Filosof Henrik Syse om døden og om nestekjærlighet i møte med livets yttergrenser

Foto: Terje Pedersen/ NTB

I Fransiskushjelpen tror vi på det å gjøre gode ting for andre. Våre frivillige gjør nettopp det. Men holder det med nestekjærlighet i Frans av Assisis ånd, eller bør man være profesjonell når man møter mennesker i livets yttergrenser? Hvordan forholder vi oss som medmennesker i møte med døden?  

Torsdag 17. mars kommer filosof Henrik Syse til Fransiskushjelpen for å snakke om døden. Fransiskushjelpen jobber tett på mennesker i livets yttergrense, og ofte også tett på døden. Det motiverer til å samle ansatte, frivillige og andre interesserte til en temakveld om nettopp dette.   

- Døden er mystisk, døden kan være noe vi er redd for, men samtidig er døden allmenn. Den angår oss alle, og den skjer med oss alle. Vi må forsøke å tenke på døden som en del av livet, og vi må prøve å ha livslysten og livsgleden med oss også. Ja, kanskje ikke minst når vi snakker om og står ansikt til ansikt med døden. Det sier filosof og fredsforsker Henrik Syse, som ser frem til å besøke Fransiskushjelpen.  

Generalsekretær Lise Tørnby gleder seg til å få besøk av den profilerte filosofen. - I Fransiskushjelpen tror vi på det å gjøre gode ting for andre, og vi har mange frivillige som gjør nettopp det. Derfor ønsker vi også å diskutere temaet. Brita Paus, som startet Fransiskushjelpen i 1956, sa det slik: - Legg bibelen i veska og vær et medmenneske. Mange sier at den beste medisin for et menneske ofte er et annet menneske. Det handler om å være til stede for noen som trenger deg. I livet, i møte med døden og i sorgen som etterlatt. Inn i en slik tjeneste må våre frivillige være rustet til å stå i de situasjoner som oppstår.

Også Syse sier at også den som ikke er såkalt profesjonell selvsagt kan gjøre mye i møte med døden.

- Da er nettopp nestekjærligheten det uunnværlige utgangspunktet. Det handler like mye om det å være medmenneske som det å være profesjonell. Samtidig er det fint å kunne hente erfaring og innsikt fra dem som arbeider med dette, og som kan mye om møtet med døden.   

Temakvelden holdes torsdag 17. mars i Enerhauggata 4 fra kl 17.30-20.30.

Arrangementet er åpent for alle frivillige, ansatte, brukere og venner av Fransiskushjelpen. Velkommen!  

Gode erfaringer fra prosjekt digitale sorggrupper- nye grupper etableres i vår

Fransiskushjelpen har fått midler fra Stiftelsen DAM gjennom Rådet for psykisk helse til å drive digitale sorggrupper som et prosjekt. I vår har vi opprettet et samarbeid med LEVE (Landsforeningen for etterlatte etter selvmord). LEVE rekrutterer frivillige gruppeledere som får opplæring av Fransiskushjelpen i å gjennomføre digitale sorggrupper. I vår skal det opprettes to nye sorggrupper i forbindelse med dette samarbeidet. Den ene sorggruppen er for etterlatte etter selvmord som har mistet en partner. Den andre er for unge etterlatte i aldersgruppen 25-35 år.

Fransiskushjelpen har bred og solid erfaring på sorgstøttefeltet, og har drevet sorggrupper siden åttitallet. Vi holder både fysiske og digitale sorggrupper for flere ulike typer tap. Selv om digitale sorggrupper kan virke uvant, har vi veldig gode erfaringer med dette. Mange opplever en nærhet til gruppen selv om det er digitalt, og oppgir at de har god nytte av gruppene.

En av våre deltakere sier det slik: - Jeg føler jeg har fått en heiagjeng. Jeg tenker ofte på gruppa når vi ikke er samlet.

Leder for frivillighet, Mariell Lian Jansen, forteller at gruppene har godt oppmøte og at deltakerne har positive erfaringer med å delta. – Fordelen med digitale grupper er at man kan delta uansett hvor man befinner seg. Vi har hatt gruppedeltakere som er på hytta, på besøk hos barnebarn i andre byer og til og med på elgjakt. Jansen forteller videre om hvor takknemlig Fransiskushjelpen er for muligheten til å utvikle sorggrupper i det digitale. – Uten prosjektmidler fra stiftelsen Dam hadde vi ikke kunnet utvikle digitale sorggrupper på denne måten. Vi er veldig takknemlig for samarbeidet med Rådet for psykisk helse, og for at prosjektet lar seg gjennomføre. Nå gleder vi oss til å dele kunnskapen vi har fått så langt med LEVE, og å kunne utveksle erfaringer med dem.

Når noen som står en nær dør, er det ulike måter å reagere på. Erfaringer med sorg er en del av livet, men ubearbeidet sorg kan føre til alvorlige senvirkninger dersom en ikke får tid og ro til å komme seg igjennom de følelser, tanker og reaksjoner som følger all sorg. En god hjelp til sorgbearbeidelse kan være å gå i sorggruppe. Der møter man andre som forstår noe mer om hva man kjenner på av sorg og smerte. Mange synes dette kan være en god støtte i sin egen sorgprosess.  

Vi skal nå i gang med følgende grupper: 

·       Etterlatte etter selvmord som har mistet partner, plass til fem deltagere.

·       Unge etterlatte etter selvmord i aldersgruppen 25-35 år, plass til fem deltagere.

Begge gruppene har oppstart i slutten av mars med en varighet ut juni. Påmelding sendes på e-post til Gry Fjeldet gfjeldet@fransiskus.no  innen 23. mars, og det er førstemann til mølla. 

Fransiskushjelpens frivillige samlet til grunnkurs

Denne uka har grunnkurs del 1 og del 2 for frivillige blitt arrangert i Fransiskushjelpen. En rekke frivillige, flere ansatte og generalsekretær Lise Tørnby var til stede. – Et viktig kurs for avdeling frivillighet, og fint å få treffe våre engasjerte frivillige, sa Lise Tørnby etter møtet.

