilbakemeldingene i arbeidet videre, avslutter Tørnby.

Årsrapport for 2020 er klar

Fransiskushjelpens årsrapport for 2020 er klar og kan leses her.

- 2020 har vært et år preget av korona, også i Fransiskushjelpen. Men vi er stolte over alt det gode arbeidet som har blitt gjennomført i 2020, sier generalsekretær Lise Tørnby. Hun forteller at det er gjort viktig arbeid i alle Fransiskushjelpens avdelinger gjennom annerledesåret, og at dette gjenspeiles godt i årsrapporten.

Flere enn noen gang fikk muligheten til å dø hjemme i 2020

Fransiskushjelpen har hatt en økning på over 60 prosent i antall hjemmedød fra 2019 til 2020. Det betyr at 130 av våre pasienter fikk mulighet til å dø hjemme i fjor, mot 81 pasienter i 2019.  Korona ser ut til å være den største enkeltårsaken til økningen. Mange pasienter og pårørende har vært redde for smitte, og følt at det er tryggere å være hjemme. Med gode smittevernsrutiner og dedikerte ansatte har vi klart å holde tilbudet om et trygt og kompetent hjemmehospice i drift hele året.

Aktiv støtte til ny rusreform

Fransiskushjelpen støtter regjeringens forslag til ny rusreform. Forslaget om å gå fra straff til hjelp har skapt til dels sterke følelser, både innad i politiske partier og blant interesseorganisasjoner på feltet. Slik Frans hjalp de utstøtte i sin tid tilbyr vi helsehjelp på gata til rusbrukere- en gruppe som fortsatt er svært marginalisert i Norge. Vi mener straff fører til ytterligere utenforskap og stigma for en allerede utsatt gruppe, og støtter derfor en rusreform som går fra straff til helse.

Svært mange ville gå i sorggruppene til Fransiskushjelpen

Når samfunnet har vært nedstengt og man ikke har kunne møttes som normalt, har færre sluttet i sorggruppene, og vi har dermed hatt færre ledige plasser å tilby. I tillegg har det offentlige tilbudet til sørgende hatt mindre kapasitet. Pågangen i 2020 har vært så stor at vi ikke har fått hjulpet alle vi ønsker. Nå er vi i gang med et pilotprosjekt knyttet til digitale sorggrupper, og ser frem til å utvikle egnet metodikk og skaffe oss verdifulle erfaringer knyttet til sorgarbeid i det digitale. Også blant våre eksisterende sorggrupper basert på likepersonsprinsippet har over halvparten gjennomført digitale grupper gjennom koronaåret. En stor takk til engasjerte frivillige som har bidratt til at sørgende har kunne fått bearbeide sorgen sin på tross av at det ikke har vært mulig med fysiske møter store deler av året.

Strategi for 2021-2023 ble utformet

Fransiskushjelpens første strategi ble utarbeidet i koronaåret 2020. En inkluderende prosess førte oss frem til fire fokusområder vil ønsker skal prege arbeidet vårt i årene som kommer: identitet, fag, frivillighet og organisasjon. Les gjerne kortversjonen av strategien vår her.

- Selv om korona har påvirket oss i 2020, har vi i det store og hele klart oss godt gjennom pandemien. Vi var raskt ute med å etablere gode smittevernsrutiner, og har vært heldige som ikke har hatt smitte på jobb, forteller generalsekretær Lise Tørnby. - Vi fulgte naturligvis myndighetenes råd underveis, og var raskt ute med tilpasninger slik at vi kunne opprettholde tilbudet til sårbare pasienter og brukere. Her skal de ansatte og frivillige ha en stor takk, som har snudd seg raskt for å imøtekomme viktige behov. Nå ser vi fremover og gleder oss over at det er vår, at vaksineringen er godt i gang og over at vi forhåpentligvis går en lysere tid i møte på alle måter, avslutter Tørnby.

Les årsrapporten her.

God påske!

For noen er påske fjell, vidde og klisterføre. Mens for andre er det asfalt med rester av grus, hestehov og tomme bygater. Påsken er en høytid vi har feiret i hundrevis av år, og den markerer Jesu død og oppstandelse.

Tradisjonelt sett er organisasjonene tilstede på fjellet i høytiden, mens mange samlingspunkter i byene er stengt. Vi vet at påsken kan være en vanskelig tid for de som er ensomme, sørgende eller for sårbare barn og unge. Etter et langt og nedstengt koronaår blir kanskje langfredag ekstra lang for mange i år. Selv om denne påsken er annerledes enn vi er vant til, er påsken en tid med tradisjoner. Da merker man ekstra godt når den som pleide å lage påskelammet ikke lenger er tilstede. Det er fortsatt en forskjell på hverdag og helligdag, og stillere dager gir mer tid til refleksjon, ettertanke og savn.