På selve Valentinsdagen 14. februar arrangerte avdeling Frivillighet grunnkurs del 1 for frivillige i Fransiskushjelpen. 12 frivillige var til stede på kurset, og kvelden ble innledet av generalsekretær Lise Tørnby. Genralsekretæren siterte i sin innledning dikteren Trygve Skaug, som sier:

«Alle driter i det, seriøst, du kunne vært grønn i fjeset for min del, det viktigste er hvilken farge det er på hjertet ditt, og hvor god plass det er inni der».

Dørene åpnet klokken 17.30, og etter mingling ble det servert middag. Kurskvelden inneholdt både gode samtaler og foredrag om Frans av Assisi, munken som inspirerte Brita Paus til å starte Fransiskushjelpen. Også Brita Paus sine tanker og verdier ble delt, sammen med Fransiskushjelpens historie frem til i dag. Målet var å gi de frivillige en innføring i Fransiskushjelpen som organisasjon.

Både under middagen og i pausene gikk praten i ett, og det var tydelig at det å kunne samles var noe både frivillige og ansatte i avdeling Frivillighet satte stor pris på.

Torsdag 17. februar var det tid for grunnkurs del 2. 20 engasjerte frivillige møtte opp for å delta på kurset. Denne kursdagen stod de NM-vinnende medisterkakene fra Gunnar Ruud (eller en vegetargryterett for de som foretrekker det) på menyen. Flere frivillige gav uttrykk for at de satt pris på tiden de fikk til å snakke sammen før kursets faglige innhold startet klokken 17.30.

Denne kvelden gikk med til rollespill og grupperefleksjoner rundt rollen som frivillig, og temaet kommunikasjon stod på agendaen. De frivillige var svært deltakende. - Vi i avdeling Frivillighet ønsker å takke alle som deltok, og for alle de gode tilbakemeldingene vi fikk underveis og i etterkant, sa koordinator Håkon Paulsen Torset etter møtet.

---

Har du lyst til å være frivillig i Fransiskushjelpen? Ta kontakt med oss på post@fransiskus.no.

Frivillige avlaster pårørende som trenger en pause- vil du bidra?

anne sand er prosjektkoordinator i fransiskushjelpens pårørendeprosjekt

Fransiskushjelpen fikk høsten 2021 midler fra Helsedirektoratet til et nytt prosjekt der frivillige skal avlaste eldre pårørende. Målet er å gi støtte til pårørende som bor sammen med noen som har et stort omsorgsbehov. Frivillige kan være tilstede, bidra med samtale eller gå tur slik at den pårørende får en pause. Nå trenger prosjektet frivillige besøksvenner!  

I Norge i dag regnes over 800 000 mennesker som pårørende. - Mange pårørende gjør en enorm innsats for sine nærmeste. Å anerkjenne pårørende som en viktig ressurs og sikre at de også kan leve gode liv, er viktige elementer i prosjektet, forteller prosjektkoordinator Anne Sand. Hun begynte i jobben 3. januar, og gleder seg til å videreutvikle prosjektet og å samarbeide tett med både bydeler og frivillige for å få på plass et godt tilbud. 

Fransiskushjelpen har over 60 års erfaring med hjemmebesøk, tid og tilstedeværelse for mennesker som lever i krevende livssituasjoner 

 – Prosjektet ligger tett opp mot tjenester vi allerede yter i Fransiskushjelpen. Å bruke vår eksisterende kompetanse inn på prosjektet er derfor spennende, forteller Sand. Fransiskushjelpen har blant annet lang erfaring med frivillige som går inn hos alvorlig syke for å skape trygghet og tilstedeværelse, og frivillige som hjelper til med barna i familier der en av omsorgspersonene er alvorlig syk. Nå utvikler vi denne frivilligheten ytterligere ved å tilby avlastning for eldre pårørende hvor partner bor hjemme og har et stort omsorgsbehov.   

- Ved å tilby frivillige besøksvenner som kan yte sosial og praktisk støtte til eldre hjemmeboende, ønsker vi nettopp å avlaste den pårørende. I tiden besøksvennen er tilstede, kan den pårørende ta vare på seg selv; det kan være å ta fri, gå tur, hvile eller opprettholde sitt sosiale nettverk. Målsettingen med tiltaket er å bidra til pårørende opplever livskvalitet gjennom støtte og avlastning fra trygge frivillige, forteller Anne Sand.  

Prosjektet trenger flere frivillige besøksvenner som kan bidra et par timer i uka, eller annenhver uke. Grunnkurs for nye frivillige avholdes i midten av februar, og man vil få tilbud om veiledning underveis.

Vil du bidra? Ta kontakt med prosjektkoordinator Anne Sand på asand@fransiskus.no eller på telefon 412 14 534. 

Juleaksjonen 2021

- Julefølelsen kom krypende utover dagen på lørdag, for dette er en viktig juletradisjon for meg og den må være der før julestemningen kan komme. Det er en jo en tradisjon jeg har vært med på siden jeg var barn. I sommer fikk jeg lappen, og kunne endelig kjøre egen bil for å levere ut julepakkene, sier Enok Grova (18), Brita Paus’ oldebarn.

Lørdag 18. desember gikk årets aksjon av stabelen. Juleaksjonen begynte for over 20 år siden, etter at Brita Paus døde. Brita Paus startet Fransiskushjelpen i 1956. Hennes barnebarn begynte å levere ut julepakker til brukere og pasienter i Fransiskushjelpen, i Britas ånd. Nå er også hennes oldebarn en viktig brikke i førjulstradisjonen.

-Det var en veldig fin dag, forteller Enok Grova. – I min bil hadde vi fem pakker, som ble levert til både småbarnsfamilier og aleneboende. Én av de vi leverte til fortalte at dette var den eneste julepakken hun får. Jula har blitt veldig materialistisk, så det er gjør inntrykk å få lov til å bidra på denne måten.

Pakkene er fylt med mat, julegodteri, lys, blomster og ukeblader. Gavene blir pakket og kjørt ut av frivillige, og levert på døra til brukere og pasienter i Fransiskushjelpen som trenger en liten oppmuntring før jul. Vanligvis er det også lagt inn tid til kaffe og kaffeprat. Men i år som i fjor var det munnbind, hansker og avstand som gjaldt, så kaffebesøkene ble utsatt til neste års aksjon. Men alle pakkene ble levert på døra som planlagt.

- Alt gikk bra med gjennomføringen, og det ble mange sterke opplevelser og glade øyeblikk underveis, sier Grova. – Ingen kan hjelpe alle, men vi kan alle gjøre en forskjell for noen. Jeg har jo gjort dette med pappa i 18 år, og det er en fin tradisjon å få bringe videre med mine venner. Så det er noe jeg vil fortsette med.

100 pakker ble levert ut under årets juleaksjon.

Vi søker helsefagarbeider/hjelpepleier på dagtid!

I Fransiskushjelpen søker vi nå en dagvakt i 100% stilling i et års engasjement, samt ekstravakter på natt og dag. Skriv i søknaden om du søker full stilling eller ekstravaktstilling. Aktuelle søkere vil bli innkalt fortløpende, så søk gjerne før fristen.

Arbeidsoppgaver:

Våre helsefagarbeidere/hjelpepleiere jobber hjemme hos alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase. Å være tilstede og bistå pasienter, samt avlaste pårørende blir din viktigste oppgave. Vi har pasienter i hele Oslo, og ditt arbeidssted blir hjemme hos den enkelte pasient. Dagvakten deles inn i to tre-timers vakter, mens nattevaktene er hele natten hos én pasient.

Arbeidet består i å:  

·      Trygge alvorlig syke pasienter og deres pårørende som befinner seg i eget hjem

·      Bistå med samtaler og tilstedeværelse etter behov

·      Avlaste pårørende som trenger hvile

·      Ha kontakt med pasientens primærsykepleier og hjemmesykepleien etter behov

Vi søker:

·      En offentlig godkjent hjelpepleier/helsefagarbeider

·      Som er glad i å jobbe selvstendig

·      Som er varm, nær og tilstede

·      Som er glad i mennesker

·      Som ønsker å jobbe i tråd med Fransiskushjelpens verdigrunnlag

Vi tilbyr:

·      Meningsfullt arbeid i en spennende organisasjon med et aktivt fagmiljø

·      Veiledning og internundervisning

·      Medlemskap i KLP

·      Lønn etter avtale

Se stillingsannonsen og søk her!

Vi trenger nye frivillige til viktig innsats i barnefamilier!

Har du et par timer til overs i uka? Vi trenger frivillige til viktig innsats i barnefamilier! 

Mange barn lever i familier hvor en av foreldrene eller omsorgspersonene er alvorlig syk. Ikke alle har familie og venner som kan stille opp for barna over tid når en av foreldrene er syke. Da kan det være essensielt å få støtte og hjelp fra en frivillig i Fransiskushjelpen.

Våre frivillige gjør en uvurderlig innsats for å skape en bedre hverdag for barn hvor en av omsorgspersonene er alvorlig syk. Vi opplever nå et økt antall henvendelser fra familier som trenger hjelp.  

Hva er Familiehjelperen?

Familiehjelperen er et tilbud til barn og unge som er pårørende, der én av foreldrene eller omsorgspersonene har kreft eller annen alvorlig fysisk eller psykisk sykdom. Barn og unge som er pårørende får støtte av en frivillig som har tid og ønske om å bidra til at familier kan få en bedre og enklere hverdag i en vanskelig livssituasjon. Hovedfokuset er sosial støtte til barna. Det kan være følge til aktiviteter, hente i barnehage og/eller skole, eller å finne på noe hyggelig sammen. Det er små bidrag som kan være viktige for familier i en sårbar situasjon.  

Behov for flere frivillige

Liker du å være sammen med barn? Har du lyst til å bidra til at familier i en vanskelig situasjon får viktig hjelp og støtte? Har du tid til overs et par timer i uka?  

Du får: 

• Kurs og veiledning

• Delta i viktig og nyttig frivillighetsarbeid

• Mulighet til å delta på sosiale samlinger

• Attest

Alle kan melde seg som frivillig familiehjelper. Du blir invitert inn til en hyggelig samtale hvor vi sammen kartlegger sammen hvilke oppgaver du ønsker å bidra med, og hvilke oppgaver du kanskje ikke ønsker. Det er ingen krav om formell kompetanse, vi ønsker oss bare noen som har litt tid og engasjement til å være et medmenneske for en familie i en vanskelig livssituasjon.

Krav:

• Politiattest

• Skrive under taushetsplikt

Vi har nå et stort behov for nye frivillige. Har du lyst til å bidra kan du gjerne ta kontakt på familiehjelperen@fransiskus.no. For spørsmål ring koordinator i avdeling Frivillighet på telefon 94 80 86 76. 

Arbeiderpartiet og SV besøkte Fransiskushjelpen!

Generalsekretær Lise Tørnby, Jon Reidar Øyan (Ap) og rådgiver Lena Jensen (Sv).

Jon Reidar Øyan (AP), representant i bystyrets helse- og sosialutvalg, og Lena Jensen (SV), politisk rådgiver for Oslos ordfører Marianne Borgen, besøkte i dag Fransiskushjelpen i våre lokaler på Tøyen. Begge formidlet at de setter stor pris på arbeidet Fransiskushjelpen gjør, både når det kommer til palliative tjenester og det etablerte frivillige arbeidet.

Både Jon Reidar Øyan og Lena Jensen har god oversikt over helse- og sosialsituasjonen i Oslo, og møtte Fransiskushjelpens generalsekretær Lise Tørnby og lege Anja Lee både for å prate om palliative tjenester, og Fransiskushjelpens arbeid i Oslo som helhet og i bydelene.

Tørnby og Lee presenterte hjemmehospiceordningen, tall fra opinionsundersøkelsen foretatt i vår, og åpnet gulvet for en liten samtale om veien videre for palliative tjenester i Oslo.