I Fransiskushjelpen tar ikke alle påskeferie. Når man er i livets aller siste fase og snart skal dø, må man ha et tilbud uavhengig av om det er hverdag eller rød dag. Vårt helsepersonell er på jobb slik at alvorlig syke kan være hjemme med sine kjære i påsken. Flere av våre frivillige er tilstede for barna som har en mamma eller pappa som er syk, og som kanskje trenger en tur på lekeplassen eller i skogen akkurat denne påsken.

Kanskje er det denne påsken spesielt viktig at vi setter av tid til å reflektere over død og liv. For mange har skillet mellom nettopp liv og død kjentes nærmere enn før det siste året. Pandemien har rammet alle, enten man har blitt smittet, kjenner noen som har blitt syk eller sitter isolert og redd for å bli det. Høytider er ekstra vanskelig når man har det vanskelig. Så ta vare på hverandre. Og riktig god påske!

Lise Tørnby, generalsekretær

Ny leder for frivillighet

Mariell Lian Jansen er ansatt som ny leder for frivillighet i Fransiskushjelpen. – Frivilligheten er kjernen i Fransiskushjelpens arbeid. Jeg blir inspirert av alt det gode arbeidet som gjøres, og gleder meg til å bli kjent med organisasjonen.

Mariell er 47 år og kommer fra stillingen som rådgiver på Hellerud videregående skole. Hun har en mastergrad i pedagogikk, og har tidligere jobbet i blant annet Røde Kors og Helsedirektoratet.

Opptatt av samarbeid og relasjoner
– I Fransiskushjelpen er man tett på livet. Det å være tilstede for mennesker i ulike livsfaser, i Frans av Assisis ånd, uavhengig av tro og livssyn, inspirerer meg veldig. Jeg er ydmyk over å være ny i organisasjonen, og gleder meg til å bli kjent med ansatte og frivillige. Mennesker er den viktigste ressursen vi har, og det som gjør at man får til utvikling. Godt samarbeid og gode relasjoner vokser frem over tid, og jeg gleder meg til å se hva vi kan få til sammen, sier Mariell Lian Jansen.

«Jeg er opptatt av relasjonell ledelse. I det legger jeg at vi er helt avhengig av hverandre for å oppnå de målene vi setter oss. Alle må føle at de har noe å bidra med. For meg handler ledelse om å gjøre hverandre gode og å søke likeverdighet i kommunikasjonen og dermed også relasjonen. God kommunikasjon, tillit og samspill i relasjoner er helt essensielt for at alle skal trives og vokse.»

Forventningsfull generalsekretær

- I Fransiskushjelpen er vi veldig glad for at Mariell Lian Jansen har takket ja til jobben som leder for frivilligheten. Vi mener hennes erfaring og personlige egenskaper passer godt inn hos oss, og tror at hun sammen med ansatte og frivillige vil kunne bidra til å videreutvikle det gode arbeidet som allerede foregår i organisasjonen, sier generalsekretær Lise Tørnby, som gleder seg til å samarbeide med Lian Jansen.

Tenke nytt rundt frivillighet
– Da Fransiskushjelpen ble opprettet på 50-tallet, ble alt arbeidet gjort av frivillige. Gjennom alle disse årene har Fransiskushjelpen fortsatt frivillige i alle sine tjenester. Det gir meg energi å lære om verdien i alt arbeidet som gjøres. Det blir spennende å se hvordan vi fremover kan tenke nytt rundt frivilligheten, samtidig som vi ivaretar det gode arbeidet som allerede gjøres, avslutter Lian Jansen.

Mariell Lian Jansen tiltrådde i Fransiskushjelpen 1. mars 2021. Hun overtar etter Aksel Øhrn. Vi takker for Aksels gode innsats gjennom mange år, og ønsker Mariell velkommen til Fransiskushjelpen.