-          Vi ser en økning av mennesker som ønsker å tilbringe sin siste tid hjemme. Det å ha tid, være tilgjengelig og ha kompetanse er nøkkelkomponenter for å få til en verdig og trygg siste fase i livet hjemme. Når man er den som får besøk fremfor den som er på besøk, avslutter man tiden i omgivelser man er trygg på, blant mennesker man er trygg på. I overkant av 60 % av innbyggerne i Oslo ønsker å dø hjemme, hvis de selv kan velge, i følge vår opinionsundersøkelse.

Det ble et informativt møte, hvor alle fikk formidlet sine synspunkt og refleksjoner. I Fransiskushjelpen er vi svært takknemlig for at Jon Reidar Øyan og Lena Jensen tok seg tid i sin travle hverdag for å ha et møte med oss. Vi setter stor pris på besøket!

Espen Andreas Hasle fra KrF besøkte Fransiskushjelpen!

Espen Andreas Hasle (KrF) og generalsekretær Lise Tørnby

Fredag 12. november kom Espen Andreas Hasle fra KrF på besøk til Fransiskushjelpen. Hasle har gått fra jobben som prest til å være politiker på heltid.  Nå sitter han i helse og sosialutvalget i Oslo bystyre, og var veldig interessert i å høre mer om Fransiskushjelpens arbeid i Oslo. Hasle har tidligere uttalt at «det skal være godt å bli gammel i Norge». Det er vi helt enige i i Fransiskushjelpen.  

På møtet var også generalsekretær Lise Tørnby og lege Anja Lee, som både fortalte om Fransiskushjelpen generelt, men særlig om vårt arbeid med alvorlig syke og døende.  

– I Oslo i dag dør bare 13% av befolkningen hjemme, selv om vi vet fra opinionsundersøkelsen vi gjennomførte i vår at over 60% av Oslos innbyggere ønsker å dø hjemme hvis de selv kan velge. Det er ikke et mål at alle skal dø hjemme. Men det bør være et mål at de som ønsker det kan velge. Vi har over 40 års erfaring med hjemmedød. Forhåpentligvis får vi mange flere år fremover også, avsluttet Tørnby. 

Stort takk til Espen som tok seg tid til et møte med oss i en travel høst. 

Hassan Nawaz fra Høyre besøkte Fransiskushjelpen!

Generalsekretær Lise Tørnby og Hassan Nawaz (H)

Onsdag 10. november kom Hassan Nawaz fra Høyre på besøk til Fransiskushjelpen. Nawaz var inntil nylig leder for Oslo Unge Høyre. Nå er han nyvalgt fraksjonsleder for helse og sosialutvalget, og veldig interessert i å høre mer om Fransiskushjelpens arbeid i Oslo. Hassan Nawaz er selv oppvokst i byen, og fortalte at han allerede kjenner godt til mye av Fransiskushjelpens arbeid. - Dere er utrolig viktige bidragsytere i byen vår. Takk for innsatsen gjennom mange år! 

På møtet var også generalsekretær Lise Tørnby og lege Anja Lee, som fortalte om Fransiskushjelpen generelt, men særlig om vårt arbeid med alvorlig syke og døende. – Vi vet at kompetanse, tid og tilgjengelighet er de viktigste faktorene for at våre pasienter og pårørende skal oppleve at det er trygt å være hjemme i livets aller siste fase. Det er ikke et mål at alle skal dø hjemme. Men det bør være et mål at de som ønsker det kan velge.  

- I Fransiskushjelpen har vi over 40 års erfaring med hjemmehospice, og vi håper vi at vi kan få bidra til livsviktig hjemmetid for alvorlig syke og døende i minst 40 år til, sa Tørnby i møtet. Stort takk til Hassan som tok seg tid til et møte med Fransiskushjelpen i en travel høst. 

En tid for å minnes de døde

Lise Tørnby, generalsekretær

ALLEHELGEN: Alle opplever å miste noen de elsker i løpet av livet. Men fortellingene og minnene om de døde lever videre så lenge vi lager rom der de kan deles.

«Sorgarbeid handler om å rekonstruere en verden av mening, etter at grunnene er rent ut under våre føtter» (Robert A. Neimeyer).

Nå er det tid for allehelgen, og vi skal minnes alle dem vi har mistet. Å miste en man er glad i er noe av det vanskeligste vi som mennesker opplever. Selv om noen dør fortsetter det emosjonelle båndet til den man stod nær. Å bearbeide sorgen handler ikke om å bryte bånd, men om å omforme dem. Fortellingen om et menneske avsluttes ikke når mennesket dør. Fortellingen fortsetter i ny form ved at vi snakker om den som er død.

Fortellingene vekkes særlig til live under allehelgen. Denne dagen er viktig. Den lyser opp i høstmørket og hjelper oss å minnes våre døde. Vi gjør det ved å tenne lys på gravplasser, snakke med venner og familie om den som er død, ved å delta i minnemarkeringer eller på allehelgensgudstjenester.

Døden under pandemien

Under koronapandemien stoppet samfunnet opp, og med det også mye av sorgstøttearbeidet i Norge. Mange som mistet sine kjære i denne tiden fikk med det en stor tilleggsbelastning. Noen fikk ikke fikk tatt farvel fordi de satt i karantene eller var syke. Andre fikk ikke tatt farvel på grunn av besøksrestriksjoner på institusjoner. For noen var det innreiserestriksjoner som satte en stopper for et siste farvel. I Fransiskushjelpen opplevde vi samtidig en kraftig pågang til vårt sorgstøttetilbud. I over 30 år har vi drevet sorggrupper basert på likepersonsprinsippet. Sørgende møtes i grupper ledet av frivillige som selv har opplevd tap. Gruppene er sammensatt etter alder på den som sørger, type tap og relasjon til den man har mistet. Det hjelper å snakke med noen som har gått gjennom noe lignende som en selv. På et tidspunkt hadde vi over 70 personer på venteliste. Med strenge restriksjoner og forbud mot å møtes fysisk i grupper, etablerte vi etter hvert digitale sorggrupper.

“I møte med døden møter man også seg selv”

Det å snakke med andre som har opplevd samme tap gjør godt også når møtet skjer digitalt. Tilbakemeldingene fra deltakerne var at det føltes overraskende nært, selv om man ikke var fysisk sammen.

Snakke om døden

Å dele fortellinger om sorgen og om den som er død med andre mennesker er helt avgjørende for å bearbeide sorg. Ved å snakke sammen forteller vi oss frem til en slags mening i det håpløse, og vi minnes den døde sammen. For at vi lettere skal klare å leve videre med sorgen, må vi sette ord på opplevelsen, og etter hvert ta den inn som en del av livet. For i møtet med døden møter man også seg selv og sitt eget liv. Det skjer både i fysiske og i digitale sorggrupper. Det skjer på gravplasser og på minnesmarkeringer. Og denne første allehelgen etter korona skjer det endelig også ansikt til ansikt, når sorggruppene våre samles for sin årlige minnesmarkering og lystenning. Alle opplever å miste noen de elsker i løpet av livet. Men fortellingene og minnene om de døde lever videre så lenge vi lager rom der de kan deles.

Innlegget ble trykket i Vårt Land 06.11.2021

Henning Herrestad er gjenvalgt som frivilligrepresentant i styret

---

Kort og godt om Henning:

Snart 60 år, gift med Ina. Bor på Ljan. Tre døtre, to svigersønner og tre barnebarn.

God til: Å trekke ut essensen av det jeg leser eller hører, og reformulere det i skrift eller tale.

Dårlig til: Å være oppmerksom og gi komplimenter.

Redd for: Konflikter. 

Blir inspirert av: Andre mennesker - enten de er Frans av Assisi eller deltakere i sorggruppen.

Klarer meg ikke uten: Nattesøvn.

Leser: Jeg leser mer faglitteratur enn skjønnlitteratur. Min lesegruppe leser om tankene og teoriene bak gestaltterapi.

Ser på: Jeg ser mest nyheter på TV, og av og til en serie som har fått gode anmeldelser. Min mor var bibliotekar og leste alle anmeldelser, men hadde ikke tid til å lese eller se det som var anmeldt. Jeg har arvet litt av dette. 

Henning Herrestad er nylig gjenvalgt som frivilligrepresentant i Fransiskushjelpens styre. Han har vært i Fransiskushjelpen i 13 år, både som ansatt og frivillig. Nå går han inn i sin andre periode som styremedlem. Bli bedre kjent med Henning her!

Gratulerer som gjenvalgt styrerepresentant for de frivillige, Henning! Hvordan kom du inn i Fransiskushjelpen? 

Takk! Jeg har vært i Fransiskushjelpen siden 2008. Da ble jeg spurt om å lage et veiledningsprogram for de frivillige i Sorgtjenesten. Jeg ba derfor om å få delta i en sorggruppe, og ble invitert som medleder i en gruppe for yngre etterlatte etter selvmord. Etter noen møter sa lederen takk for seg, og overlot gruppeledelsen til meg. Jeg har ledet denne gruppen som frivillig siden den gang! 

Sammen med Olav Neset, som også var frivillig, laget jeg et veiledningsprogram for de frivillige i Sorgtjenesten.

Jeg har også jobbet i Fransiskushjelpen. Jeg søkte og fikk stillingen som koordinator for Sorgtjenesten i 2009, og satt i denne stillingen til 2014. 

Kan du si noen ord om å være frivillig i Fransiskushjelpen? 

Å være frivillig i Fransiskushjelpen er en gave. På hvert eneste møte i sorggruppen er jeg et vitne til levd liv. Det ryster meg og rører meg sterkere enn romaner og tv-serier. 

Hva gjør du når du ikke er frivillig i Fransiskushjelpen? 

Jeg jobber som leder for en gruppe spesialrådgivere i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i helseregion øst (RVTS Øst). Vi forsøker å forbedre de psykososiale beredskapen ved kriser og katastrofer, å bedre forebyggingen av radikalisering og voldelig terrorisme, og å bedre kommunenes arbeid med å avverge vold og seksuelle overgrep. Det går knapt en dag der vi ikke blir minnet om behovene for dette. 

På fritiden har jeg alltid vært veldig engasjert i frivillig arbeid. Nå har jeg også fått tre barnebarn, og jeg graver fram historien om min fargerike oldemor. Hun leder blant annet en teosofisk utbrytergruppe. 

Hvorfor ville du stille som styremedlem?

Fransiskushjelpen er inne i en stor omstilling med ny ledelse, ny strategi, nye økonomiske muligheter og mange forventninger. Det tas mange beslutninger som vil avgjøre hvordan det vil oppleves å være frivillig de neste årene. Jeg er glad for å få lov å gi innspill til dette. Det har vært gjort godt arbeid av både ansatte og frivillige i alle år i Fransiskushjelpen, og selv om ting alltid kan bli bedre, må vi også bevare alt det som har vært bra.

Hva mener du er Fransiskushjelpens største potensiale? 

Fransiskushjelpen har klart å være en liten, ubyråkratisk organisasjon der det å gjøre godt arbeid alltid har vært første prioritet.

.. og hva er vår største utfordring?

Samfunnet er i stadig endring, og som liten organisasjon er Fransiskushjelpen også sårbar. Om vi taper neste anbudsrunde i kommunen, kan det meste av grunnlaget for Pleietjenesten forsvinne. Dette har vi alltid visst. Og vi må bare fortsette å finne nisjer der det er behov for nye tjenester. Men akkurat nå er situasjonen tryggere enn på lenge. 

---

Jeg synes det er lett å føle tilhørighet til Frans av Assisi

Olav Neset (72) har vært frivillig i Fransiskushjelpen i over 15 år. Olav er frivillig i Sorgtjenesten, og har ledet mange sorggrupper gjennom årene i Fransiskushjelpen.

 – Jeg husker ikke nøyaktig når jeg begynte lenger, men jeg har vært her veldig lenge. Det er lærerikt, og det føles meningsfullt å kunne møte de som har lidd store tap. Jeg husker fortsatt min første sorggruppe i Fransiskushjelpen. Siden den gang har det vært mange.