Kort og godt:

Gift, to barn, bor på Høyenhall i Oslo

God til: Skape kontakt med mennesker

Dårlig til: Svømme på dypt vann

Redd for: Å dø

Blir inspirert av: Mennesker med godt humør

Klarer meg ikke uten: Kaffe, barna mine og mannen min

Leser: Vigdis Hjort sin Arv og miljø, fem år etter alle andre

Ser på: Krim, drama og kostymedrama

Fransiskushjelpen i paneldebatt om rusreformen

Fransiskushjelpens Gunnar Thingnes, som jobber som leder for Sykepleie på hjul, var en av paneldeltakerne i dagens høringskonferanse om rusreformen. Konferansen gikk digitalt og ble arrangert av Fagrådet- rusfeltets hovedorganisasjon. Helseminister Bent Høie innledet konferansen med å fortelle om regjeringens forlag til rusreform. Rusreformen skal opp i Stortinget i løpet av våren, og må vedtas der før den eventuelt trer i kraft. Hovedmålet med rusreformen er å gå fra straff til hjelp.

Thingnes har jobbet i Fransiskushjelpen siden 2013, og har lang fartstid som sykepleier på gata. Han satt i panelet sammen med Sverre Nesvåg, forskningsleder Korfor Helse Stavanger (samt medlem av rusreformutvalget), Knut Reinås, leder i Forbundet mot rusgift og Siv Løvland, brukerrepresentant fra proLAR Nett.  Debatten ble ledet av Anders Dalsaune Jansen, styreleder i Fagrådet.

Temaet for debatten var: Har vi glemt intensjonen med rusreformen- mer og bedre helsehjelp for flere? Rusforsker Sverre Nesvåg åpnet debatten med å fortelle om rusreformutvalgets tanke med reformen- at det å gå bort fra å straffe rusbrukere skal skape et nytt grunnlag for etablering av kontakt med folk som trenger hjelp. Han fortalte videre at reformen kun gir et utgangspunkt for å kunne tilby hjelp, og at det gjenstår mye arbeid også etter at reformen eventuelt er innført. - Det er avgjørende hva vi følger opp med. Og nå skal det gjøres på et annet grunnlagt enn med trussel om straff, som man jo kan argumentere for at ikke gir beste utgangspunktet for å skape tillitsfulle relasjoner, sa Nesvåg.

- I Fransiskushjelpen er vi kort fortalt veldig fornøyd med forslaget. Reformen bygger på NOU’en som ble utarbeidet i forkant av rusreformen, og som skapte et godt kunnskapsgrunnlag. Forslaget slik vi ser det er gjennomtenkt, og tilpasset flere brukergrupper. Det legger opp til å møte rusbrukere på en helt annen måte enn det er gjort tidligere, og er som et første steg veldig riktig. Rusreformen i seg selv er ingen quick-fix, og heller ikke i strid med det å innføre en behandlingsreform senere. Så her er vi enige med Sverre Nesvåg, den er et godt første steg i en rekke av tiltak, sa Thingnes.

Knut Reinås fra Forbundet mot rusgift uttalte at han var skuffet over reformen på vegne av de rusavhengige. Han utdypet med at han ønsket seg en forebyggingsreform og en behandlingsreform, og det har man ikke fått. Forbundet mot rusgift stiller seg ikke bak en reform som vil gå fra straff til hjelp gjennom avkriminalisering. – Narkotika er forbudt. Da kan det ikke være frivillig om man skal bryte loven eller ikke.

Også Siv Løvland fra ProLARnett uttrykte tilbakeholdenhet på regjeringens forslag til rusreform, men i andre enden enn Renås. Hun ønsket seg høyere terskelverdier, ingen gebyrer ved uteblivelse fra oppmøte til oppfølging, og var bekymret for at reformen kommer til å opprettholde former for straff gjennom sanksjonsmulighetene i reformen. – Men jeg tror jo det er et skritt i riktig retning, og jeg håper at det kommer mye godt ut av reformen, sa Løvland.

Det var også debatt om rusreformen kommer til å bidra til mindre stigmatisering av rusmiddelbrukere. Thingnes fortalte at da han begynte i Sykepleie på hjul i 2013 var det en helt annen ordlyd i samfunnsdebatten. – Da fikk vi kjeft av politiet for å gi helsehjelp til rusbrukere i Oslo sentrum. Det gjør vi ikke lenger. Debatten har endret seg, vi har Petter Uteligger og andre ting som har bidratt til en holdningsendring i samfunnet. Jeg tror rusreformen vil bidra ytterligere til å redusere stigma.

Hvor er vi om fem år?, spurte debattleder Dalsaune Jansen avslutningsvis. – Da håper jeg vi har utviklet rusfeltet faglig og organisatorisk slik at vi kan oppfylle intensjonen med rusreformen, sa Sverre Nesvåg. Siv Løvland avsluttet med å si hun håper at folk ikke blir straffet, at man får hjelp til økonomi, bolig og helse- og dermed muligheten til å leve et normalt liv. Knut Reinås sa han håpet på et bedre tilbud til rusavhengige, og en forebyggingsreform som bidrar til mindre rusbruk i samfunnet.