Frans av Assisi er viktig for meg

- Frans av Assisi er viktig for meg, både personlig og i mitt virke som frivillig. Jeg synes det er lett å føle tilhørighet til Frans. Han var opptatt av å kunne hjelpe mennesker som har det vanskelig, og det er jeg også. Jeg har tenkt mye på historien om da Frans så på Kristus-krusifikset i San Damiano-kirken og fikk beskjeden: - Frans, du skal bygge opp min kirke.

Først stjal han tøy fra sin fars butikk som han solgte og deretter kjøpte sten for. Han skulle bygge denne kirken. Men så skjønte han hva det egentlig handlet om. Å bygge Guds kirke handler om å være der for de svakeste. Det å tørre å være nær noen som sliter.

Jeg liker godt holdningen Frans hadde overfor de spedalske. Han synes først det var svært vanskelig å forholde seg til, det var jo også farlig og man kunne bli smittet. Først gav Frans derfor almisser via mellommenn. Deretter skjønte han at «dette som du avskyr skal bli din største glede». Så da han siden red forbi de spedalske, hoppet han av hesten, kysset en av dem og gav mannen kappen sin.

Å gå nær det man synes er ubehagelig

Det beskriver et vendepunkt for Frans, og jeg tror det handler om å tørre å gå nær det man synes er ubehagelig å forholde seg til. Jeg tenker ofte på denne fortellingen. Vi skal omfavne de tankene vi avskyr, og møte og stå i det vanskelige. Dette sammenfaller godt med arbeidet mitt i Sorgtjenesten. De fleste synes det er vanskelig å ha tunge tanker. Men jeg tror at når disse vanskelige tankene får et rom inni oss, så faller man mer til ro. Det er sunt å omfavne det vi sliter med, og til stor hjelp for mange. Alle de tingene man er bekymret for i dag og i morgen og dagen etter- man bør ta det inn og la det være der. Så opplever man kanskje også at bekymringene blir mindre, og at man får mer ro i seg. Da må man ha noen rundt seg som orker å stå i de tankene sammen med deg. Det er dette det å være frivillig i Sorgtjenesten handler om for meg.

Jeg bruker Frans av Assisi både i mitt eget liv og som frivillig. For meg handler ikke frivilligheten om hvilken formell kompetanse man har, men om det å klare å være et medmenneske, og å stå sammen med de som lider. Det er jeg glad Fransiskushjelpen gir meg muligheten til.  

Sykepleie på hjul søker en fleksibel ekstravakt!

Om Sykepleie på hjul: 

Sykepleie på hjul er en del av Fransiskushjelpen. Vi er et lavterskel sykepleietilbud til mennesker i Oslos rus- og prostitusjonsmiljø. Arbeidet foregår fra en bobil bemannet med to sykepleiere. Målet er å hjelpe pasienter i målgruppen som av ulike grunner ikke kan, ønsker, greier eller har rett til å benytte seg av andre helsetiltak. Vi ønsker å bidra til økt egenomsorg og økt kunnskap om helsefremming og forebygging. Vi jobber ut ifra skadereduksjonsmodellen og tilbyr alt av rent brukerutstyr. Vi foretar helsevurderinger, gir helseveiledning, utfører sårstell, gir opplæring i bruk av- og utdeling av Nyxoid nesespray, tester for- og skriver ut behandling av Hepatitt C i samarbeid med lege, og vi videreformidler kontakt med andre helseinstanser der det er nødvendig. Som ekstravakt vil du bli en del av teamet som bemanner bilen, og jobbe både med ansatte og frivillige sykepleiere. Vi er alltid to på jobb.

Arbeidsoppgaver: 

·        Oppsøkende sykepleie fra vår bobil på hverdager fra kl 08.30-16.00 eller fra 16.00-22.30

·        Sårstell, helsevurderinger, utdeling av brukerutstyr, veiledning, samtaler, videreformidling til andre helseinstanser mm

Krav til stillingen:

·        Offentlig godkjent sykepleier

·        Førerkort kl B

·        Det forutsettes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag

Ønskede kvalifikasjoner:

·        Trygg, fleksibel, tålmodig og løsningsorientert

·        Varm og empatisk med gode kommunikasjonsferdigheter

·        Erfaring fra arbeid med pasientgruppen

·        Personlig egnethet vektlegges

Vi tilbyr:

·        Spennende og varierende arbeidsdag sammen med kunnskapsrike og omsorgsfulle kolleger og frivillige

·        Gode muligheter for fagutvikling

·        Arbeid i en tverrfaglig og dynamisk organisasjon i utvikling

·        Lønn etter avtale

Kortfattet søknad og CV med nåværende stillingsprosent sendes så snart som mulig til mgreve@fransiskus.no

Vi søker prosjektkoordinator!

Er du samfunnsengasjert, strukturert og opptatt av viktigheten av frivillig arbeid- da er dette kanskje jobben for deg!

Fransiskushjelpen er en ideell, diakonal stiftelse. Vi har vært i drift i over 60 år, og har lang erfaring i å drive frivillige tjenester for mennesker i sårbare situasjoner.

Vi søker nå en prosjektkoordinator som vil få ansvar for å etablere et frivillig besøkstilbud til hjemmeboende med stort omsorgsbehov, slik at eldre pårørende kan få avlastning. Tilbudet vil inngå som en del av Fransiskushjelpens besøkstjeneste, i avdeling Frivillighet. Å bruke organisasjonens eksisterende kompetanse på frivillighet på nye måter er en viktig del av stillingens målsetting.

Stillingen er en 100% prosjektstilling i ett år, med mulighet for forlengelse. Arbeidstid er primært på dagtid, men noe kveldsarbeid må påregnes.

Arbeidsoppgaver:

• Bygge opp og drifte et frivillig besøkstilbud for hjemmeboende med stort omsorgsbehov, slik at eldre pårørende kan få avlastning

• Rekruttere frivillige og sørge for god opplæring og oppfølging av disse

• Rekruttere aktuelle mottakere av tjenesten i målgruppen

• Jobbe for at pilotprosjektet blir en del av vår faste besøkstjeneste på sikt

• Samarbeide med aktuelle interne og eksterne ressurser

• Rapportere på statistikk og fremgang i prosjektet til leder for frivillighet

• Bidra til å gjøre tilbudet kjent

Ønskede kvalifikasjoner:

• Høgskoleutdanning, gjerne innen fagområder som helsefag, pedagogikk, samfunnsfag eller frivillig arbeid

• Erfaring med prosjektledelse og/ eller organisering av frivillig arbeid er en fordel

• Personlig egnethet og engasjement vil bli spesielt vektlagt

Vi søker en prosjektkoordinator som:

• Har god gjennomføringsevne og tenker helhetlig og strukturert

• Er engasjert, glad i mennesker og har godt humør

• Det forutsettes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag

Vi tilbyr:

• En spennende jobb i en organisasjon i utvikling

• Meningsfullt arbeid med hyggelige og kompetente kolleger

• Dynamisk og godt arbeidsmiljø

• Veiledning

• Medlemskap i KLP

• Lønn etter avtale

Se utlysningen og søk på stillingen her.

Vi søker helsefagarbeider!

I Fransiskushjelpen ønsker vi å gi pasienter og pårørende trygghet og støtte for å bidra til økt hjemmetid med god livskvalitet, og å bidra til at flere kan dø i eget hjem. Vil du være med på laget? Søk jobb hos oss!

Vi søker en nattvakt i 42% fast stilling.  42% tilsvarer 6 netter à 9 timer hver måned + 1 time betalt reisevei. Det er arbeid 4. helg.  

Arbeidsoppgaver:

Nattevakten jobber hjemme hos alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase. Å være tilstede og bistå pasienter og pårørende gjennom natten vil bli din viktigste arbeidsoppgave. Vi har pasienter i hele Oslo, og du vil være tilstede hos én pasient gjennom hele natten.  

• Trygge alvorlig syk pasient og pårørende som befinner seg i eget hjem

• Bistå med samtaler og tilstedeværelse etter behov

• Kontakte vår vakthavende sykepleier eller hjemmesykepleien etter behov

Vi søker:

• En offentlig godkjent helsefagarbeider, gjerne med erfaring fra palliasjon eller kreftomsorg

• Som er glad i å jobbe selvstendig

• Som er varm, nær og tilstede

• Som liker å jobbe natt

• Det forutsettes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag

Vi tilbyr:

• Meningsfullt arbeid i en spennende organisasjon med et aktivt fagmiljø

• Veiledning og internundervisning

• Medlemskap i KLP

• Lønn etter avtale

Se utlysning og søk på stillingen her!

Fransiskushjelpen får prosjektmidler fra Helsedirektoratet

Fransiskushjelpen har fått midler fra Helsedirektoratet til et prosjekt hvor frivillige skal avlaste pårørende. Prosjektet har oppstart høsten 2021, og målet er å gi støtte til eldre pårørende av hjemmeboende med stort omsorgsbehov. - Prosjektet ligger tett opp mot tjenester vi allerede yter i Fransiskushjelpen, og vi ser frem til å bruke kompetansen vår på frivillighet til å nå enda flere som trenger det, sier leder for Frivillighet, Mariell Jansen. 

Prosjektet vil strekke seg over et år, og målet er å ta vare på de som tar vare på sine nærmeste i hjemmet. Den frivillige skal være en person som erstatter den pårørende, f.eks. ved å være til stede, være en samtaleparter og skape trygghet. I tiden besøksvennen er tilstede, kan den pårørende ta vare på seg selv. Fransiskushjelpens erfaringer fra pårørendearbeid i hjemmehospicetjenesten og besøkstjenesten vil være sentralt i arbeidet med å utvikle et besøkstilbud for målgruppen.

 - I Fransiskushjelpen har vi blant annet frivillige besøksvenner hos ensomme eldre, vi har frivillige som går inn hos alvorlig syke for å skape trygghet og tilstedeværelse, og vi har frivillige som hjelper til med barna i familier der en av omsorgspersonene er alvorlig syk. Nå kan vi utvikle frivilligheten ytterligere ved å tilby avlastning for eldre pårørende hvor partner bor hjemme og har et stort omsorgsbehov.

Det er viktig for pårørende med avlastning og egentid når man står i krevende omsorgssituasjoner i eget hjem, sier Jansen.

Prosjektet er allerede i oppstart. Mariell Jansen er prosjektleder, og jobber nå på å få på plass en koordinator for prosjektet. Deretter skal frivillige rekrutteres og målgruppen nås. – Vi håper å få på plass rundt 25 frivillige til prosjektet, og at de første frivillige skal kunne være klare til hjemmebesøk i løpet av høsten, forteller hun.

- Erfaringene fra dette pilotprosjektet vil kunne brukes til å gjøre nødvendige justeringer eller endringer i tjenestetilbudet basert på de faktiske behovene til pårørende der ute. Målgruppen eldre pårørende til hjemmeboende med stort omsorgsbehov sammenfaller svært godt med vårt øvrige tjenestetilbud, og vil derfor bidra til at vi kan tilby et enda mer helhetlig og differansiert tilbud til eldre hjemmeboende og deres pårørende i Oslo, avslutter Mariell Jansen.

Hvordan har det vært for alvorlig syke og døende under pandemien? - Panelsamtale på Arendalsuka

Fra venstre: Lise Tørnby, Bjarne Håkon Hanssen og Astrid Rønsen

Årlig dør det rundt 40 000 mennesker i landet vårt. Hvordan har det vært for alvorlig syke og døende under pandemien? Hva har pandemien lært oss om helsetjenestens begrensninger for døende og familiene deres? Spørsmålene ble satt på dagsorden av Hospiceforum under Arendalsuka, og panelsamtalen med en rekke deltakere ble ledet av Bjarne Håkon Hanssen. 

– I Fransiskushjelpen så vi en kraftig økning i henvendelser koronaåret 2020, og vi hadde over 60% flere hjemmedød enn året før, sa generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby. Hun mener økningen skyldes både besøksrestriksjoner på sykehus og sykehjem, og at alvorlig syke og døende var redde for å bli smittet av korona. – Vi er glade for at vi kunne bidra til viktig hjemmetid i livets siste fase for så mange i året som gikk. 