- Om fem år håper jeg rusreformen er vedtatt. At vi har kunnskap om effektene av den, at vi har gjort noen nødvendige justeringer, og at det er satt inn et krafttak for å tette gapet i levealder mellom rusbrukere og andre, avsluttet Thingnes.

Debatten kan sees i sin helhet her.

Sykepleier Maria aktualiserer Frans av Assisi

Sykepleier Maria Greve var denne uka gjest i podkasten Skravleklassen. I episoden forteller Maria om arbeidshverdagen sin i Fransiskushjelpen. Hun jobber i Sykepleie på hjul samtidig som hun fullfører sin mastergrad. I masteroppgaven sin skriver hun om Nalokson, nesesprayen som deles ut til rusbrukere og inneholder motgift- og dermed kan redde liv i overdosesituasjoner. I podkasten begynner Maria med å snakke om Frans av Assisi.

– I tiden Frans levde var spedalske samfunnets utstøtte. Frans var en privilegert mann som i likhet med resten av samfunnet følte på forakt for disse utenfor-menneskene. Men Frans fikk en religiøs oppvåkning og i en bønn fikk han beskjed om å gjøre det han fryktet til sin glede. Da skjønte han at han måtte gjøre noe for de spedalske. Vår tids utstøtte er jo kanskje rusbrukere som lever på gata. Så det vi gjør i dag er i Frans av Assisis ånd. Selv er jeg er ikke kristen, men jeg synes historien om Frans sier mye om hva som er viktig i livet. Som sykepleier i Fransiskushjelpen søker jeg å møte mennesker med kunnskap og varme. Og jeg får veldig mye mening ut av den jobben jeg har.

I podkasten forteller Maria at Sykepleie på hjul jobber etter skadereduksjonsprinsippet. – Daglig ser vi mennesker med store helsemessige plager, både psykiske og fysiske. Så vi prøver å være så lavterskel som overhode mulig- og noen man kan få hjelp av selv om man vanligvis ikke oppsøker hjelp. Det er viktig for oss å bygge tillit, slik at vi kommer i en posisjon hvor vi kan hjelpe mennesker som er i tunge liv og i vanskelige situasjoner. Hun forteller videre at hun siden hun ble sykepleier har hatt lyst til å jobbe i Sykepleie på hjul. – Jeg har fått drømmejobben.

Maria snakker videre om både avhengighet, miljøet på gata og den forestående rusreformen. Hun snakker også om korona og hvordan det har påvirket rusmiljøet.

- Vi var veldig bekymret da korona kom- rusbrukere er en marginalisert gruppe hvor mange har dårlig kosthold, dårlig helse og flere har alvorlige, underliggende sykdommer. Så har vi sett at det har vært lite smitte i rusmiljøet, og også mindre alvorlige forløp og død enn i befolkningen for øvrig. Vi vet lite om hvorfor det er sånn, men det er flere forskningsprosjekter i Europa som skal se på det. Når det er sagt ble jo brukerne rammet hardt av koronarestriksjonene. Blant annet stengte sprøyterommet. Og det er klart at det for de som lever store deler av livene sine i det offentlige rom kan bli en stor psykisk påkjenning når samfunnet stenger ned. Mange mistet også inntektsgrunnlaget sitt når =Oslo måtte stenge i en periode, flere er redde for smitte og kjøper ikke bladene lenger, og de som tigger merker jo også at det er færre folk i byen. 

- Også vet vi at korona fører meg seg veldig mye ensomhet. Og denne ensomheten blir jo et potensielt folkehelseproblem, også i storsamfunnet. Det er en korelasjon mellom ensomhet, selvmord og livsstilssykdommer. Og ensomhet kan også føre til rus og til overdoser. Så nå må vi passe på hverandre og ta vare på de rundt oss.

Hele episoden kan høres her. Eller sees her.

Vi søker leder for Pleietjenesten!

Er du opptatt av økt hjemmetid for alvorlig syke og døende?

Fransiskushjelpen er en ideell, diakonal stiftelse. På oppdrag fra Oslo kommune driver vi Norges eneste hjemmehospice. Vi gir omsorg og lindrende behandling til alvorlig syke pasienter i eget hjem.

Vi søker en leder som kan videreutvikle og kvalitetssikre arbeidet med våre palliative tjenester. Lederen inngår i generalsekretærens ledergruppe. Stillingen er ett års vikariat i 100% med mulighet for forlengelse.