Panelet var enige om at fremtiden bør gi muligheter for større valgfrihet på hvor man vil dø, for alle.

Dette bekrefter også opinionsundersøkelsen bestilt av Fransiskushjelpen våren 2021. I undersøkelsen svarte 53% at de ønsker å dø hjemme, hvis de ble alvorlig syke og selv kunne velge. I dag dør bare 13% i eget hjem.  

Panelsamtalen kan sees her.

Vi skal alle dø en dag- og folk flest vil dø hjemme

Lise, Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen

Anja Lee, tilsynslege i Fransiskushjelpen og overlege ved OUS

Våren 2021 fikk vi for første gang tall på hvor nordmenn ønsker å dø, hvis man blir alvorlig syk og kan velge selv. Undersøkelsen viste at 53 prosent av den norske befolkningen ønsker hjemmedød. Kun 16 prosent ønsker å dø på sykehus, mens 5 prosent vil dø på sykehjem. Tallene viser også at Oslos befolkning er mer positive til hjemmedød enn resten av landet. I Oslo ønsker hele 62 prosent å dø hjemme, mens kun 2 prosent ønsker å dø på sykehjem.

Tallene gir mening for oss i Fransiskushjelpen. De siste årene har vi erfart en kraftig økning i etterspørselen etter vår hjemmehospicetjeneste. Under koronapandemien forsterket dette seg ytterligere. Fra 2019 til 2020 hadde vi en økning på hele 60 prosent i antall hjemmedød. Aldri før har så mange alvorlig syke og døende i Oslo fått mulighet til å dø hjemme som i fjor.

De fleste opplever hjemmet som den beste rammen for privatliv, integritet og normalitet. Men å være hjemme når du er alvorlig syk og snart skal dø, er ingen enkel sak. Tett oppfølging av kompetent fagpersonell, tid til å ta de vanskelige samtalene og tilgjengelighet 24/7 er avgjørende for å skape den nødvendige tryggheten hjemme.

I Fransiskushjelpen samarbeider vi tett med både spesialist- og primærhelsetjenesten i Oslo kommune for å kunne tilby helhetlig ivaretakelse av pasienter og pårørende. Omsorg for pårørende er viktig dersom alvorlig syke skal få mulighet til å dø hjemme. En av dem sier det slik i vår årlige pårørendeundersøkelse fra 2020: «Det var viktig for meg at dere var så tilgjengelige. Det var ingen forskjell på om klokka var 16 eller om det var onsdag eller søndag. Dere hjalp meg med det som måtte være og var ikke bundet til faste avtaler eller tidsklemma».

Samarbeidet mellom ideell sektor og det offentlige har gitt gode resultater i Oslo. Sammen tilbyr vi palliative tjenester for mennesker i livets siste fase, med avansert lindrende behandling, pleie og omsorg i hjemmet.

Som brobygger mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten i Oslo har Fransiskushjelpen også innblikk i forhold som begrenser likeverdige tjenester for byens befolkning. Selv om ferske tall bekrefter at folk flest ønsker å være hjemme når livet går mot slutten, ser vi at det er store forskjeller mellom Oslos bydeler. Å være hjemme når livet går mot slutten er ønskelig for folk flest, men ikke mulig for alle.

Opinionsundersøkelsen og våre erfaringer bør få betydning når våre politikere skal ta beslutninger og fordele ressurser til lindrende behandling og omsorg – for alle.

Dette innlegget ble trykket i Dagsavisen 16.08.2021

Ledig plass i sorggruppe for etterlatte etter selvmord

– Nå har vi ledige plasser i sorggruppe for etterlatte etter selvmord. Det kan hjelpe å snakke med noen som har opplevd samme type sorg, og som kanskje sitter med spørsmål og tanker det er fint å dele med andre som befinner seg i en lignende situasjon, sier Marianne Sandsdalen, fagansvarlig på Sorg i Fransiskushjelpen.

Interesserte kan kontakte Fransiskushjelpen på sorg@fransiskus.no. 

Sorg rammer alle 

Alle mister noen de er glad i i løpet av livet. Sorg kan føre til alvorlige senvirkninger dersom en ikke får bearbeidet følelser, tanker og reaksjoner som følger sorgen. Marianne Sandsdalen forteller: - Våre sorggrupper driftes etter likepersonsprinsippet, og mange av de frivillige som leder gruppene har selv opplevd å miste noen. Det er viktig å møte noen som viser omsorg, og som kan forstå noe av det man går gjennom. Derfor har vi egne grupper for etterlatte etter selvmord.  

Mange kjenner til tilbudet 

Sandsdalen utdyper: - Mange kjenner til tilbudet vårt og ønsker å gå i sorggruppe hos Fransiskushjelpen. For øyeblikket har vi 28 grupper gående, der alle er inndelt etter alder, type tap og relasjon til avdøde. Slik skal man kunne møte mennesker i samme livsfase og samme situasjon som seg selv. Vi har for eksempel egne grupper for etterlatte som har mistet et barn, etterlatte som har mistet partner og etterlatte etter rusrelatert død. Vi mener det å møte noen som har gått gjennom det samme er et godt utgangspunkt for å bearbeide sorgen.  

I flere av gruppene er det venteliste for å få plass, men gruppene for etterlatte etter selvmord har nå ledige plasser.

Også generalsekretær i Fransiskushjelpen, Lise Tørnby, har tro på metoden. – Vi er glade for at folk tar sorgen på alvor og ber om hjelp. Våre frivillige sorggruppeledere gjør en uvurderlig jobb. Vi vet at mange opplever at de får god hjelp til å bearbeide sorgen sin hos oss.  

Etterlatte etter selvmord 

Selv om mange har møttes digitalt det siste året, har ikke sorggruppene har ikke kunnet møtes fysisk på lenge grunnet korona. Nå settes de fysiske møtene snart i gang igjen.

Fransiskushjelpen har egne grupper for etterlatte etter selvmord, og disse er det nå ledige plasser. Gruppene foregår i Oslo, og møtes noen timer hver tredje uke.

Ønsker du å gå i sorggruppe hos oss? Ta kontakt på sorg@fransiskus.no.