Søker du en unik erfaring fra norsk helsevesen og er motivert til å bidra til økt livskvalitet i livets siste fase for alvorlig syke og deres pårørende? Da er dette kanskje jobben for deg.

Aktuelle kandidater innkalles til intervju fortløpende, så søk gjerne før fristen.

Se annonsen og søk på stillingen her.

Arbeidsoppgaver:

·       Overordnet ansvar for faglig og verdibasert drift av Pleietjenesten i tråd med vedtatte strategier og måldokument 

·       Overordet ansvar for fagfeltet palliasjon i Fransiskushjelpen

·       Daglig drift og turnusplanlegging

·       Personalansvar og sikre god faglig oppfølging og veiledning av de ansatte

·       Rapportering og oppfølging av rammeavtalen med Oslo kommune, og bidra til at avtalen fornyes

·       Fortsette arbeidet med digitalisering og forenkling av arbeidsprosesser

·       Utvikle og kvalitetssikre arbeidet i tråd med fagutvikling på feltet og politiske føringer

·       Utarbeide handlingsplaner, måldokument, budsjett og rapporter sammen med resten av ledergruppa

·       Bidra til å tenke helhetlig for organisasjonen

Kompetanse, kvalifikasjoner og erfaring:

·       Minimum treårig høyskoleutdanning og gjerne en master innen helsefag

·       Arbeidserfaring fra helsefaglig sektor og gjerne innen ledelse og/eller palliasjon

·       Personlig egnethet og engasjement vil bli spesielt vektlagt

Vi søker en leder som:

·       Er ansvarsbevisst, selvstendig, kreativ og løsningsorientert

·       Er glad i mennesker, resultatorientert og som trives med å tenke nytt og utvikle

·       Er god på nettverksbygging, både internt og eksternt

·       Vi ønsker oss en leder som er engasjert, menneskelig nær og faglig dyktig

Vi tilbyr:

·       En spennende lederutfordring i en organisasjon i utvikling

·       Dynamisk og godt arbeidsmiljø

·       Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver i et arbeidsmiljø med høy faglig kompetanse

·       Lederveiledning

·       Medlemskap i KLP

·       Lønn etter avtale

Vaksinering av ansatte i Fransiskushjelpen i gang

Nå er sykepleier André Lied vaksinert mot korona. I dag startet vaksineringen av kritisk helsepersonell i Fransiskushjelpen. 

Onsdag 27.01 fikk sykepleier André den første koronavaksinen i Fransiskushjelpen. Våre sykepleiere og helsefagarbeidere jobber tett på pasienter i livets siste fase og pasienter på gateplan i Oslo. Derfor er de også blant de som nå er prioritert for vaksinering i Oslo. – En god følelse å ha fått første vaksinedose, sier André etter å ha fått satt det første stikket av sin kollega Hanne Bakken.  

- Et lite stikk og så var det gjort. Det gir trygghet å få vaksinen når man er tett på alvorlig syke pasienter hver eneste dag, sier André. Da vet vi at vi holder oss friske og kan holde åpent fremover også.

Dose nummer to av Pfizer og BioNtech-vaksinen Comirnaty skal settes om nøyaktig tre uker.  

Oslo kommune er godt i gang med vaksinering av sykehjemsbeboere, eldre og kritisk helsepersonell. Første dose ble satt i romjulen, og nøyaktig en måned senere fikk Fransiskushjelpens ansatte sine første stikk.  

Generalsekretær Lise Tørnby er glad Fransiskushjelpens helsepersonell er høyt prioritert i Oslo kommune. – Vi har en rammeavtale med Oslo kommune om å levere palliative tjenester i hjemmet. Vi utøver en viktig helsetjeneste og er glade for at kommunen anerkjenner det ved å prioritere vårt helsepersonell høyt. Våre sykepleiere og helsefagarbeidere har spesialkompetanse på lindrende behandling. I fjor døde 130 av Fransiskushjelpens pasienter hjemme.  Det er en økning på 60% fra året før. Til sammen fikk nærmere 400 alvorlig syke pasienter mulighet til å være hjemme i livets siste fase i året som gikk.

- I Sykepleie på hjul har de holdt åpent for noen av samfunnets mest sårbare pasienter gjennom hele annerledesåret 2020. Sykepleierne tester også pasienter i rusmiljøet for covid. Det gir oss håp for et bedre år at de første vaksinasjonene av våre ansatte nå er satt, sier generalsekretæren.